Sælid, Jesen og Valeim (Vang gnr. 20)

Sælid, Jesen og Valeim
Sælid. Foto: Ole Tobias Olsen
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	20
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten her er ikke en ferdig gjennomarbeidet gardshistorie, men kun et forarbeid/en råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Sælid, Jesen og Valeim er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Sælidvegen har navn etter garden.

Opplysninger om Fredriksberg som eies av Sælid er beskrevet i Vangsboka bind 3, s. 514. Du finner også opplysningene her

Beskrivelse av "Sælidgodset"

Sælid som beskrives her består av mange eiendommer som ble en eiendomsenhet på 1800-tallet. Det gis her innledningsvis en kort beskrivelse av når disse kom inn under «Sælidgodset»

Østre og Vestre Sælid. Østre og Vestre Sælid var nok opprinnelig en gard, men ble tidlig delt, og er nevnt med to oppsittere ved betaling av Gjengjerd i 1528. Under vestre Sælid lå slåttelandet Sælidsveen som ble solgt unna i 1861. Jorda på vestre Sælid ble slått sammen med østre Sælids jord i 1840. Den nåværende eierfamilien kom til Sælid i 1798 da Gulbrand Pedersen fra Nedre/Vestre Skjeset kjøpte Østre Sælid.

Valum (1pnr.177) ble kjøpt i 1832. Selger var Mikkel Jensen. På gården finnes flere husmannsplasser,Wahlumsgjærdingen, Benterud, Valumsbakken og Lille Wahl. Walumshagen?

Gjæsen (lpnr .175) kjøpte Ole Sæhlie i 1847 av Niels Nielsen Jesen. Av husmannsplasser under Gjæsen kjenner vi navnet på en, Gjæsenstuen. Jorda på Gjæsen ble lagt under jorda på østre Sælid.

«Chefsgaarden Eigner» (lpnr.251) ble forpagtet av Ole Sæhlie fra og ned 1859. Men de gamle militærgårdene ble solgt, og i 1870 gikk Eigner på aukjson. Andreas Sæhlie, som forpaktet jorda på Eigner, fikk tilslag på kjøpet. Under Eigner lå flere husmannsplasser, Eignerstuent Eignereie, Jahren og Eignerødegården. Jorda på Eigner ble også lagt under Sælid.

Fredriksberg Eier av Sælid, Ole Gudbrandsen Sæli, kjøpte Fredriksberg i 1808 og eiendommen har senere fulgt Sælid. Den har også samme gardsnr 20, bnr 1. Eiendommen ligger nord-øst i kommunen og grenser til Vang allmenning. Garden som var en nybyggerplass på allmenningen fra 1700-tallet er beskrevet i Vangsboka bind 3 sammen med de andre eiendommene i det området og du kan lese det her

Overnevnte garder, med unntak av Fredriksberg, ligger inntil Sælid og er nå sammenføyd med hovedbølet. Fredriksberg ligger nord-øst i Øståsen og grenser til Vang almenning. Fredriksberg er omtalt i bygdeboka bind 3 side 514.

Andre garder som var eid av Sælid i kortere tid:

Fokhol i Stange ble kjøpt av A.Sæhlie og M. Tokstad på konkursauksjon i 1868. De solgte gården igjen i 1874 etter å ha oppdyrket og dreneret en myrstrekning.

Åker ble kjøpt av Andreas Sæhlie da svigermoren, enkefru Wilhelmine Todderud, døde i 1890. Datteren Ingeborg Wilhelma Christiane og svigersønnen Vollert Hille overtok Åker i 1894.

Aas og Berg (lpnr. 202-203) kjøpte Ole Sæhlie av Jens Christophersen i 18461 og fra 1849 har Ole og senere Andreas Sæhlie forpagtet bort gården. Se digital bygdebok Ås og Berg. Senere solgt til Alfred Sæhlie.

Østre Skjeset ble kjøpt på auksjon i 1890. Alfred Sæhlie, barn av Andreas Sæhlies sønn Ola, kjøpte gårdene Østre Skjeset og Aas og Berg i 1922.Se digital bygdebok Østre Skjeset

Om man kan si at disse eiendommer som i dag utgjør Sælid gård ikke i vanlig forstand er gammelt «jordegods» så består eiendommen av gamle enkelteiendommer og representerer således gammel kulturjord, men det har ikke på noen av disse bodd samme slekt i lengere tid. Det er først med Gulbrand Pedersen at grunnlaget legges som slektsgård. Det er fremdeles hans slekt som sitter med eiendommene, som begynte med kjøpet av østre Sælid i 1798.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Sælid har en vakker og dominerende beliggenhet med utsikt sydover mot Åkersvika og Stangelandet, deler av Hamar vest og nordover er det utsikt mot deler av Furnes og oppover mot Høsbjørkampen. Eiendommen grenser i syd mot Åker gård, i øst mot Finsal og Tronhus, i vest mot nordstranda, i nord følger den ellers den gamle kongsveg.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Sælid, Jesen og Valum:

20. Sæli med Gjæsen og Valum. Udt. sæ2£í. jæ`sen. va`£ómm. 1) Seline HC. Selinn 1578. Selinn, Sellinn 1593. Sellin 1604. 1/1, 1/1. Selli, Sellind 1669. Sæli vestre og østre 1723. 2) i Gæsini RB. 236. Giesenn 1578. Gießenn 1604.1/4. Jeßen 1669. Jæssen 1723. 3) a Vardæimi DN. IV 118, 1318 a Vardheime DN. V 209, 1375 a Vardeimi RB. 236. Vardheim (Akk.) RB. 274. Paa Gaarden stod i MA. en Kirke, hvorfor den i DN. III 204(1346) kaldes Kirkiu-Vardæimr. ― Wardine 1520. Wardeym (lille) HC. Wardum 1578. Waardum 1604.1/2. Wallumb 1669. Wallum med Sveen Engeslet 1723. 1) Selin, sms. med vin. 1ste Led vistnok Trænavnet selja. Findes ogsaa paa adskillige andre Steder, tildels i Nutidsformen Sæle (Varteig, Ø. Slidre, Henning Sogn i Sparbuen, Egge). 2) Gæsin, sms. af Fuglenavnet gás og vin. Findes ikke ellers. 3) Varðeimr, sms. med heimr. Som 1ste Led maa man snarest tænke sig varða f., Varselsvarde, eller vǫrðr m., Vagt, Vagtmand. Navnet gjenfindes i Eidsvold (Bd. II S. 377).

Sevald Skaare skriver:

Den sterke samling av kultpregede navn knyttet til store gårdsbruk gir et godt grunnlag for rekonstruksjon av de sentrale juridiske og geistlige knutepunkter i jernalderen.

Det gamle navn Sælid, Selin, er sammensatt av trenavnet selje og med vin på samme måte som Gjæsen, Gæsin er sammensatt av fuglenavnet gås og vin. Gårdsnavnet Valum, Vardeimr er sammensatt med heimr, første ledd er muligens varda, varselsvarde eller vordr, vakt eller vaktmann.

Etter Rygh skrev man Selinn i 1578 og 1593, Sellin i 1604, hvor begge garder var fullgarder. Selli, Sellind 1669, Sæli vestre og østre 1723,

Gjæsen ble skrevet Giesenn 1578, Giefsen 1604 ¼ gård, Jefsen 1669 og Jæssen 1723.

Av disse gardene er Valum nevnt allerede i 1318, a Vardheime 1375. På gården stod i mellomalderen en kirke hvorfor den i 1346 kalles Kirku-Vardaimr. D.N. III 204. I 1520 skrev mann Wardine, Wardum i 1578, Waardum 1604 ½ gard, Wallumb 1669 og Wallum med Sveen engeslet 1723.

Gardshistorie

Video

TV- Øst og Per-Øivind Sandberg har laget en videopresentasjon som beskriver gårdens historie og situasjon idag. Kari Bay Haugen er med som intervjuer.

Storgårder i Innlandet - Sælid (YouTube).

Gravfunn

Det er på Sælid 2 gravfunn fra eldre og yngre jernalder. Fra eldre jernalder er funnet 2 spydspisser av jern, en skjoldbule og et jernbeslag til skjold. Fra yngre jernalder er funnet økseblad av jern og en spydspiss, stykke av vevskje, 3 tveeggede sverd, eneggede, skjoldbule, økseblad, slangeformet beslag, stykke avresp?, 2 knivblad, 4 pilspisser, 2 klingestykker av tveegget sverd og et sigdblad. Alle de her nevnte funn er av jern, dessuten er fra yngre jernalder funnet en oval bronsespenne. Fra jernaldere er det funnet 1 flintspydspiss.

Gardshistorie for Vestre og Østre Sælid

Vang historielag har satt opp skilt ved Sælid som er gjengitt nedenfor. Her fremgår også mange artikler i årboka med stoff om eiendommen.

Sælid gård Sted/Eier: Sælid v. Astrid H. Hermansen Skiltplassering: I innkjøringa Gården har sin historie fra elder jernalder (ca. 500 f.Kr. – 500 e.Kr) I 1723 ble Sælid delt i 2, til østre og vestre Sælid. Maleri. P.Meidell. 1860. Landskap, Vang. Sælid gård, i forgrunnen Gjæsen gård, underlagt Sælid i 1847. Lengst til høyre teglverk som tilhørte Sæli (Domkirkeodden). Luftfoto 1949 (Domkirkeodden). I 1840 ble de 2 gårdene igjen forent, og flere gårder ble kjøpt opp: I 1832 – Valum, i 1847 – Jesen, i 1870 – Ener. Gården hadde brenneridrift fra 1822 til 1954. På 1860 – tallet var brenneriet ett av landets største. I 1918 ble det produsert 200 000 liter sprit her. Det ble også drevet destillasjon. Fra 1860 – åra var det gartneridrift. Veksthusene, som hadde vedfyring, rommet var i tillegg til grønnsakproduksjon, både palmer, mange kaktusarter og vindruer. Gartneriet var i drift til 1950. Da Vangs Sparebank ble opprettet i 1853, var de første ekspedisjonslokalene her på gården. I aprildagene 1940 oppholdt kongefamilien seg her en kort periode. Les mer om Sælid gård i Minner ifrå Vang 1991 s.12, s.17 og s.19 1992 s.11 og s.27 1993 s.40 og s.56 1998 s.22 1999 s.16 2003 s.19 2006 s.70 og s.102 2009 s.62 2010 s.81

Vestre Sælid Vestre Sælid blir første gang nevnt i 1528.

1616

I 1616 var det Edvin Løren i Høland som betalte for bygselen,

1661 – 1676

i årene 1661-76 var det Hans Eidareng fra Askim som svarte bygselen. Etter at Hans var død ble Sælid solgt av arvingen Maren Iversdatter og Iver Hansen m.fl.

1689

Etter at Hans var død ble Sælid solgt av arvingen Maren Iversdatter og Iver Hansen m.fl. til Sebjørn Toresen, Moen i Eidsberg ved skjøte av 16. januar tgl. 20. oktober 1689, (med sin far Trugeli Toresens samtykke)

1716

Tore Trugesen på Finnestad i Eidsberg arvet 14/9 1716 bl. Sælid vestre etter bestemoren Åsta Andersdatter.

1722

Ved skjøte av 2/4 1720, tgl. 4/11 1722, solgte han gårdparten til sin mosters mann Willum Størchersen på Sletner i Eidsberg gift med Ragnhild Sebjørnsdatter. Den 26/10 1722 fikk Willum av sin far overdratt resten av eiendommen 7 ½ lpd. 4 ½ bm. i gården.

Ved de tider ble Slaatsveen som tilhørte prestebolet brukt under gården. Denne skyldte ½ dr., senere ble skylden satt til 4 sk. Sveen ble fortsatt brukt under gården i 1723 og 1802. Samme år ble gården jordavgifttakst satt til 1950 rdr. I 1838 ble skylden satt til 9 dr. 1 ort og 4 skl. Etter denne tid er den slått sammen med Sælid østre.

1727

Lars Størchersen

Den 24/3 1727 fikk Willums bror, Lars, overdratt 7 ½ lpd. 4 ½ bm. i vestre Sælid, Denne overdragelse ble tinglyst samme dag. Ved et jordskifte 29/6 1728, avsto Toer Sebjørnsen Østereng i Eidsberg en fordring bl.a. 4 lpd. 1 2/7 bm. i Sælid til Torgaut Gundersen Laangnes i Eidsberg

1728

Torgaut Gundersen Laangnes i Eidsberg, gift med Margrethe Willumsdatter.

1741

I 1741 tilhørte gården Lars Sletner, gift med Rangdie Eriksdatter. Før Lars Sletner døde, hadde han og Torgaut bortaakordert gården til den forrige oppsitters sønn Nils Larsen som igjen avstod kjøpet til stedfaren, Mikkel Pedersen som ble selveier i 1745. Det var skifte etter Lars Nilsen 29/11 1741. Løsøret verdsatt til 133 ½ dr. Til arvingene ble det 38 ½ rdr.

Lars var gift med Kari Olsdatter (Dørum)?. Hun giftet seg med neste bruker.

Barn:

1. Inger gift med Kristoffer Halvorsen Ingelsrud
2. Berte gift med Ole Hermandsen Kjøs
3. Nils født 1718
4. Ole født 1723, i 1746-6 eier av Valum

Døtrene fikk 30 rdr. da de giftet seg. Verge Kristoffer Olsen Dørum.

1744/45

Mikkel Pedersen ble gift med enken Kari Sæli. Ved skjøte av 23/11 1744 tgl. 13/7 1745, mot 280 rdr. til Ragndi Eriksdatter Sletner og Torgaut Gundersen Langnes i Eidsberg. 15/6 s.å. år fikk han bygselseddel på Sæli engeslett. Mikkel solgte gården i 1764. Under Mikkels tid var det en sak på tinget 25/9 1751, i det Johannes Pedersen hadde anmeldt til fogden Peder Næs, for på gården Sæli i Vang å ha nedsatt seg med handling imot Christiania bys privilegier. Dommen gikk ut på at tiltalte for sine forseelser bør betale i bøter til fogden 30 rdr. pluss omkostninger. Peder som hadde fått losji på gården fra mars samme år og hadde derfra solgt noe «ringe bondekram» da adskillige gav ham kommisjon å hente en annen ting for seg. Tidligere hadde han vært i generalmajor Reichaus tjeneste.

1764 - 1766

Hans Lemmich Juell

Gift med Anna Larsen, regimentskvartermester, fikk skjøte 17/4 tgl. 17/7 1764 for 1300 rdr. I handelen fulgte bl.a. med en fiskevad og en åfløy. 9/7 s.å. fikk Juell bygselbrev på Sælisveen. Gården ble samtidig pantsatt for 900 rdr. Juell hadde gården i 2 år, senere kjøpte han Hubred store.

1766

Jens Guldbrandsen Holset

Født 1744, døde 1810.

Fikk skjøte 14/4 1766 tgl. 18/3 1767 for 1450 rdr. I handelen fulgte det bl.a. med kveggrinner og en kakkelovn. Tgl. 6/7 s.å. fikk Jens bygselseddel på Sælisveen.

Jens var gift med Anna Engebretsdatter som kom fra stedfaren på Tronhus. Etter Anna var det skifte 14/1 1783. Gården ble da satt til inntekt for 1000 rdr. Jens hevdet at han hadde gitt for meget for gården, men han hadde vært forlegen for gårdsbruk. Han hadde senere følt tapet over handelen da gården var ringe og ubetydelig, han hadde hvert år gått til alters. Løsøre ble satt 179 ½ rdr. Anna Engebretsdatter var søster Torkel Snarud., datter til Eli Nyhus som senere kom til Tronhus.

Barn:

1. Engebret født 1773
2. Berte født 1770
3. Gunvord født 1774

Deres bestefar var Nils Andersen Tronhus. Av sølv var det 1 støp og 2 skjeer. Til arvingene ble det 376 rdr.

Jens giftet seg 2. gang med Marte Evensdatter født 1757 og hadde følgende barn med henne:

1. Gulbrand født 1797
2. Even født 1800

Disse var alle søskenbarn med Knut O. Stor Gålås, Mikkel Johansen Oe og Lars Larsen Holset.

Det kunne kanskje ikke være så dårlig med Jens allikevel som han hadde sagt ved skifte etter sin første kone for i 1776 kjøpte han Sælid østre, men må ha kvittet seg med den kort etter. I 1789 ble han betegnet edruelig og arbeidsom. 3. juli 1777 søker han fogden om å bli fritatt for så vel leie som fri skyss da han «har mistet trende Hæste siden sist afvigte November Maaned, af den saakaldede Hæste-kopper, og mente jeg nu at samme syke skulde overgaaen:

Var jeg nødsaget at kiøbe Hæster i stden for De jeg havde mistet,

Var jeg saa uheldig og traf En der var befengt med den saakaldede Skabbe-syke, som skal være enda meere Smidsom og verre at Curere En Hæste-kopperne, og samme har nu befengt mine øvrige Hæste, saa nær som Tvende, som jeg meener Ennu skal være Frie».

Et fogdbrev datert 9/2 1788 sier at postmester Wessel har antatt Jens Guldbrandsen Sæhlie og den annen beboer sergiant Amundsen til postførere.

Om oversvømmelsene i 1789 utaler nevden, denne gård har 55 mål aker og 32 mål eng, 3 hester, 15 kuer, en beholdning på 30 tonn korn, ingen adgang til nydyrkning. Brukeren Jens Guldbrandsen Sæhlie 47 år, edruelig og arbeidsom har hustru og 4 barn og 2 tjenere. Mjøsen hadde flommet over 3 mål aker, 9 mål eng og tatt med seg 8 ørtlaug skigard. Skaden satt til 44 rdr. som brukeren selv tror å kunne greie.

Guldbrand Jensen født 1797.

Fikk bygselseddel på Sælisveen 30/9 tgl. 15/12 1811. Til moren skulle han årlig levere 30 lpd. Høi så lenge hun levet. Sælid vestre tok han over i 1823 da moren og stedfaren fikk føderåd etter kontrakt 3/9 tgl. 3/10 1823. I 1840 solgte Gulbrand Sælid vestre og kjøpte igjen Imerslund østre.

1840

Ole Guldbrandsen Sæhlie østre

Fikk skjøte på Sælid vestre 21/3 tgl. 3/4 1840 for 2500 spdr. og før nevnte føderåd på vestre Sælid. Nå var grunnlaget lagt for å bygge opp og arrondere en av bygda vakreste og største eiendommer.

Videre historie er skrevet etter østre Sælid

Østre Sælid

Østre Sælid blir første gang nevnt i 1528. I 1577 hørte gården til Hammergodset. Ved et makeskifte i 1649 kom gården i statholderen Hannibal Sehesteds eie.

Senere lå gården under Storhamar til accessor Grøbech solgte Sælid østre til oberst Jørgen Otto Brochenhus på Åker ved skjøte av 8. januar tgl. 13.juli 1717. Enken Magda Magdalena solgte gården i 1733 til Monseur Påsche Jensen Kiær ved skjøte av 29/10 1733, tgl 8. november 1734 for 450 rdr.. 2 år senere var gården igjen solgt.

Østre Sælid var fullgard i 1577. Skylden var på 3 hd. I 1723 ble skyldenforeslått redusert til 4 sk. I 1802 ble gårdens jordavgifttakst satt til 1600 rdr. I 1813 ble Friederichsberg brukt under gården, skyld 2 ½ sk. I 1886 ble skylden satt samlet for eiendommene Sælid østre, vestre, Gjæsen og Valum satt til 60 mark 1 øre.

1736

Michel Olsen Tomten fikk skjøte 10/4 1836 på Østre Sælid, tgl 10/7 s.å. for 500 rd. For at handelen kunne komme istand, måtte han låne 400 rd. Etter Michel var det skifte 26/2 1740. Gården ble satt i 500 rdr. og løsøre for 92 ½ rdr. Til arvingene ble det 130 rdr.

Michel var gift med Åse Amundsdatter Skattum, antagelig 2.gang gift med neste bruker.

Barn:

1. Ole født 1737
2. Michel «  1740

1753 - 1776

Anders Pedersen, antagelig gift med enken, solgte Sælid til regimentfeltskjærer Joachim Ditlev Weyhe ved skjøte 27/3 1753 for 620 rdr.

Weyhe var gift med Marthe Dorthe Lund. Som “avdanket feltskjær” solgte han gården til Jens Guldbrandsen på Sælid vestre

1776

Jens Guldbrandsen fikk skjøte 13/4 tgl. 6/7 1776 for 900 rdr. og føderåd som bl.a. omfattet gardens fiskeri på stranden høst og vår.

1782 – 1786

Etter 6 år solgte Jens gården til Thore Haagensen Lindholt for 1000 rdr.

1786 – 1798

Thore solgte gården til sersjant Tomas Amundsen som fikk skjøte 13/4 tgl. 3/78 1786 for 1028 rdr. og det før nevnte føderåd. I 1788 ble Tomas ansatt som postfører. Han var gift med Eli Nilsdatter. I 1789 ble Tomas betegnet som edruelig og arbeidsom.

1798

Han solgte gården i 1798 til Gulbrand Pedersen: Nu ser man at eiendomsprisene stiger. Prisen var denne gang 1600 rdr.. Skjøtet er datert 16/3 1798. Føderådet til enken fru Weyhe, etter kontrakt 17/3 1795 måtte han overta. Hans hustru Anne Olsdatter fra Brårud i Stange døde i 1813.

Ved skifte 17. mars bød Guldbrand for å holde løsøret samlet 300 rdr. for det. Friedrichberg ble taksert til 166 ½ rdr. 16 skl., Sælid østre 544 rdr. 1 ort 8 skill. Barna fikk 500 rdr.

Barn:

1. Marie født 1798 gift med Lars Johannes Dalseng
2. Ole ” 1799 som senere overtok gården
3. Pernille « 1800
4. Kari « 1803
5. Gunvor « 1805

Verge ved skiftet var mosters mann Ole Hermandsen Thorbjørnsrud, Romedal.

1829

Ole Guldbrandsen

Fikk skjøte på Sælid østre og Fredriksberg 17/3 tgl. 4/4 1829 for 800 spd. og føderåd til faren. De 800 spd. skulle deles likt mellom Oles 4 søstre. Brukeren skulle sette den nyreiste stuebygning i antagelig og brukbar stann, først de værelser i bygningen som føderådsmannen skulle ha til rådighet.

Ole var gift med Ingeborg Pedersdatter Skappel. Etter hennes død ble det skifte den 3.mars 1841. Her ble Sælid østre taksert 1500 spdr. Sælid vestre, kjøpt året før, til 1400 spdr. og Valum til 1300 spdr. løsøret ble satt til 110 spdr. Til arvingene ble det 3900 spdr.

Det var 2 barn:

1. Andraes født 1831 senere bruker
2. Johanne «  1834.

Ingeborg var søster til Hans Skappel. Ole ble 2. gang gift med Berthe Hansdatter Vien fra Helgøya.

1840 Opprinnelige Sælid blir samlet

Ole Guldbrandsen Sælid kjøpte Vestre Sælid i 1840, se foran. Den opprinnelige Sælideiendommen ble da samlet.

1845

Andreas Olsen Sæhlie

Fikk skjøte på Sælid østre, vestre, Gjæsen og Valum av skyld 31 dr 48 skl, samt Ås nedre og Berg av skyld 6 dr 4 skl., en andel i teglverket på Disen vestre etter kontrakt av 30/8 tgl. 1/10 1845. Til jorden fulgte besetning, innbo m.m. Til sammen ble taksten 30 000 spdr. Enken skulle ha føderåd til en verdi av 1500 spdr. Kjøpesummen for den faste eiendommen ble beregnet til 20 000 spdr. Videre omfattet boet andel i Ådals Brug 10 000 spdr., Vangs bryggeri 3000 spdr., i disen teglverk 1000 spdr. 3 gårder i Hamar 10 500 spdr., abdel i dampskipet Vår m.m. 1864.

Andreas Sæhlie var gift med Christiane Benedicte Todderud, datter av dr. Barthold Todderud på Åker.

Skatter for Andres Sæhlie for 1880

Vi hitsetter en regning til brukseier A. Sæhlie over kommuneskatter for året 1889. (Dette gir en interessant oversikt over skattesystemet og akiviteten på eiendommen på den tiden)

Fattigskatt for 1880	Kr.	559,40
Skoleskatt 1880	«	540,05
Brandkontingent, av Sælid	«	50,07
« Ener	«	5,70
« Smeby	«	7,43
« Sleperud	«	1,48
« Åsvestad	«	3,69
« Berg	«	1,60
Vinverdiskatt Sælid	«	6,40
« Ås og Berg	«	1,07
« Ener	«	1,40
« Sleperud	«	0,47
Tiende Fredriksberg	«	0,80
Hamarskatt «	«	8,99
Skovleie vinteren 79 av 50 lass ved	«	3,33
Gebyr for branntakst på Ener 25/6.1880	«	3,40
TILSAMMEN	Kr.	1175,29

Betalt 4. september 1880. A. Imerslund

Skolepenger for Sælid som er betalt samme dag, gir et godt billede av den omfattende virksomhet.

Utligningen ser slik ut:

Brukseier A. Sæhlie og frue	Kr.	1,20
Datter Ingeborg	«	0,60
Kontorist A. Vang	«	0,60
Destillatør R. Larsen	«	1,20
Destillatør O. Snarud	«	0,60
Jomfru Kristiane Kristoffersen	«	0,60
Tjenestepike Pernille Hansdatter	«	0,60
« Agnethe Andersdatter	«	0,60
« Lovise Andersdatter	«	0,60
« Marthe Olsdatter	«	0,60
« Karen Andersdatter	«	0,60
Budeie Ole Olsen og kone	«	1,20
Bødker Nikolai Sørensen	«	0,60
Tjenestegutt Anders Kristiansen	«	0,60
« Ole Hansen	«	0,60
Dagleier Lars Kristiansen og kone	«	1,20
« Peder Hansen	«	0,60
« Ole Hansen	«	0,60
« Jens Pedersen og kone	«	1,20
« Erik Mikkelsen	«	0,60
« Kristian Kristiansen	«	0,60
« Hans Olsen Enkerud	«	0,60
« Emil Andersen	«	0,60
« Andreas Olsen	«	0,60
« Mikkel Mikkelsen og kone	«	1,20
« Hans Olsen og kone	«	1,20
Stallkar Johannes Mikkelsen	«	0,60
Brenneriarbeider Ole Jensen og kone	«	1,20
Husmann Nils Nilsen og kone	«	1,20
Husmannssønn Kristian Nilsen	«	0,60
Husmann Anders Andersen og kone	«	1,20
Husmannssønn Andreas Andersen	«	0,60
Husmann Mikkel Mikkel Andersen og kone	«	1,20
« Anders Olsen og kone	«	1,20
« Ole Børresen og kone	«	1,20
Husmann og smed Lars Jørgensen og kone	«	1,20
Smeddreng Andreas Hansen	«	0,60
Husmann Kristian Andersen og kone	«	1,20
Husmannssønn Andreas Kristiansen	«	0,60
Husmann Johan Olsen og kone	«	1,20
« Ole Knudsen Enerødegården og kone	”	1,20
” Ole Jensen Burulberget og kone	«	1,20

Andreas Sæhlie døde i 1896. Enka hans, Christiane Benedicte, eide gården Sæhlie til sin død i 1929. De 3 ugifte døtrene Ragnhild, Borgild og Sigrid overtok gården etter mora, Sigrid eide den til sin død i 1953. Niesen Astrid Holm, datter av Christiane Sæhlie og Birger Eriksen, overtok gården sammen med sin mann Gustav Holm. Sønnen deres, Svein Holm, overtok i 1964 og drev gården til sin død i 1987. Idag (1992) er det enken etter han, Kirsten Holm, som driver gården.

Gardshistorien for de tillagte eiendommer

Valum

Vang historielag har satt opp et skilt her på bakgrunn av utgravinger i 19992-1993.

Sted/&eier: Hedmark Fylkes vegvesen Skiltplassering: Ved Lerhusvegen I forbindelse med Åker-prosjektet ble det utgravinger i 1992-93 avdekket 3 store hustomter etter langhus her i tillegg til ildsteder og kokegroper. Det ble også funnet frø av bygg, havre og rug, samt beinrester etter mange slags husdyr. Den ene av 5 kirker i Ridabu sogn sto her. Gården er nevnt første gang i et diplom fra 1318. Opprinnelig navn må ha vært Vardeimr, av varda (varselvarde) eller vordr (vaktpost) og heimr (heim). Det er svært sjelden å grave opp et gardstun i en tidsperiode fra slutten av 1800-tallet og bakover til ca. år 400. Les mer om Valum i Minner ifrå Vang 1992 s.16 1995 s.42 1998 s.22 1999 s.16

Av gardene som er tillagt Sælie er Valum den eldste og er nevnt allerede i 1318, a Vardheime 1375. På gården stod i mellomalderen en kirke hvorfor den i 1346 kalles Kirku-Vardaimr. D.N. III 204. I 1520 skrev mann Wardine, Wardum i 1578, Waardum 1604 ½ gard, Wallumb 1669 og Wallum med Sveen engeslet 1723.

1318

I året 1318 nevnes Valum første gang da det bodde en Steiner der.

1350

Omkring 1350 levde en Jon Vardeimr, gift med Anbjørg Kittilsdatter også kalt Anbjørg i Pausen, etter den gård hun eide og bodde på i Oslo. De eide også en gårdpart i Nitteberg i Skedsmo. De her nevnte eiendommer gav de til Helligånds Alter i Oslo. Videre ga Jon 12 øresbol i Gjæsen til bispestolen i Oslo. Anbjørg i Pausen hadde en bror sira Ulve Kittilsen som senere nøt inntekten av Helligåndsalterets eiendommer i 2 år.

Sigurdr var bygselmann i eira Ulve hr. Vinaldr Henrichsons tid. I den nevntes tid måtte han føre bygselen til Oslo. Da hr. Vinaldr fikk godset later det til at Sigurdr nektet å føre skylden til Oslo lenger. I hvert fall lot hr. Vinaldr sira Ulve sette opp et vidnesbyrdom hvordan forholdet hadde vært tidligere. Dette ble skrevet 4/3 1375 i Hallvardskirken. Etter sira Ulve fikk hans bror, senere erkebiskop Vinaldr Henrichson inntekten av godset.

1396

I 1396 lå gården under Campanistra præbinde i Oslo

1595

I 1595 tilhørte 15 lpd. Rugmel Oslo domkapitels kommune.

1616

I 1616 lå gården under skolens gods i Oslo. I 1647 lå 3 sk. i gården under skolens gods, men rektor i Christiania nøt inntekten av ¾ i9 Valum.

1649

Ved et makeskifte i 1649 kom de 3 sk. i Hannibal Sehesteds eie. Senere fulgte gården Storhamar til accessor Grønbech solgte Valum til selveierbruk i 1724.

1724

Valum blir selveierbruk

1832

Valum kjøpes av Sælid

Fra 1832 har Valum ligget under Sælid.

Valum var halvgård i 1577. I 1647 skyldte gården 15 lpd. Rugmel og 3 sk. I 1661 – 1723 ble Sveen engeslett som skyldte ½ dr. Til prestebolet brukt under gården. I 1723 ble skylden foreslått forhøyet med 3 sk. I 1802 ble jordavgifttaksten satt til 1050 dr. Fra 1838 var skylden 7 dr. 4 ort og 10 skl. I 1896 ble skylden slått sammen med skylden for de andre Sælidgårder og Gjæsen.

Gjæsen

1396

Gjæsen er nevnt første gang i 1396. Jon Valum hadde da gitt 12 øresbol i Gjæsen til biskopstolen i Oslo.

1577

I 1577 var 6 lpd rugmel i gården Hammergods under kronen.

1647 - 1649

I 1647-49 lå 1 hd. i gården under Christiania lagstols gods. Ved et makeskifte i 1649 kom både de 6 lpd. Rugmel og den ene hud i statholderen Hannibal Sehesteds eie. Senere tilhørte den Storhamar til accessor Grønbech solgte garden i 1717

1717

Accessor Grønbech solgte garden i 1717 til oberst Brochenhus som fikk skjøte 8/7 tgl. 9/7 1717 på Gjæsen og Sælid østre. 2 år sener ble gården solgt ved auksjon 15.10.1719 til oppsitteren. Imidlertid kjøpte Brochenhaus gården igjen 1 gang til, det var i 1722, men fra 1733 var Gjæsen igjen selveierjord.

1733

Fra 1733 var Gjæsen igjen selveierjord.

I 1847 ble Gjæsen kjøpt og slått sammen med Sælid.

Skyld og eiendomshandler

Gjæsen var kvartgård. I 1647 skyldte gården 6 lpd. Rugmel og 1 hd. I 1723 ble skylden forslått redusert med 4 lpd. I 1793 ble Gjæsenhagen skyldt fra og skyldsatt for ½ sk. I 1802 ble gårdens jordavgifttakst satt til 935 rdr. I 1815 var Gjæsenhagen kjøpt tilbake og kommet under hovedbølet. Gjæsen med Gjæsenhagen og Mølstadholmen skyldte da 16 lpd. Mølstadholmen var kjøpt fra Mølstad i Furnes. I 1822 ble det makeskiftet seter med Lier uten mellomlag. 13/2 s.å. ble et jordstykke, omkring 3 mål nord eller øst for kongsvegen overdratt eieren av Tronhus, mot et annet jordstykke «Gjæsenåkeren» som lå syd eller vest for kongsvegen og like inntil Gjæsens husbygninger, på omkring 3 mål. Fra 1838 var skylden 6 dr. 4 skl.

Gjæsen ødegård var nevnt som Hammergods i 1577og som krongods i 1616.

Oppsittere Gjæsen

1612 - 1645

Alf var leilending omkring1612-45. Dette år hadde han 2 kvinner i huset.

1647 - 1663

Ole ble nevnt i skattelistene første gang i 1647. Han brukte gården til omkring 1663.

1664 - 1684

Bjørn Pålsen, født omkring 1628, blir nevnt fra 1664 – 84. Det var trolig en sønn som overtok etter ham. Ved salget i 1717 ble oppsitteren sikret fortsatt opphold på gården.

???? – 1719

Jens Bjørnsen var oppsitter i 1719 da Gjæsen ble solgt til selveierbruk ved auksjon. Jens ville ikke gi så mye som neste bruker for å få gården.

1719

Thomas Paulsen kjøpte Gjæsen ved auksjonen for 297 rdr. til Brochenhus og fikk skjøte 2/11 tgl. 4/11 1719. Thomas solgte gården igjen 4 år senere etter å ha fått «bequemmere lejlighet og brug». Så ble oberst Brochenhus eier 2. gang 20/11 1722 tgl. 2/4 1723 for samme sum 297 rdr.

1733 - 1735

Enken Berte Magdalene solgte eiendommen igjen til regimentfeltskjær Claus Cramer som fikk skjøte 14/12 1733, tgl. 27/3 1734 for 406 rdr. Cramer var gift med Johanne Marie Dou. Etter henne var det skifte 14/4 1734, det var en del sølv og et par knapper og en ring av gull. Løsøret ble tatt til inntekt for 312 ½ rdr. Jevnaker i Løten som Cramer hadde fått skjøte på i 1727ble tatt til inntekt for 310 rdr., og Gjæsen for 406 rdr. Til arvingene ble det 593 rdr.

Av barn er nevnt:

1. Johannes C. Cramer f. 1709 sersjant
2. Marthe Maria f. 1712
3. Else Kierstine f. 1719

Året etter solgte han eiendommen da han følte seg gammel og avdanket.

1735 - 1759

Organist Hermann Kristoffersen fikk skjøte 24/1 tgl. 12/7 1735 for 450 rdr og 6 rdr i kirkekjøpspenger. Hermann var gift med Inger Nilsdatter, hun hadde en bror Jens Nilsen. Hermann eide tidligere Hochset. I 1759 overlot Inger, som da var enke, gården til eldste sønn og fikk føderåd. Hun ble da betegnet som som en sykelig kone.

1759 – 1783

Kristoffer Hermandsen fikk skjøte 13/2 tgl. 13/7 1759 mot å løse ut sine medarvinger. Kristoffer var gift med Malene Hedvig Olsdatter. Etter Malene var det skifte 20/5 1783.

Det var skifte etter Hermann Kristoffersen 6/12 1754, hvor gården Gjæsen av skyld 6 lpd. Tunge for 400 rdr. «der således er arvefalden» til enken Inger Nilsdatter 3 lisp. 6 skinn for 200 rdr. Til sønnene Kristoffer, Niels, Hans og Even Hermannsønner, hver 2/3 lisp. tunge, 1 1/3 skinn for 44 rdr. 1 ort 18 2/3 skilling og til datteren Margrete Hermannsdatter 1/3 lisp. 2/3 skinn for 22 rdr. 21 skl.

Kristoffer Hermandsen utstedte en obligasjon 13. april tgl. 4/7 1774 stor 250 rdr. til klokkeren Andreas Christensen mot pant i gården Gjæsen av skyld 1 hd. 6 lisp. Denne obligasjon ble avlest 3. juli 1789.

Skifte etter Marlene slutte 20. mai 1783, tgl. 11. desember s.å. hvorved ble utlagt gården Gjæsen. Det ble satt av 230 rdr. til pantemannen, 190 rdr. til enkemannens mor Inger. Til arvingene ble det 70 rdr. Kristoffer og Marlene hadde 2 sønner, Ole som tok over etter farens død, Hermann, senere organist i Furnes, en tid eier av Mølstad Furnes, og datter Dorte giftmed Ole Olsen Frydenlund, Stange. Etter dette skifte skulle organist Ole Kristoffersen overta etter faren.

Skjøtet fra medarvingene Hermann Kristoffersen og Ole Olsen Frydenlund i Stange på vegne av sin kone Dorte utstedte skjøte den 12. desember 1788, tgl. samme dag for Gjæsen gård, skyld 1 hud, 6 lispund for 798 rdr.

1783

Ole var født i 1765, gift med Johanne Toresdatter født 1764. Deres sønn Kristian født 1799 ble senere eier.

I 1801 bodde landkremmer Jens Gjestvang, født 1770, tilleie på Gjæsen.

‘I anledning de store oversvømmelser i Mjøsa i 1789 sies: Denne gården har 32 mål aker og 48 mål eng, 3 hester, 10 kuer, en beholdning på 24 td. korn. Ingen adgang til nydyrkning. Brukeren Ole Kristoffersen, 24 år, edruelig og arbeidsom har hustru og 2 tjenere. Det oversvømmede areal var 10 mål eng og borttag av 10 ørtlaug skigjerde. «Skaden anslås til 28 rdr. som brukeren selv uten hjelp mener å greie. «Broren Hermann Gjæsen fikk tinglest kontrakt som organist i Furnes 12/12 1793. Han bodde i 1801 på Gjæsenvangen (hagen?). Han var da gift med Marte Jacobsdatter f. 1765 og hadde barna Kristoffer født 1798 og Marte født 1799.

Fogden mente ved brev av 10/2 1791at en utvidelse av antallet skyssgårde var nødvendig og han nevner der at Gjæsen skal tas med som skysstasjon.

Den 18. mars 1793, tgl. 2. juli s.å. Ole Jæsen til Ole Olsen et under gården Gjæsen liggende husvær, kalt Gjæsenhagen + 2 4 måls melinger av hagen for summen 199 rd. Ole som var gift med Lisbeth Olsdatter skulle for sine 2 kuer og 4 sauer ha fri havn høst og vår i Gjæsens havn på stranden. Bruket ble skyldsatt til ½ sk. Ole må en tid ha vært eier av Mølstad i Furnes. Da han solgte denne gård beholdt han Mølstadholmen, et slåtteland og 2 skogteiger som derved kom under Gjæsen. Til skatt for dette skulle Mølstads eier årlig ha 48 skl. I 1802 ble Gjæsenhagens jordavgifttakst satt til 25 rdr. I 1819 var stedt igjen kommet under hovedbølet.

Av bygninger var det i 1793, en stuebygning med kove dekket med spon. En låvebygning med treskerum o 1 gulv, tekket med spon. Et fehus forråtnet og gammelt. Jordvegen var 1209 alen i omkreds. Jordarten var mager og rålendt. På åkeren lot det seg gjøre å så 1 tønne korn. Plassen kunne fø 1 ku, 1 ungnøt og noen sauer.

1812/15

Johan Henrik v. Ramms enke Anna Regine, majorinne, fikk skjøte 15/4 tgl. 1/7 1815 på Gjæsen. Handelen var avgjort muntlig i 1812 mens majoren levde. Gjesenhagen fulgte med i handelen, likeså et slåtteland og 2 skogteiger som Ole hadde forbeholdt seg ved salget av Mølstad i Furnes. Kjøpesummen var 200 rdr. og føderåd. I handelen fulgte med noe løsøre.

1817 – 1819

To år senere overtok Ole Andersen Gjæsen ved skjøte 14/4 1817, men allerede 2 år senere solgte også han eiendommen. Det er sannsynligvis dennes sønn, Anders Olsen, som kjøpte Huse i 1840.

1819 – 1823

Lars Larsen kjøpte gården ved skjøte 2/8 tgl 4/8 1819 for 1800 spdr. Og før nevnte føderåd. Samme år pantsatte han gården for 1450 spdr. 3 år senere makeskiftet han sin rett til Nybuseteren mot samme rett på søndre Nyseteren og likeså Gjæsenhempa mot Gjæsenåkeren som hadde ligget under Tronhus. Koprt tid ettersolgte også han gården.

1823 – 1834

Kristian Olsen Blegen, (Fåberg) fikk skjøte 18/3 1823 for 2100 spdr og føderådet. I handelen fulgte det med bruksrett til skogteigene under Mølstad. Heller ikke han klarte seg der slik at gården året etter ble solgt ved auksjon for kreditorene 25/2 1834.

1834

Mikkel Andersen Hexvold fikk auksjonsskjøte 30/4 tgl. 3/5 1834 for 530 spdr.

1834 - 1847

Gården ble så av ham solgt samme dag til Niels Nielsen Bjørtomten skjøte 30/4 tgl. 3/5 1834 for 800 spdr.

1847

Nils solgte garden igjen i 1847 for 1700 spdr og før nevnte føderåd til Ole G.Sæhlie for 1700 spdr. og før nevnte føderåd. Heretter er denne eiendomdrevet sammen med hovedbølet Sælid.

Ener Gnr 20 bnr 3

Ener - gard kjøpt av Sælid i 1870

Per-Øivind Sandberg har i forbindelse med et stedsutviklingsprosjekt skrevet kort historie om noen "maktgårdene" på Ridabu. Dette er gjengitt nedenfor som foreløpig stoff i den digitale bygdeboka.

Ener, gnr. 20, bnr. 3 i Vang/Hamar.

Dette gårdsbruket er også en del av det gamle Åkerriket og på denne eiendommen er det registrert 8 gravrøyser, bl.a. en så seint som i 1972. Her har det vært drevet landbruk i flere tusen år. Funnet i en gravhaug på Ener er tidsbestemt til 400-tallet. Oluf Rygh er klar i sin tolkning av gårdsnavnet: Ener er treslaget som vokste på eiendommen, et usammensatt naturnavn som antyder meget høy alder. Selv om Ener trolig var ryddet i eldre jernalder, er det først i 1577 at eiendommen er nevnt i det skriftlige kildematerialet. Brukeren av Ener betalte da full skatt, men ti år seinere, dvs. i skattelistene for 1588, betales det bare halv skatt av denne eiendommen, noe som var tilfelle fram til midt på 1700-tallet. Ener har i middelalderen trolig vært en del av Vang prestebordsgods. Nevnes som prestebordgods i skattematrikkelen 1647. Den første navngitte personen som knyttes til Ener, er Erik Olsen som betalte skattene for året 1609. Eiendommen ble trolig i flere gerasjoner brukt av medlemmer av samme familie.

I 1669 nevnes at Ener-eiendommen hadde en liten hage. I en eiendomsoversikt fra 1723 beskrives Ener som «lettbrukt med god Jordart, men med skrinn Eng». Det ble opplyst på vårtinget for Vang i 1733 at bygningene på Ener var nedbrent. Ellers er det lite med informasjon jeg har funnet om gården utenom skattelistene1577-1730. Disse listene viser imidlertid at det har vært kontinuerlig drift på Ener helt siden seinmiddelalderen.

2. september 1791 ble det utgitt et reskript som omtalte opprettelsen av militære sjefsgarder i Norge. 21. juni 1792 ble det derfor gjennomført en synsforretning på Ener i Vang da det var bestemt at denne gården skulle fungere som sjefsgard og som bolig for kompanisjefen for det «Vestre Wangske Infanterie Compagnie». Det fremgår av denne synsforretningen at Ener gård da hadde felles sæter med Åker gård og at «Jahren Ødegaard og den der værende Husmannsplass» skulle følge med sjefsgarden Ener.

Ved folketellingen i 1801 residerte kaptein Von Smith på Ener hvor det for øvrig bodde 20 personer i fire husholdninger, hvorav tre husmannsplasser.

Ener gård fungert som sjefsgard i Vang prestegjeld i perioden 1792-1869. I disse årene kjenner vi meget godt til denne eiendommen. Det var nemlig hyppige offiserforflytninger i det Vestre Wangske Infanterikompaniet, og hver gang det var skifte av kompanisjef, ble det avholdt en åbotsforretning. Disse forretningene fra 1815, 1831, 1841, 1849, 1855 og 1857 inneholder god informasjon om hva som hadde skjedd av påkostninger m.m. i den tiden den avtroppende sjefen hadde hatt sin bolig og brukstid på Ener. Dersom vedkommende hadde foretatt påkostninger på eiendommen for egen regning, skulle dette refunderes ham ved fratreden. Hadde han derimot forsømt seg, måtte han betale for nødvendig vedlikehold i ettertid. Etter 1850 og fram til 1870 hadde den militære sjefen ansatt forpaktere av selve gårdsdriften på Ener. Det var også forpakter på Einer i 1815

I 1863 ble det utarbeidet ny matrikkel for Vang prestegjeld. Lnr. 251 Ener (Eigner) ble da bebodd av kaptein Meidel. Gården hadde på det tidspunkt 80 mål åker og dyrket mark + 128 mål naturlig eng. Det ble sådd 16 tønner korn og en normal avling var på 105 tønner. Av poteter ble det også satt 16 tønner med en normal avling på 150 tønner. Kapteinen hadde 2 hester på stallen, 12 kyr i fjøset og 15 får i sauefjøset. Gården hadde «skog til husbehov». Det var et gode for eiendommen at den lå ved hovedvei og bare en halv mil fra Hamar by. Ved folketellingen 1865 bodde 20 personer på Ener, men kaptein Meidel hadde da flyttet til Kristiania.

I 1859 overtok Ole Sæhlie forpaktningen av naboeiendommen Ener. Da Ole Sæhlie døde i 1864, overtok sønnen Andreas Sæhlie denne forpaktningen. Da sjefsgarden ble utlagt for salg, kjøpte Sæhlie eiendommen og fikk kongelig skjøte på Ener gård, tinglyst 20. juli 1870

ENER SOM DEL AV SÆHLID GÅRD.

Kort tid etter at Andreas Sæhlie hadde kjøpt Energården, ble utnyttelsen av eiendommen slått sammen med driften av den nye eierens øvrige eiendomsmasse som så ble en enhetlig driftsenhet nær Vang kirke.

Størsteparten av Ener-eiendommen hører fortsatt sammen med Sælid-eiendommen og eies i dag av Andreas Sæhlies etterkommere. Andreas Sæhlies enke, Christiane Sæhlie satt i uskiftet bo helt fram til sin død i 1929. Sælid og Ener m.m. ble deretter overført til Andreas og Christiane Sæhlies tre ugifte døtre Ragnhild, Borghild og Sigrid. Sigrid som levde lengst av de tre og døde i 1953, testamenterte hele eiendomsmassen til sin niese, Astrid Holm, datter av Birger Eriksen og hustru Christiane Sæhlie.

Den 20. desember 1954 ble gnr. 20, bnr. 137 Ener i Vang fradelt gnr. 20, bnr. 1 i Vang og hjemmelshaveren fru Astrid Holm solgte denne eiendommen til sin bror Andreas Eriksen.

Andreas Eriksen solgte 31. januar 1958 gnr. 20, bnr. 137 til Vang kommune for 200.000 kroner.

Kommunens kjøp i 1958 var forårsaket av de nye planene om innføring av 9-årig obligatorisk skolegang i kommunen. Her på Enerjordet var det tiltenkt plass for en ungdomsskole. Den 12. juni 1959 vedtok derfor Vang skolestyre å innføre ungdomsskolereformen i kommunen, og Vang kommunestyre sa ja til dette litt seinere på året.

Skolens første byggetrinn var fullført i 1962 og ble tatt i bruk samme høst. Nåværende navn, Ener skole, ble bestemt sommeren 1971. Skolen har blitt utvidet flere ganger, bl.a. seinest i 2005. I 1986 ble det innviet et nytt frittstående to-etasjers bygg for biblioteket og folketannrøkta i Ener-skolens umiddelbare nærhet.

Gnr. 20, bnr. 137 var en større eiendom og det var god plass til bolighus i skolens nærhet. I perioden 1960-1986 ble det derfor i kommunal regi fradelt 65 parseller, hvorav de fleste ble anvendt til boligtomter.

Beboere på eiendommene og husmannsplasser ved folketellingene i 1801 og 1865.

(Disse folketellingene, ikke minst fra 1865, viser hvilket enormt samfunn Sælid var på den tiden.)

Folketelling 1801:

Vestre Sælid

Eier/driver Jens Guldbrandsen 59 år gift 2. gang, husb.

Gift med Marte Evensdatter 44 « kone

Barn: Guldbrand 4 «

Even 1 «

Tjenestepiker: Oline Olsdatter 34 «

Inger Jensdatter 17 «

Husmann m/jord Ole Pedersen 26 år

Gift med Anna Monsdatter 44 ”

Barn: Peder 4 ”

Annas mor Kari Olsdatter 83 « enke, nyter opphold

Østre Sælid

Eier/driver Guldbrand Pedersen 32 år husb. gårdbruker

Gift med Anne Olsdatter 26 «

Barn: Ole 2 «

Mari 3 «

Pernille 1 «

Tjenere: Lars Jensen 22 «

Mari Børresdatter 18 «

Mari Eriksdatter 15 «

Husmann m/jord Erik Larsen 48 år

Gift med Kari Eriksdatter 49 «

Husmann m/jord Nils Olsen 30 år

Gift med Mari Jensdatter 33 «

Barn Inger 3 «

Olive 2 «

Leieboer Ole Halvorsen 28 år

Gift med: Marte Fredriksdatter 24 «

Barn: Halvor 4 «

Dagleiere: Kjersti Mikklsdatter 54 år

Inger Jensdatter 22 år

Leieboer Fredrica Wilhelmine

Listrud 33 år gift. Lever av sine midler

Barn: Mette Maria Listrud 9 «

Dorte Listrud 7 «

Husmor Mette Maria Frølich 76 « enke

Valum

Husbonde Peder Ellingsen 61 år gift 2. gang

Gift med Anne Olsdatter 33 «

Barn: Anders 2 «

Gunil 6 «

Anne 25 «

Marte 20 år

Anne Olsdatter  ? Annes mor.

Husmann m/jord Kristian Ellingsen 51 år

Kjersti Hågensdatter  ?

Barn Eli 6 «

Jordløs husmann Peter Larsen Blok 69 år Skredder, gift 2. gang

Gift med: Ingeborg Kristoffersd. 65 «

Barn: Lars 22 « maler

Gjæsen

Husbest. gardbr. Ole Kristoffersen 36 år

Gift med Johanne Toresdatter 37 «

Barn: Kristian 2 «

Tjenere: Simen Jørgensen 31 «

Anne Larsdatter 18 «

Husmann, jordløs Jens Thoresen 52 «

Gift med Gunor Olsdatter 54 «

Barn: Olive 8 «

Gjæsenvangen

Gårdbeboer, husfar Herman Kristoffersen 34 « organist ved Furnes anneks

Gift Marthe Jacobsdatter 36 ”

Barn Kristoffer 3 ”

Marte 2 ”

Folketelling 1865

Sælid

Den utvikling denne eiendom har hatt under dyktig ledelse avspeiles ved folketellingene i 1865 og et tiår senere. Ved tellingen i 1865 var begge Sælidgårdene med Gjesen og Valum slått sammen.

Gårdbruker, selveier

Gårdseier, husfar Andreas O. Sæhlie 34 år verkseier

Gift med Christiane Sæhlie 23 «

Barn: Ingeborg 3 «

Husholderske Kirsten Heyde 34 « ugift, fra Grue

Husbonds,karl Paul Kristiansen

Sterud 40 år fra Nes

Gift med Inge Kristiansdatter 24 «

Barn Syverine 2 «

Kontorrist Harald Pedersen 30 år ugift, fra Røros

Tjenestekarer: Anders Kristoffersen 33 år gift

Ole Knudsen 30 « gift

Gudbrand Larsen 30 « ugift

Andreas Mikkelsen 20 « ugift

Andreas Andersen 20 « ugift

Martin Mikkelsen 15 « ugift

Simen Olsen 20 « ugift

Andreas Olsen 24 « ugift, smed født på Nes

Cornelius Eisteinsen 29 « født ppå Røros

Andreas Mikkelsen 34 « blødtker

Tjenestepiker Anne Eriksdattetr 59 « pike, født i Løten

Martha Amundsd. 32 « pike, født i Løten

Helena Olsdattetr 23 « pike

Caroline Johansd. 24 « pike, født i Løten

Johanne Hermansd. 21 « pike

Agnethe Johansd. 19 « pike

Agnethe Andersd. 22 « pike

Andrine Eriksdatter 19 « pike,født i Kristiania

Maria Marthinusd. 17 «

legdslem Lars Larsen ug. 89 år f. I Nes

Ole Olsen de. 85 år f. I Vang

Kristian Olsen d. ug. 58 år f. I Vang

Føderådsenke Berte Hansdatter

Sæhlie 64 år født på Nes

Hennes døttere Johanne Olsdatter

Sæhlie 30 «

Marie Olsdatter

Sæhlie 24 «

Bertes tjenestepike Johanne Jensdatter 56 « født på Nes

Tjenestepikens dtr Johanne M. Olsdatt. 12 « flødt på Nes

Føderådsk. søster Marte Pedersdatter 89 « enke, født på Nes

Gjæsenstuen 1

Husmann m/jord Mikkel Andersen 46 år

Gift med Nikoline Mdortensd 47 « født på Nes

Barn Anton 15 «

Mikkel 12 «

Nils 12 «

Sofie 10 år

De hadde 2 kuer, 3 sauer og 1 gris

Det ble sådd: 1/8 td. bygg, 1 td. blandet

korn, 1/16 td. erter, 12 td. poteter.

Gjæsenstuen 2

Husmann m/jord Kristian Jakobsen 69 år født på Nes

Gift med Kari Simensdatter 62 «

De hadde 1 ku og sådde 1/16 td. bygg

5/16 td. blandet korn, 1/16 td. erter og

1 td.poteter.

Knausen

Husmann m/jord Lars Andersen 73 år.

Gift med Anne Eriksdatter 61 «

De hadde 1 ku, 2 sauer og sådde

1/8 td. bygg, 1 td. blandet korn, 1/8 td.

erter og satte 1 td. poteter.

Hagen

Husmann med jord Ole Ingvaldsen 63 år født i Romedal

Gift med Inge Sidmensdatter 55 «

Deres sønn Johan Olsen 33 «

Gift med Karen Pedersdatter 29 «

Deres barn Ole 9 «

Kari 4 «

Johanne 6 år

Peder 2 år

De hadde 2 kuer, 2 sauer og 1 gris.

De sådde 1/8 td rug, 1/8 td. bygg, 1 td.

Blandet korn, ¾ td havre, ¼ td poteter.

Lillehagen

Husmann m/jord Mikkel Johansen 59 år født i Løten

Gift med Karen Andersdatter 56 « født i Ringsaker

De sådde: 1/8 td. bl.korn og satte ¼ td

Poteter.

Benterud

Husmann m/jord Ole Nilsen 42 år født i Sverige, enkemann

Barn: Johannes 14 «

Mina 12 «

Nils 8 «

Husholderske Lisbeth Jensdatter 37 «  ugift

Hans svigermor Gunnor Simensdatter 65 « enke

De hadde: 1 ku, 1 sau, 1 gris. Sådde:

1/16 td. rug, ¼ td. bygg, 5/8 td bl.korn

1/16 td erter, satte 1 td poteter.

Indgjerdingen

Husmann m/jord Niels Nilsen 33 år

Gift med Agnete Pedersdatter 41 «

Barn: Eli 7 «

Kristian 4 «

Inge (dtr) 2 «

De hadde 1 ku, 3 sauer og 1 gris. Sådde:

1/8 td. bygg, 5/8 td. bl.korn, 1 ¼ td potet.

Lillesmeby

Husmann m/jord Ole Børresen 41 år

Gift med Lisbeth Larsdatter 39 «

Barn: Anne 5 «

Oline 3 «#

De hadde 1 gris og sådde 1/8 td. bygg,

7/16 td. bl.korn, 1 td. poteter.

Gjæsen

Losjerende arbeider Anders Jørgensen 53 år født i Løten

Gift med Marthe Jørgensdtr 56 « født i Stange

Barn Ole 15 «

Johanne 13 «

Kristian 11 «

Karen 6 «

Anders 3 «

Losjerende Lisbeth Nilsdatter, ug. 42 år f. I Vang

Anne Kristiansdatter 13 år hennes datter

Jens Nilsen 8 år hennes sønn

Ellers bodde det på Gjæsen 2 familier til

Losjerende Ole Larsen 54 år

Gift med Marthe Jørgensdatter 56 « født i Stange

Barn Johan 17 «

Ole 14 «

Elias 10 «

Losjerende arbeider Peder Thorgersen 37 år

Gift med Petronelle Tollefsd. 40 «

Barn Thomas 15 «

Tilla 7 «

Magnus 4 «

Paul 1 «

Fredriksberg

Husmann m/jord Ole Jensen 36 år

Gift med Inge Kristiansdatter 30 « født i Løten

Barn Jens 10 «

Ole 4 «

Olesvigermor Marthe Evensdatter 80 « født i Løten

De hadde 1 hest, 1 ku, 3 sauer, 5 gjeiter.

De sådde ½ td. bygg, 1 td. blandet korn, og satte 2 td. poteter

Sælidbakken

Husmann med jord Anders Andersen 33 år

Gift med Marthe Larsdatte 30 ”

Barn Andreas 6 ”

Johan 1 ”

De hadde 2 kuer, 3 sauer og 1 gris.

De sådde 3/8 td bygg, 1 td. Bl.korn

1/8 td. Erter og satte 1 td. Poteter.

Valum

Losjerende skredder Jens Kristoffersen 63 år

Gift med Kari Pedersdatter 51 «

Losjerende arbeider Paul Kristoffersen 74 « enkemann

Losjerende arbeider Erik Andersen 27 år murer

Gift med Else Jensdatter 29 « flødt i Stange

Barn Sofie 6 «

Andreas 4 «

Johan 2 «

Losjerende Petronelle Petersd. 46 år ugift

Barn Lovise 6 «

Losjerende arbeider Peder Olsen 64 år

Gift med Siri Johansdatter 64 «

Deres datter Berthe Pedersdatter 26 «

Hennes barn Ole 1 år.

Sælidengen

Losjerende Rikhard Larsen 30 år destillatør født i Stange

Gift med Kirsti Jensdatter 36 « født i Romedal

Barn Laura 7 «

Julie 5 «

Rikkard 3 «

Smeby

Losjerende, husmor Anne Marie Eriksen 51 år enke, født i Askim

Barn Edvard 16 « født i Kristiania

Losjerende Anders Pedersen 19 « tjenestekar, ugift

Losjerende Kristi Helgesdatter 23 « pike, ugift født i Rendalen

Losjerende arbeider Børre Olsen 38 år

Gift med Agnethe Olsdatter 38 «

Barn Lisbeth 13 «

Oline 6 «

Ole 3 «

De hadde 1 hest, 2 kuer, 1 gris

De sådde 3/16 td rug, 1 td. bygg, 3 td.

Blandet korn, ½ td. erter, 3 td. poteter

Valumsbakken

Husmann med jord Ole Kristiansen 32 år født på Nes

Barn Ole 16 «

Gudbrand 12 «

Bernt 10 «

Antonette 7 «

Sådde 3/16 td. Bygg, 3/8 td. bl.korn, 1 td. Poteter.

Jord, skog og husdyr

Husdyr

Oppgave over besetningen til forskjellige tider:

Sælid østre	hester	storfe	svin	sauer	gjeiter	diverse
1658	3	15	3	4
1669	2	16
1723	2	12		8		6 ¾ lsp ost
1841	3-4	14-15				Gjess, høns
1865	20	180	26	40
Sælid vestre
1658	3	16
1669	2	13
1723	2 + føll	12				8 lsp ost
1783	4 + føll	12
1841	3-4	14-15
Valum
1658	2	16	6	6
1669	2	14
1708	2 + føll	14	11	5
1723	2	12		4
Gjæsen
1659	2	10	5	6
1669	1	9
1723	1	7
1734	2	10	6	9

Utsæd og avling

Sælid østre	1661	1669	1723	1841
Utsæd	5 ½ td	7 ¼ td.	8 1/8 td
avling	30 td	30 td	30 td.	90 td

1669: er engen god, humlehage, part i sameieskogen Stavsberg.

