Roverudbroen under Rustad nordre

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Roverudbroen
Roverudbrua under Rustad nordre kart 1913.jpg
Beliggenheten til Roverudbroen på østsiden av Glomma. På kartet ses også plassene Rydningen, Vildmyren, Delerud og garden n. Raustad i Vinger kommune. Kommunegrensa mellom Vinger og Brandval er avmerket. Statens kartverk (1913)
Alt. navn: Roverudbrua, Brua, Bruajordet, Rustad-Eie
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 1
Bnr: 4
Type: Nedlagt husmannsplass

Roverudbroen er en nedlagt husmannsplass under Rustad nordre i tidligere Vinger kommune og var en av de to eldste plassene under garden.

Den første vi vet om på Roverudbroen er Pär (Peder) Olsson født omkring 1703 i Bohuslän, Sverige. Peder var gift med Tore Hansdatter født 1705 på Malmer i Eidskog.

De hadde barna Berte født 1735, Erik i 1738, Marte i 1742 og Ole (1748 – 1762). Datteren Marte og svigersønnen Knut Andersen født 1730 fra Skyberg i Brandval ble boende på plassen etter Peder Olssons død i 1769 uten at eieren Ole Torkildsen Rustad hadde godkjent det. De hadde heller ikke betalt pålagte avgifter, og Knut Andersen ble stevnet i 1769. Et forlik mellom partene endte med at Knut skulle forlate plassen innen faredag 1771, og familien flyttet så til Olsrud under Stomperud i Sør-Odal. Her på Roverudbroen fikk de barna Anders i 1764, Ole (1766 – 1768) og Ole i 1770. Etter flyttingen fikk de Brede i 1775.

Etter at flere brukere hadde vært på Roverudbroen i årene 1770 – 1800, kom Hågen Amundsen født 1758 på Skalfuruberget Mellem og Marte Olsdatter født 1766 fra Håkanstun i Eidskog hit og var her ved folketellingen 1801. Begge døde på Roverudbroen som føderådsfolk, han i 1843 og hun i 1844. Hågen og Marte hadde to barn, Marie født 1796 og Ole i 1803. Marie Hågensdatter giftet seg 1826 med Johannes Olsen født 1803 fra Punnerud, og de fire barna, Marte, Ole, Olia og Hågen, var alle født på Roverudbroen i årene 1826 til 1836.

Familien flyttet siden til Furderudbråten i Brandval, og det ble igjen nye brukere på Roverudbroen, Hans Nilsen (1813 –1882) fra Vestby i Brandval og kona Anne Maria Olsdatter Kirnuinen (1812 – 1884) fra Masterud. Anne Maria og Hans hadde barna Nils født 1833, Martin i 1836, Ole i 1839, Hans i 1842, Jon i 1844, Gunerius i 1847, Anne Bertea i 1851, Olia i 1855 og Johan i 1858. De seks yngste var født her på Roverudbroen.

Ved folketellingen 1865 kunne husmann med jord, Hans Nilsen, så 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn og 3 tønner havre, sette 4 tønner poteter og fø 4 kyr, 6 sauer og 2 svin.

Dette året bor det hele seksten personer i to husholdninger på Roverudbroen. I tillegg til Hans, Marie og de åtte barna, bor familien til eldstesønnen Nils her med kona Olia Amundsdatter Ampiainen (1831 – 1887) fra Torp under Berger østre i Brandval. De har fire barn: Hans Karelius født 1857, Anne Marie i 1859, Ole i 1861, Hilda Olava i 1864 samt en uekte datter Andrine Sofie 15 år. To av Nils brødre, Hans og Ole hjelper til økonomisk og er sysselsatt som henholdsvis skredder og tømmerhogger.

Olia og Nils fikk flere barn i årene som fulgte: Albert i 1868, Thomasine i 1871 og Tea Otilie i 1876. I 1875 er det to plasser på Roverudbroen, både Hans og Nils har hver sin. Til sammen har far og sønn dette året sådd 3 skjepper bygg, ¾ tønne blandkorn, 3½ tønner havre, satt 5 tønner poteter og før 4 kyr, 1 kalv og 11 sauer.

Nils ble enkemann 1887 og giftet seg tre år senere med Olea Olsdatter født 1851 fra Brandval og fikk tre barn med henne: Oline i 1890, Petter i 1892 og Emil i 1894. Nils døde samme året som Emil ble født, og ved folketellingen 1900 er Olea alene på Roverudbroen med de tre mindreårige barna. I tellingen er hun titulert "Pladsbrugerske m J, væverske, Understøttes af fattigvæsenet". Olia og barna emigrerte siden til USA, og ved tellingene i 1910 og 1920 er plassen ubebodd.

Th. Baståsen fikk skjøte på eiendommen i 1940 og og står fortsatt som eier ti år senere: Matrikkelutkastet av 1950:

4 Roverudbroen 0 mark 29 øre Th. Baståsen

Fra Kjell Grøndahls notater:

Tømmerkjøring på vinterstid.
Foto: Narve Skarpmoen (tidsperiode 1900 - 1930).

Roverudbroen ble lagt ned rundt 1910, og de siste som bodde her var etterkommerne til Nils Hansen Brua.

17. april 1940 ble huset til Julie Dal fra Jammerdal som lå på denne eiendommen, brent ned av tyskerne under slaget på Rustad.

Jeg husker fra 1930/40 årene at det sto en låve øst for Roverudbrua, nær jernbanen og på sydsiden av delbekken mellom Brandval og Vinger. Der, lengst nord på Rustad, var det den gangen også en jernbaneovergang som om vinteren ble mye brukt ved nedkjøring med hest og geitdoning av tømmer fra Rustadskogen og delvis fra Brøderudskogen.

Jordet vest for nåværende RV 3 mot Glomma, kalt Bruajordet, ble i årene mellom 1940 og 1960 brukt som tømmeropplegg for måling og merking og videre tørk av tømmeret før det, etter at isen var gått, ble tippet ut i Glomma for fløting ned til Fetsund lenser hvor det ble sortert på grunnlag av merkingen og sendt videre til forskjellige mottakere. Stedet ble også brukt til utslåing direkte fra tømmerbiler som kom fra Finnskogen.

Dette arealet er i dag (2017) benyttet til boligtomter. Her lå også i 1940/50 årene Sverre Johnsruds bilverksted.

Martin Helgeneset fra Brandval var eier av arealene i mine guttedager. På den tiden var også arealene mellom RV 3 og jernbanen, nord for bnr. 7 skogkledd, og jeg husker vi hadde en åpen fotballøkke der i skogen. Plassen som ble kalt Roverudbroen, lå nok lengst nord på denne skogteigen. Dette var også den nordre del av Vinger kommune. På nordsiden av bekken lå Brandval kommune og Roverud gård, og senere Brødrene Eens ferdighusfabrikk og nå i 2017 en fabrikk for stålkonstruksjoner.

Se også

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.24527° N 12.04418° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Roverudbroen_under_Rustad_nordre&oldid=2536940»