Lierbrenna under Lier

Lierbrenna var en husmannsplass i tidligere Vinger kommune.

Lierbrenna
Alt. navn:	Brenna, Brennaløkka
Rydda:	Omkring 1810
Sokn:	Vinger
Fylke:	Innlandet (Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Gnr.:	24
Bnr:	Umatrikulert
Type:	Husmannsplass

Omkring 1810 ble det ryddet to plasser nord for Lier hovedgård, Brenna og Olberg, og det var eierne av Lier som hadde satt ned husmennene. Området hvor plassene lå, hadde Ankerske fideikommiss rådvelde over, og det ble strid om saken. Liers eiere påberopte seg en kontrakt fra 1786 som gjaldt bare tømmerskogen, mens fideikommisset som reiste saken, forlangte plas­sene ryddiggjort. De la til grunn for søksmålet en utskifteforretning fra 1799, og retten ga kommisset medhold. De som var brukere av plassene, ble dømt til å ryd­diggjøre dem. Jorda som var dyrket opp, skulle gå tilbake til grunneieren som også ble tilkjent skadeserstatning med 10 riksdaler for hver plass. Her omtales Brenna.

Brenna

De første vi med sikkerhet kan si var i Lierbrenna, var Ole Jakobsen født 1786 fra Badstuen øvre og Berte Bergersdatter født 1794 fra Laxarby i Dalsland, Sverige. Deres førstefødte, sønnen Jakob, ble døpt i Vinger kirke i 1818, og de fikk sju barn til i årene fram til 1838.

Neste husmann her var Amund Amundsen (1792 – 1869) fra Rolstadsaga i Brandval. Amund giftet seg i 1822 med Kristine Hansdatter (1799 – 1862) fra Kletta, og i årene fram til 1841 ble de foreldre til åtte barn. De fire eldste, Amund født i 1822, Halvor i 1824, Lars i 1826 og Maren i 1828, var født på Lierbrenna. Familien flyttet senere til Vestli, og de fire yngste var født der i årene 1832 til 1839.

Deretter var Kristines svoger Arne Arnesen (1801 – 1887) fra Strengelsrud på Lierbrenna. Han var i sitt første ekteskap gift med Kristines søster Inger Hansdatter (1802 – 1868). De hadde datteren Eli Arnesdatter født 1821 som i 1850 ble gift med Kristian Hansen (1827 – 1904) fra Raalien.

Ved folketellingen i 1865 er det Eli Arnesdatter som er oppført som bruker av Lierbrenna, mens Kristian er ”Tjenestekarl” på Lier gård nær ved. Ekteparet har seks barn i alderen 3 til 14 år, og Elis mor og far, Inger og Arne Arnesen, bor sammen med dem som føderådsfolk. Dette året kunne de så 1 skjeppe bygg, 1½ tønne blandkorn, ½ skjeppe erter, sette 2 tønner poteter og fø 2 kyr og 4 sauer.

I 1875 var Arne Arnesen igjen bruker av Lierbrenna, nå sammen med sin annen kone Berte Olsdatter (1825 – 1871) fra Nordfjelmoen i Eidskog og hennes barn, Kristian født 1855, Berthea og Andrea i 1860 og Thorvald i 1863.

Som "Husmand med Jord" kunne Arne dette året fø 1 ku, 1 kalv og 2 sauer, så ¼ tønne bygg og 2 tønner havre og sette 4 tønner poteter.

Omkring 1880 kom Kristian Arnesen født 1855 fra Mellom-Rasta til Lierbrenna. Han var gift med Anne Marie Arnesdatter født 1856 fra Hofjellet i Eidskog og hadde barna Maren Amalie født 1879 og Alf Bernhard født 1881.

Vi finner ikke Lierbrenna i folketellingene etter 1875. Plassen lå ved den gamle kongevegen rett nord for jordet på Lier gård. Det er ikke noe igjen av plassen – kun navnet Brennaløkka finnes på kartet.

Kilder og litteratur

• Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1) side 540. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Eli Arnesdatter, Lierbrenna i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Arne Arnesen, Lierbrenna i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet