Sulitjelma gruver
Sulitjelma gruver var en gruvevirksomhet som åpnet drift i Sulitjelma i 1886, og som varte fram til 1991. Selskapet drev utvinning av kobber, pyritt og sink og bestod av kisgruver flere steder med oppredningsverk og smeltehytte, var i sin tid et av landets største bergverk.
Eierskap
Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma Aktiebolags Gruber. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet A/S Sulitjelma Gruber hvor Elkem i 1965 overtok drøyt 90 % av aksjene. Da konsesjonen gikk ut i 1983 ble selskapet statseid med navnet Sulitjelma Bergverk AS som drev fram til nedleggelsen i 1991.
Forekomster
Malmforkomstene ligger i flate, store lag som er over en kilometers lange og rundt 200–300 meter brede, med en tykkelse («mektighet») hovedsakelig på mellom 1,5 til 2,5 meter. Hovedtyngden av driften foregikk på nordsiden av Langvatnet som ligger 141 moh., med uttak ned til rundt 400 meter under havets nivå. Bergverket utviklet seg til et av de mest moderne i i Europa i tiden Emil Knudsen var direktør, 1897 til 1904 og var Norges største industribedrift med 1700 ansatte.
Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, blant andre Jakobsbakken som ble anlagt i fjellet 600 moh, på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at taubanen kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.
Gruva på Jakobsbakken var i mange år den største av gruvene i Sulitjelma, med både størst produksjon og med flest ansatte. I beretningen som Sulitelma Aktiebolags Gruber presenterte i 1916 om de første 25 års drift ved anlegget, framheves malmforekomster her som den største i Sulitjelma og blant de største i Norge.
Produksjon
Årsproduksjonen var på rundt 400 000 tonn råmalm årlig. Av dette det ble følgende konsentrater framstilt:
- rundt 19 000 tonn kobberkis (chalkopyritt - kobber, jern og svovel)
- 100 000 tonn svovelkis (pyritt - jerndisulfid med 47 % jern og 53 % svovel)
- 1000 tonn sinkblende (sfaleritt - sinkmmalm, sinksulfid med varierende mengder jern)
Blisterkobber (98 % rent kobber) ble framstilt fram til nedleggelsen av smeltehytta i 1987.
Totalt i driftsperioden ble det tatt ut rundt 30 millioner tonn råmalm.
Arbeidsforhold
Sulitjelma var et nesten ubebodd område fram til den svenske konsulen Nils Persson i 1886 kjøpte et område på 400 km2 for å utvinne malmen til kunstgjødsel. Bergverket eide hele samfunnet inkludert boliger, butikk, beitemarker osv. Arbeidsforholdene var harde med lange arbeidsdager, dårlige sikkerhet og lav lønn. Bo- og helseforhold var elendige med høy barnedødelighet.
Museum
Virksomheten er dokumentert gjennom Sulitjelma gruvemuseum som er en del av Nordlandsmuseet. Det er et spesialmuseum for bergverk, og ligger ved østenden av Langvatnet.
Kilder
- Sulitjelma Gruber i Store norske leksikon
- Kulturminnet Sulitjelma gruver : foreløpig delrapport utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet. Utg. Norsk bergverksmuseum, Kongsberg, 2010. 24 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lorentsen, Hilde Mangset: Sulitjelma - et spesielt gruvesamfunn. S. 7-14. I: Bergets beseirere. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. Digital versjon på Nettbiblioteket.