Telegrafruta
Telegrafruta i Nordland er en historisk vandrerute som går fra Bjellånes i Rana gjennom Storlia naturreservat og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, krysser polarsirkelen og ender opp i Russånes i Saltdal.
Historie
Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Da telegraflinja ble anlagt, fikk det enorm betydning for folk i landsdelen: Det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.
Telegrafen ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første telegraflinja anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavanger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868.
Arbeidet med å bygge en telegraflinje på 1800 tallet var krevende. Alt materialet måtte fraktes inn på fjellet med hest og anleggsfolket måtte ha tilholdssteder mens de jobbet med linja. Derfor var anleggsvei og hytter det første som ble bygget. 100 år senere ble flere av anleggshyttene restaurert og de danner i dag basis for Turistforeningens hyttenett i Saltfjellområdet. Det ble først bygget to steinbuer da arbeidet startet, disse er begge restaurert i nyere tid. Den ene ligger ved Krukki, sør for Krukkistua, og den andre ligger langs Bjøllåvannet, sør for Bjøllåvasshytta. Senere ble det bygget 5 telegrafstuer i tømmer, tre av disse står fortsatt. Og på begynnelsen av 1900-tallet ble det oppført enkle rallarkåker i tilknytning til disse da telefonlinja også skulle strekkes over fjellet.
100 år etter at Telegraflinja kom opp, ble den revet. Men ennå ligger mange minner igjen i fjellet. Manfred Hüttepohl var en av de som var med på å rydde telegrafstasjonen i Rognan på 1970-tallet, og Hüttepohl kan takkes for at historien om Telegrafruta kan dokumenteres i dag. De telegrafansatte som var satt til ryddingen hadde fått beskjed om å kaste rubbel og bit. Det meste gikk rett i søpla, blant annet flere plastsekker fulle av gamle papirer og dokumenter. Men Hüttepohl skjønte at papirene kunne være av historisk verdi og reddet noe av materialet. Dette er bakgrunn for at vi kjenner Telegrafrutas historie så godt i dag.
Beskrivelse av turen
Telegrafruta som fottur er cirka seks mil lang. Turen starter fra Bjellånes i Rana. Den merkete ruta fra Bjellånes går rett nordover opp Tespdalen, over Tespfjellet og ned Bjøllådalen til den første av de restaurerte hyttene, Krukkistua. Ved Krukkistua er man inne i Saltfjellet – Svartisen Nasjonalpark. Derfra er det cirka en mil videre til Saltfjellstua. Neste etappe går først på vestsiden av Søre Bjøllåvatn og så går videre nordover langs Bjøllåga og Nordre Bjøllåvatnet til Bjellåvasstua. Herfra er det cirka to timers gange nedover Saltdalen til Russånes.
Kulturminner og severdigheter langs ruta
Sporene etter telegrafen langs turen er mange. Opp Tespedalen er det mange rester etter telegrafstolper og stolpekar av stein, samt grunnmuren etter en nedbrent telegrafhytte, Gilastua. Oppe på fjellet er det få stolper igjen – de har blitt brukt til brensel gjennom flere tiår, men det er likevel andre synlige spor. Da telegraflinja ble tatt ned på 70-tallet, ble det meste av metallvaieren gravd ned etter instruksjon fra Televerket, men flere steder i fjellet kommer tråden til syne som stor kveiler delvis gjemt av lyngen. Det finnes to store steinstuer og flere tømmerhytter langs ruta. Steinstuene ble bygget til anleggsarbeidere ved oppstarten av arbeidet på telegrafruta. De mindre og enklere tømmerhyttene, «rallarkåkene», ble satt opp utover 1870 og 80-tallet til rallarne som gjorde vedlikehold på linja. Én av hyttene ble satt opp i forbindelse med strekk av telefonlinje langs samme ruta i 1911. Det er lite registrerte arkeologiske kulturminner langs turen, men det er funnet spor etter bosetninger fra jernalder ved Nordre Bjøllåsvann.
Eksterne lenker
- Turbeskrivelse på UT.no [1]
- Historiske vandreruter (hjemmeside) [2]
- Artikkel om inspeksjoner på Teelgrafruta med gamle bilder [3]
Kilder
- «Langs linje og sti» - hefte utgitt av Bodø og Omegns Turistforening 1996
- «Levende vern» - Den Norske Turistforenings årbok 1997
|
Artikkelen Telegrafruta inngår i prosjektet «Historiske vandreruter». Målet med dette prosjektet er å øke kjennskapen til og bruken av gamle ferdselsruter med både kulturhistoriske og friluftslivsmessige kvaliteter. Den Norske Turistforening (DNT) og Riksantikvaren samarbeider om prosjektet.[4] Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via prosjektforsida og denne alfabetiske oversikten. |