1723: Ble det sådd: ¼ td. rug, 4 ½ td. bygg, 1 td. blandet korn, 2 td. havre, 3 bp. erter. avling 20 merker lin, 26 lass høi, lettbrukt og jordarten god., ingen skog.

1741: var det 65 mål åker og det ble satt noen poteter.

1776: urtehage med frukttrær.

1841: jordarten middels god.

1865: sådd 3 td. rug,16 td. bygg, 25 td. blandet korn, 3 td. erter, 160 td. poteter.

Sælid vestre	1661	1668	1723	1841
Utsæd	5 ¼ td.	8 td.	9 td.
avling	30 td.	30 td.	41 ½ td.	90 td.

1669: rett på Kluksetra.

1723: Ble det: 3 skp. rug, 5 ½ td. bygg, 3 td. havre, 5 bp. erter, måtelig seterhavn, ingen skog

1841: var det 65 mål åker.

1669: engen skrin

1723: 31 lass høy

1841: 6 mælinger slåttelandet

1723: jordarten god, 1669: part i Stavskogen

1669: rett på klukseteren

1723 Måtelig seterhavn

Valum	1661	1669	1723
Utsæd	5 td.	6 td.	7 1/8 td
avling	27 ½ td.	40 td.	32 td.

1669: sies at jorden er ganske ringe og skrinn, det var part i sameieskogen Stavsberg. Humlehage. Seterrett på Kieltåsen.

1723: Det ble sådd 2 ½ skp rug, 3 td. bygg, 1 td. blandingskorn, 2 ½ skp erter og høstet 16 merker lin. Gården ligger i sollien, lettbrukt, jordarten god, 25 lass høi, måtelig seterhavn, ingen skog.

1771: Seterløkken ga 1 ½ lass høi.

Gjæsen	1661	1669	1723
Utsæd	3 ½ td.	5 ¼ td.	6 td.
Avling	12 ½ td.	17 ½ td.	24 1/3 td.

1669: var det humlehage, engen ganske liten, part i sameieskogen Stavsberg. Rett på Nybu.

1723: det ble sådd ¼ td. rug, 4 td. bygg, 1 td. havre, ¼ td erter og ble avlet 10 merker lin. Lå i sollien, jorden tørrlendt, ingen skog, måtelig seterhavn.

1771: Nybuløkken

1822: Rett på Nybu, løkken ga 1 lass høy. Samme året ble seterretten makeskiftet med samme rett på søndre Nyseteren, som tidligere hadde fulgt Lier. Disse rettigheter ble for anledningen satt til høist 50 rdr, tgl. 13/12 1829.

Eiendommen har nu(1975) ca. 723 dekar dyrket jord og ca 25 dekar utmark. Dessuten tilligger det eiendommen ca 800 dekar skog, almenningrett og seterrett på Klukksetra.

Det var det omfattende byggearbeidet som måtte gjøres for å få koordinert bygningene til å svare for sine nye formål og å få arrondert jordvegen til en bruksenhet.

Den nuværende hovedbygning og sidebygning ble bygget i Ole Sæhlies tid, men har under sønnen Andreas gjennomgått en del forandringer. Disse bygninger var ferdig i 1850. Fjøs, låve og stall m.v. ble bygget av Andreas Sæhlie og var ferdig i 1875. Fjøset hadde 250 båsrum og var for en stor del beregnet på gjødokser som fikk ikke lite av sitt «daglige brød» som drank fra brenderiet. Eiendommen drives nu maskinelt som kornbruk med poteter som veksel. Av hamningene er dyrket ca 100 dekar som er tillagt.

Bygninger

Fra en branntakst på østre Sælid 8/11 1837, henter vi:

1. Tømret hovedbygning 2 etasjer. 3 værelser og kjøkken, 2 spiskamere og 4 værelser ovenpå. Komfyr og stekeovn på kjøkkenet. Utvendig bordkledning, likeså innvendig. 20 alen lang, 13 alen bred. Med kakkelovn. 2 piper, kjeller. 700 spdr.
2. Tømret hovedbygning 2 etasjer. 1 pipe, nede 2 værelser og kjøkken og ovenpå 2 værelser, alle unntatt kjøkkenet panelte og malte, unntatt et soveværelse. 18 alen lang, 13 alen bred, kjeller 600 spdr.
3. 2 etasjes bygning med innredet til brenneribruk, brennevinskammer og maltrum. 1 pipe. Innredet. 550 spdr.
4. 2 etasjes bygning med bakeri og bryggeriinnredning og et kammer nede og ovenpå til flatbrødbaking og melbinger i et rum med naglefast innredning. 190 spdr.
5. Badstue med ovn og karmer, bordtak 50 spdr.
6. Låve med stall til 10 hester, treskemaskin og kastelåve 9 forrum 1000 spdr.
7. Fehus til 39 dyr, forenet med bygning til sau og svin 250 spdr.
8. Stabbur 3 etasjer oppført 1836 220 spdr.
9. Vognskurbygning med sengerum ovenpå for tjenere på sommeren 40 spdr.

Samtlige i utmerket god stann og oppført i løpet av de siste 10-12 år, med unntagelse av hovedbygning 1der er eldre, men så godt som innredet på nytt. Tegltak intakt.

Det var det omfattende byggearbeidet som måtte gjøres for å få koordinert bygningene til å svare for sine nye formål og å få arrondert jordvegen til en bruksenhet.

Den nuværende hovedbygning og sidebygning ble bygget i Ole Sæhlies tid, men har under sønnen Andreas gjennomgått en del forandringer. Disse bygninger var ferdig i 1850. Fjøs, låve og stall m.v. ble bygget av Andreas Sæhlie og var ferdig i 1875. Fjøset hadde 250 båsrum og var for en stor del beregnet på gjødokser som fikk ikke lite av sitt «daglige brød» som drank fra brenderiet. Eiendommen drives nu maskinelt som kornbruk med poteter som veksel. Av hamningene er dyrket ca 100 dekar som er tillagt.

Oversikt over slekten Sæhlie

1. Guldbrand Pedersen Sæhlie gift med Anne Olsdatter Brårud født 1775, døde 1805.
2. a. Marie født 1798 gift med Lars Johannes Dalseng

b. Ole født 1799 gift 1. gang med Ingeborg Pedersen Skappel døde 1841.

gift 2. gang med Berthe Hansdatter Vien fra Helgøya

c. Pernille født 1800

d. Hari født 1803

e. Gunvor født 1805

2b. Ole og 1. kone Ingeborgs barn:

1. a. Andreas f. 1832. gift med Christiane Benedicte Todderud f. 1843.

b. Johanne f. 1834

Andreas Sæhlie

3 a. Andreas og Christianes barn:

1. a. Ingeborg Wilhelmine Christine født 1863, gift med Woller Hille.

Ingeborg

b. Ole født 1868, døde 1896. Gift i Schweitz. Sønn Alfred, senere på Skjeseth.

Ole

c. Ragnhild Bergljot født 1866. Ugift

d. Sigrid født 1869, døde 29/5 1953

e. Borghild født 1872, døde 13/7 1929

f. Christiane Benedicte f.1875, gift med oberst Birger Kristian Eriksen (kommandant på Oscarsborg) Barn:

5. a. Andreas Eriksen

b. Astrid Eriksen født 2/3 1905, gift med Gustav Holm. Deres sønn:

6. a. Svein Holm født 17/8 1936 gift med Kirsten Thrane født 21/1 1939, deres barn:

7. a. Astrid Christiane født 16/6 1971, gift med Jan Thore Hermansen fra Ingelsrud, født 20/9 1968. Astrid tok over gården i 2002. De har barna:

Andreas Hermansen født 22.2.2005

Christiane Hermansen født 21.3.2007

b. Bente Elisabeth Holm. Bor i Oslo, ugift.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Sælid, Jesen og Valeim: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Vang historielag har i samarbeid med NIKU hatt et prosjekt med registrering og kartfesting av husmannsplasser i Solvangområdet. NIKU har her laget en presentasjon av prosjektet og kartfesting av husmannsplassene for de eiendommene som har husmannsplasser her. Du finner Husmannsplasser Solvang her. Her får du ulik informasjon ved å scrolle nedover i venstre kolonne. Du kan velge hvilken eiendom du vil se husmannsplasser for og ved å klikke på plassen får du fram litt opplysninger om plassen.

Oversikt over Sæli østre og vestre med Jæsen, Valum og Eine sine husmannsplasser på Solvang

Sæli

Smeby

Lillesmeby

Sælidbakken

Knausa/Knausen

Valum (På Valum sitt areal, nå Sæli)

Hagen/Valumshagen

Benterud

Lillehagen

Stensbak

Fredenlund/plass

Furulund/plass

Valumstue

Gjerdinga/Valumsgjerdinga

Valumsbakken

Jæsen (På tidligere Jæsen, nå Sæli)

Jæsenbakken/Jæsenstuen

Jæsenhagen/Jæsenstuen

Sælid med tillagte eiendommer hadde veldig mange husmannsplasser. Her er eksempel på en av Sæhlies husmannskontrakter.

