Bonsted

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bonsted
Bonsted 1884.jpg
Småbruket Bonsted avmerket på kart fra 1884. Kartverkets historiske arkiv.
Alt. navn: Bomsted
Først nevnt: 1794
Utskilt: 1922
Sokn: Brandval
Fylke: Innlandet (tidl. Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Bnr: 116/8 m fl.
Type: Eiendom (tidl. husmannsplass)

Bonsted er en tidligere husmannsplass under garden Roverud på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Lepengen skolekrets, senere Brøderud skolekrets

Plassen lå sør for Roverudåa og vest for Søndre Tronbøl og dagens fotballbane, og den skal ha blitt ryddet før 1800. Plassen er ikke avmerket på kart fra tidlig 1800-tall men skal være bebodd ved tellingen 1801 og kirkebøkene knytter folk til plassen alt på 1790-tallet.

Jacob Andersen (Bomsted i tellingen) bor som husmann med jord under Roverud ved tellingen 1801, og da på plassen Bonsted. Han opplyses å være 44 år, gift med Kari Hansdatter 39 år og har barna Hans 4 år og Jacob 2 år. I kirkebøkene er Jacob født 1796, en første Hans i 1799 som bare ble 20 uker gammel, og en neste Hans født høsten 1800. Etter dette skulle Jacob være 5 år og Hans 1 år i 1801. I tillegg fikk Jacob og Kari datteren Olea i 1794, 1 måned før de giftet seg.

Olea finnes ikke i tellingen 1801 i sognet. I 1865 finner vi henne som enke og føderådskone på Leiråsen i Vinger. Jacob oppgis å være svensk enkemann og maler (mer sannsynlig møller som malte korn) da han giftet seg i 1794 med Kari fra Lunder. Hans døde allerede i 1804 vel 3 år gammel. På våren dør mora Kari, 42 år gammel, og samme høst dør faren Jacob 40 år. Sønnen Jacob har fortsatt adresse Roverud når han blir konfirmert i 1813.

Arne Hansen, født 1794 og Lisbet Olsdatter, født 1793 kom fra plassen Roverudbrua en gang like før 1827. Når sønnen Arne blir født 20. mai 1827, er Bonsted boplass, og det er også hjemsted når datteren Maren blir født 1830 og Hans i 1833. De hadde med seg fire barn: Ole født 1815, Anne i 1819, Inger i 1821 og Olea i 1824.

Anne melder flytting i 1836. Eldste broren Ole gifter seg i 1836 med gardmannsdatter Eli Olsdatter, født 1812 fra Lundhaug. De bor på Bonsted når de samme høst får Olea, men melder flytting i 1837. I 1839 melder resten av familien flytting: Arne, Lisbet, samt barna Inger, Olea, Arne, Maren og Hans.

Festeseddel til familien Christoffer Olsen fra 1845. Panteregisteret.

Christoffer Olsen, født 1818 på naboplassen Nordre Stenerud giftet seg i 1838 med husmannsdatter Thore Olsdatter, født 1817 fra Østre Løvberget. De bodde på Stenerud da datteren Thea ble født tidligere på året, men senere i 1838 får Christopher, Thore og Thea festeseddel på Bonsted. Her kom Ole i 1840, Thorvald i 1842 og Olivia i 1844. Fra den tid ble plassen i familiens eie selv om skylddeling skjedde langt senere.

Christoffer bor på plassen som husmann med jord i 1865. Han er 49 år, kona Thore Olsdatter 50 år, og sammen med dem bor seks barn: Ole 26 år og sersjant, Thorvald 24 år, Olivia 21 år, Karelius 19 år, Hanna 13 år og Albertha 9 år. De fikk til sammen 11 barn. I 1865 hadde Bonsted 1 hest og plassen fødde 3 kuer, 6 sauer og 2 griser, og sådde 1/4 tønne rug, 1/8 tn. bygg, 1 tn. blandkorn, 3 tn. havre og satte 4,5 tønner poteter. Med andre ord en nokså stor drift.

Christoffer og Thore driver også plassen i 1875 og fødde nå 3 kuer, 5 sauer og 1 gris, og sådde 1/8 tønne rug, 1/8 tn. bygg, 3/8 tn. blandkorn, 3 tn. havre og satte 4 tønner poteter.  Thorvald, Karelius og Albertha bor hjemme, og Thores datterdatter, Karen Hansdatter, født 1866 i Orkdal er i husholdningen. I 1883 reiser Albertha til USA med Clinton som reisemål. I 1880 er Håkon Olsen, født 1844, ført opp som selveier. Han var gift med datteren Olivia.

Karelius Kristoffersen, født 1846, er den som overtar plassen. I 1891 er han gift med Karen Martinsdatter, født 1857 fra Grue, og de bor sammen med fire barn: Karl født i 1880, Ments i 1882, Ole i 1884 og Karstein i 1886.  Torvald, bror til Karelius og foreldrene bor også på plassen. Emil kom i 1891, Paulov i 1893 og Tora i 1895. Karelius oppgis å være husmann med jord i 1900, bestemor Thore er enke og har føderåd, og onkelen Thorvald bor også på plassen. En sønn, Ments dro i 1905 til Minnesota i USA.

Karen Martinsdatter er enke og plassbrukerske i 1910 og bor sammen med seks av barna: Ole, Karsten, Emil, Paulov, Tora og Ingeborg som var født i desember 1900. I 1920 er det kun Karen og sønnen Karsten i denne husholdningen, men som i 1910 har broren Karl også tilhold på eiendommen. Karl, født 1880 og jernbanemann, og kona Olivia, født 1879, fikk Ingrid i 1905 og Karelius i 1908. De fikk etter hvert utskilt Østre Bonsted.

Bonsted ble skylddelt og utskilt fra Roverud gard først i 1922, og med skjøte til Karsten Bonsted året etter på en eiendom på 25 øre. Den ble senere oppdelt i flere tomter samtidig som det opprinnelige bruksnummeret gikk til Severin Løvenskjold, senere Leif Ryen.

9 Bonsted 0 mark 01 øre   Severin Løvenskiold

Se også

Kilder og litteratur

Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene: