Blindernveien
Blindernveien går mellom Kirkeveien og Blindern stasjon (ved Sognsvannsbanen), og ligger i både Bydel St. Hanshaugen (nærmest Kirkeveien) og Bydel Nordre Aker i Oslo kommune. Navnet ble vedtatt i 1907 etter Blinderngårdene; det hadde da lenge vært i bruk som uoffisielt navn på veiløpet.
Blindernveien går tvers gjennom universitetsområdet på Blindern, og er et skille mellom øvre og nedre Blindern campus. Tidligere gikk Blindernveien helt til Slemdalsveien ved Vinderen, men etter stengningen av veien ved Blindern stasjon fikk den vestre delen av veien i 1994 navnet Rasmus Winderens vei, oppkalt etter Rasmus Winderen.
Blindernveien er tilstøtende til, eller krysser, Wilhelm Færdens vei, Prestegårdsveien, Halvor Blinderens plass, Moltke Moes vei, Problemveien, og Apalveien.
Der Blindernveien i dag går gjennom Blindern campus (Blindernveien 31-37), ble Karl Marthinsen skutt av norske motstandsfolk 8. februar 1945.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 2 | 1958–1959 | Boligblokk | To 11-etasjers boligblokker (nr. 2 og 4) oppført primært for ansatte ved UiO og NRK; ark. Sverre Poulsen. Populært kalt «Uni-Kring». | 
|
| 3 | 1850-åra | Løkkebygning | Knabben løkke, hovedhus oppført for Carl Emil Petersen. Solgt til dr. L. Flock 1885, så utparsellert. Overtatt av Berhard L. Mathisens Barnehjem omkr. 1900, åpna 1901. Overtatt av kommunen 1959, barnehjemmet flytta til Grorud i 1960-åra. Pr. 2015 Blindern rehabiliteringssenter. | |
| 4 | 1958–1959 | Boligblokk | To 11-etasjers boligblokker (nr. 2 og 4) oppført primært for ansatte ved UiO og NRK; ark. Sverre Poulsen. Populært kalt «Uni-Kring». | 
|
| 5 | 1869 | Villa | Oppr. del av Knabben løkke. Halvannen etasjes trevilla, Høienhald, oppført for dr. L. Flock. Arkitekt Arne Eide bodde her en tid,, 'E' over døra fra den tid. Sven Artnzen leda hjemmefrontsarbeid herfra. Ombygd til kontorer 1980. | 
|
| 7 | 1982–1983 | Terrasseblokker | Oppr. del av Knabben løkke. Terrasseblokkene tegna av ark. Bøhn og Søhoel. | 
|
| 8 | 1958 | Skole | Tidligere Blindernveien skole. Oppr. skole og barnehage for barn med cerebral parese, senere byomfattende skole for barn med sammensatte språk- og lærevansker, 1.–4. trinn. Revet I 2017 for nybygg til Marienlyst skole. | |
| 9 | 1960 | Universitetsbygning | Oppr. Jernbaneskolen, ligger i skjæring utsprengt som del av planlagt ringbane rundt byen. Siden 1992 Domus Theologica. | 
|
| 10 | 1765/1782 | Løkkebygning | Hovedbygning på Marienlyst. Omfattende restaurering i 1955, fredet. | 
|
| 11 | Universitetsbygning | Brukes av Institutt for arkeologi, konservering og historie. | 
| |
| 19 | Gårdsbruk | Blindern nedre, fra 1856 Vestre Aker prestegård. Siden 2000 bolig for biskopen av Oslo. Halvor Blinderen er gravlagt på tunet. | 
| |
| 31 | 1971 | Universitetsbygning | Kristine Bonnevies hus, ark. Frode Rinnan og Olav Tveten. Det var mellom denne bygningen og nr. 37 at politigeneral Karl A. Marthinsen ble skutt og drept i 1945 | 
|
| 37 | Gårdsbruk | Blindern øvre, gnr. 44/1. Revet i 1961 for å gjøre plass til universitetsutbyggingen. I dag er dette området til Moltke Moes vei som går rett igjennom der huset lå. | 
| |
| 40 | 1800-tallet | Husmannsplass | Brukes av Universitetet i Oslo til gjesteforskere. Rød stue på bildet. | 
|
| 41 | 1923–1925 | Studenthjem | Blindern studenterhjem. Nyklassisistisk anlegg, ark. Nicolai Beer. Oppr. hjem for 200 studenter, nå 220 etter ombygging. Portbygning med funksjonærboliger mot Problemveien. Under andre verdenskrig holdt Organisation Todt til i bygget. | 
|
| 42 | 1800-tallet | Husmannsplass | Brukes av Universitetet i Oslo til gjesteforskere. Gul stue på bildet. |
|
| 43 | 2002 | Servicebygning | Parkanlegget | 
|
Kilder og litteratur
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.