Conract:

Jeg underskrefne O. Sæhlie tilstaar herved at have overdraget i medhold til loven 24. september 1851 til Christian Jacobsen og Hustru den under min gard Sæhlie beliggende husmannsplass Sæhliebakken på følgende

Willkår:

1. Svarer bemeldte Christian Jacobsen og Hustru i årlig afgift af ovennente plass 6 ½ siiger sex og en halv Spdr.
2. Forbinder Bemeldte husmann til at arbeide til meg naar forlanges samt på hvilket Sted jeg maate finne for godt at sette ham i arbeide, imot Han derfor som Betaling erholder 8 – åtte skilling for hver sommerdag og 6 – sex skilling for hver vinterdag med unntagelse af den i nevnte lovbestemte fridag for hver uke. Ligesaa erholder han for en mæling 8 Skilling for et Maal at kjøre 12 – tolv skilling samt for at opptage poteter 60 skilling pr. Maal.
3. Skal han aarlig skaffe fra Fjældet eet Las Stør og eet Las Skived ved hvilket han skal forbruke til at istandsette og vedligeholde Pladsens Skigaard med. Til disse Materialiers Fræmbringelse nyter han Hæste af mig foruden Betaling, ligesaa og til Vaaronden.
4. Forsaavidt som huusmanden skulle tiltrænge Kornvarer til Udsæd på Pladsen da skulle det i dette tilfelle af mig leveres til Følgende Priser: Rug, Erter og Byg til 2- to Ort pr Skjæppe, men de øvrige kuns med firtid - skilling Skjærper. For Malt betales ogsaa 2 – to Ort pr. Skæppe.
5. De Heste han faaer av mig til Fjældet efter den fornødne Brændeved betaler han mig med 6 – sex – Skilling, for hver Hest, han dertil benytter.
6. Den på Pladsen aflede Fourage maa forbruges og benyttes til hans Kreaturer, saa at intet bort elle afselges deraf.
7. Naar Christian Jacobsen nøiaktig opfyller disse Pligter samt paaseer , ar ingen fremmede Kreaturer i min ved Pladsen værede Fæhenge og Løkker eller andretter anden Skade, skal han som meldt nyde Pladsen til frie Brug og Benyttelse indtil en af oss finde for godt at opsige denne Contract, Hvilke i saae tilfelde skulle skee føre 29. September i 2 – tvende vidners Overvær, hvorpaa Pladsen ryddiggjøres og fraflyttes til den da næst påfølgende 14. april.

Dette til Bekræftelse med vaare hænders Underskrift i 2 – tvende – vidners Overvær paa.

Sæhlie den 24. December 1851

O. Sæhlie

Nærværende Contract vedtages af mig til Opfyldelse i alle Deler. Et ligelydende Exemplar er mig leveret.

Til Vitterlighed Christian Jacobsen

Mechel Larsen Med holden penn

T. Telle

Sætrer

Sælid vestre

1669: rett på Klukseteren

1723 Måtelig seterhavn

Valum

1669: Seterrett på Kieltåsen.

1723: måtelig seterhavn, ingen skog.

1771: Seterløkken ga 1 ½ lass høi.

Gjæsen

1669: Rett på Nybu.

1723: måtelig seterhavn.

1771: Nybuløkken

1822: Rett på Nybu, løkken ga 1 lass høy. Samme året ble seterretten makeskiftet med samme rett på søndre Nyseteren, som tidligere hadde fulgt Lier. Disse rettigheter ble for anledningen satt til høist 50 rdr, tgl. 13/12 1829.

Diverse

Oppsumerende merknader:

En samlet vurdering av den innsats som ble gitt på Sæhlie i det 18. århundre kunne bli meget omfattende. Hvilken virkning, inspirasjon og tiltakslyst kunne smitte over på andre og derved i alle fall i noen grad demme opp for den tiltagende «amerikafeber» i disse år og som tappet befolkningen, kunne gi grunnlag for store kapitler. Vi skal her bare gå i korte trekk.

Gulbrand kjøpte først østre Sælid og Fredriksberg. Han etablerte det første brenneri på østre Sælid i 1825. Sønnen Ole fortsatte bygge, utvidelsesarbeidet med eiendommene og spritfabrikken. Han var 2 ganger med i herredstyret som ordfører. Hans virksomhet ble stadig større, varene skulle ikke bare produseres, de skulle også selges. Med datidens dårlige vegsystem, var det lettest å komme frem vinterstid. Røros var et stort marked som ble benyttet i stor grad. Cortegene med korn og brennevin oppover og med retur av malm, huder, skinn og vilt kunne bestå av 25 hester ifølge. Det var det etter forholdene der oppe store handelshus Enzelius som i første hånd var formidler, ellers ble det også knyttet forretningsforbindelser i vestopland og inne i hovedstaden.

Ole Sæhlie var med som initiativtager til opprettelse av Hamar Bryggeri, Vang Brenneri startet 14/5 1853.

Sønnen Andreas var i 8 år bygdens ordfører og fra 1868 også stortingsmann. I Stortinget var han medlem av budgettkomiteen. I hans tid var utvidelsen av den kommunale stemmerett og forslaget om statholderpostens opphevelse, som han stemte for. (forslaget falt). I 1875 kom han inn i jernbanekomiteen. Her fikk han bl.a. igjennom at hovedbanen fra Eidsvoll skulle være bredsporet. Han var medlem av den forsterkede bankkomite i 1873, og den parlamentariske skattekommisjon i 1877. Etter et større forarbeide ble beslutningen om opprettelse av Vangs Sparebank fattet av herredstyre 15/2 1853. I den første direksjon var Ole Sæhlie med.

Diverse notater

Hamar Budstikke

Hamar Budstikke, senere Hamar Stiftstidende ble startet på Gjæsen av boktrykkersvenn Johan Guldbrandsen Hovi. På den tid var det meget sjeldent at aviser kom ut på landsbygden. Det var både i attende og ut i nittende århundre avhengig av kongelig privilegium og det var nok lettere å skaffe i byene. I det gamle hus på Gjæsen ble Hamar Budstikke trykt i årene 1847-50. Hovi hadde sitt privilegium. Det var datert 5. mai 1847 og gir ham bevilling til å drive boktrykkeri og til å utgi avis. Gården Gjæsen lå på en bakke straks nord for østre Sælid. Nu er det bare Jæsenbakken som minner om stedet hvor eiendommen lå.

Aas vestre og Berg

Skjøte fra enken Berthe Jensdatter til Andreas Sæhlie på Aas vestre og Berg for 2000 spdr. datert 2/9, tgl. 19/9 1864.

Spritfabrikken

Spritfabrikken br.nr. 4 er fraskilt br.nr 1,2,3 6/9 tgl. 5/10 1894, hvorved fra denne eiendom er skilt ”parsel Spritfabrikktomten” av skyld 65 øre med tilføyelse at skylden skal være 60 øre, Sælid spritfabrikk skjøte datert oktober og tgl. 3. oktober 1897.

Lillehagen

Lillehagen, skjøte på husene for kr. 2.800 17/7 tgl. 22/7 19??.

Christianes testamente

Christianes Sæhlies testamente av 13/4 tgl. 20/4 1926 inneholdende bl.a. bestemmelser hvorledes det skal forholdes med hennes faste eiendommer.

Smeby

Skylddelingsforretning hvorved Smeby ble fraskylt, skyldmark 13/45, datert 23/4 tgl. 1/5 1829.

Fullmakt fra arvingene

Av juli 1929, tgl. 1/8 1929 fra Christianes arvinger til o.r. saksfører Cappelen til å utstede skjøte på denne med flere eiendommer.

Borghild Sæhlies bortgang

Attest datert 13/7 tgl. 1/8 1929 at Borghild Sæhlie er avgått ved døden og hvem der er hennes arvinger. Hele hennes efterladte formue skal tilfalle hennes søstre, frk. Ragnhild Bergljot og frk. Sigrid Sæhlie til like deling. Videre inneholder testamentet bestemmelser at Gudrun Charlotte Hille og Borghild Eriksen av avdødes midler, skal ha kr. 10.000, der ikke pliktes innbetalt før den lengstlevende av frøknene Sæhlie er avgått ved døden.

Fullmakt 20/5 tgl. 14/8 1931 fra Ragnhild og Sigrid Sæhlie til o.r.sakfører Cappelen til å gjøre opp Borghild Sæhlies dødsbo og utferdige de dertil nødvendige dokument transporter m.v. på deres eller dødsboets vegne.

Eneroen, Benterud og Hagen

Eneroen fraskyldt 18/12 1936, skyld 12 øre.

Benterud 3 øre og Hagen 45 øre ble fraskyldt 22/8 1938.

Sæhlie vestre kjøpt 21/3 1840.

Ragnhild Sæhlies bortgang.

Sigrid Sæhlie testamente og videre.

Testament av 21/8 1941 hvorved Sigrid Sæhlie sin søster-datter, fru Astrid Holm til universalarving til bl.a. denne eiendom. Eiendommen er verdsatt til kr. 286.500. Testamentet inneholder bestemmelser om at universalarvingen skal utrede bestemte beløp til legattarer og legat, samt den arv som universalarvingen erhverver etter avdøde skal tilhøre henne som særeie.

Sigrid Sæhlie døde 29/5 1953.

Erklæring av 14/10 1953 fra Astrid Holm hvorved hun erklærer t hun tiltrer arven på de betingelser som er fastsatt i testamentet. Fru Astrid Holm fikk hjemmel på Sæhlie datert 14/10 1953. Hun er født 2.mars 1905.

Skjøte fra Astrid Holm til sin sønn Svein Holm født 17/8 1936 på denne eiendom for kr. 480.000, herunder føderåd til årlig verdi kr. 20.000 datert 16/12 1963.

24/3 1988. Erklæring om at Kirsten Holm sitter i uskiftet bo etter Svein Holm bortgang.

Fraskyldelinger:

Furulund 4/12 1946 skyld 10 øre

Stenbak 30/1 1950 « 5 «

Nyberg 28/7 1950 « 35 «

Einer 3/1 1955 « 7 mark 41 «

Einerødegården søndre 3/1 1955 « 5 « 69 «

Einerødegården nordre 3/1 1955 « 1 « 72 «

Fredenlund 5/7 1958 « 2 «

Valumsbakken 31/8 1967 « 6 «

Skauhytta 10/12 1954 « 2 «

3 parseller 10/12 1954 «  14 « 82 «

Fredenlund 5/7 1958 « 2 «

1 parcel 31/8 1967 «  6 «

SÆHLIE gårds skyld 31/8 1967 « 28 34 «

Asla 2 9/11 1977 «  40 «

«Foredlingen» 9/11 1977 « 20 «

Furuholt 16/5 1979 « 12 «

Furumo 16/5 1979 « 20 «

Leiekontrakt:

Leiekontrakt av 20/3 1954 hvorved Astrid og Gustav Holm leier til Norsk Frøforsyning AS fjøsbygningen, 5 årligleie med fornyelsesrett.

Litteratur og kilder

• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Matrikkelutkastet av 1950.
• Norske Gardsbruk - Hedmark fylke 1, 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 398.
• Sandberg, Per-Øivind: Gatenavn i Hamar.
• Sevald Skaare: Bygdebokkladd.
• Sælidarkivet. Notat