Aker sykehus
Aker sykehus i Oslo ble åpnet på Tonsen den 1. juli 1895 som sykehus for Aker herred og avløste det daværende Aker Sygehus fra 1871 på Neubergløkken. Siden 2009 er det en del av Oslo universitetssykehus, sammen med Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Det fikk da navnet Oslo universitetssykehus Aker, men går fortsatt under det opprinnelige navnet. Det har adresse Trondheimsveien 235 på Økern i bydel Bjerke.
Tidlig historie
Den første virksomheten i det som skulle bli sykeshuset kan spores tilbake til 1794 da daværende overrettsprokurator Christian Hiort (1756–1802) i Christiania skjenket en gård med hage, beliggende på Oslo Hospitals grunn til Aker og Follo for «Sygehus eller andet Brug Øvrigheden maatte bestemme».
Etter dette har herredsykehuset for Aker ligget på Galgeberg som Agger Sygestue i årene 1794 til 1829, deretter i åra 1838 til 1847 i lensmann Morten Poulsens gård i Grønlandsleiret 19.
Utdypende artikkel: Neubergløkken
I 1856 kjøpte Aker herred Neubergløkken for å ta dette i bruk til kommunalt sykehus for Aker. Aker Sygehus, Pleiestue for fattige syge ble drevet her fra 1871, etter fire år var det 36 «lemmer» beboende der, hovedsakelig betalt av hjemkommunens fattigkasse. Denne v irksomheten varte fram til 1895 da det flyttet til Tonsen som dagens sykehus.
Tonsen/Sinsen
Utdypende artikler: Tonsen (gård) og Nordre Sinsen (Oslo gnr 83/7)
I 1885 kjøpte Aker herred gården Tonsen, og to år senere ble det oppretta fattiggård der. I 1895 ble så sykehuset i Neubergløkken fra 1871 fraflyttet og nytt sykehus ble oppretta på Tonsens grunn.
I 1910 kjøpte herredet også gården Nordre Sinsen, slik at sykehusområdet ble utvida. Våningshuset på Nordre Sinsen ble benyttet som overlegebolig fram til 1970, idag barnehage. Gårdsdriften fortatte på Tonsen helt fram til 1940, og var en viktig del av finansieringa av sykehuset. Oslo kommune tok over driften i 1948, i forbindelse med kommunesammenslåinga.
I 1899 inngikk Norske Kvinners Sanitetsforening avtale om å holde sykepleiere på Aker sykehus. Denne avtalen varte til 1924, da en utvidelse førte til at det ble for stort for NKS. Det ble da oppretta en egen, treårig sykepleierskole ved Aker sykehus. Aker sykepleierskole ble senere en del av Høgskolen i Oslo og Akershus. I tillegg hadde man Aker hjelpepleierskole, som i 1986 ble slått sammen med Hammersborg hjelpepleierskole til Østre Aker videregående skole. Pr. 2015 er den en del av Holtet videregående skole.
1912–1914 ble det bygd nytt administrasjonbygg, med Victor Nordan som arkitekt. Kommunearkitekten i Aker herred, Harald Bødtker tegnet et nytt tuberkulosehjem (1917) og observasjonspaviljong (1920). Fra 1919 til 1925 ble det oppført ny kirurgisk og epidemisk avdeling (1922, arkitekt Harald Bødtker).
Andre verdenskrig
Sykehuset ble rekvirert som krigslasarett av tyskerne under andre verdenskrig sammen med nærliggende både Sinsen skole og Sinsen gymnas som Sinzen Kriegslazarett som krigslasarett for Wehrmacht. De vanlige sykehusfunksjonene for sivile i Aker ble da flytta til Berg videregående skole.
Wehrmacht igangsatte umiddelbart en vesentlig utvidet av sykehusanlegget gjennom en omfattende byggevirksomhet. Bygningene i dagens Sinsenveien 76 ble ferdigstilt i 1942, et stort fire-fløyet brakkeanlegg som Hautklinik, avdeling for hud- og veneriske sykdommer. I løpet av 1943 ble den nye kjøkken- og vaskeribygningen utvidet og tilbygget i tilpasset funksjonalistisk stil. Dette ble revet i 2019 for oppførelse av den nye Storbylegevakten.
Ved hovedadkomsten fra Trondheimsveien til sykehuset ble det oppført en teglsteinsbygning (Bygg 20) med poliklinikker og kontorer for sanitetsoffiserene, og i 1944 ble to store bygninger (Bygg 27 og 60) ferdigstilt ssørvest på området. Disse var opprinnelig tenkt som boliger for leger (Arztheim) og sykepleiersker (Schwesterheim), men ble i stedet ferdigstilt som sykehusavdelinger.
Det ble også bygget et utstrakt nett av underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkere utover det store området.
Sykehuset ble overtatt av norske og allierte styrker 7. mai 1945 og tilbakeført til Aker herred. De tyske pasienter og soldater i sykehuset ble overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, og sykehusanlegget ble satt i stand til sine sivile funksjoner, slik at virksomheten på berg kunne flytte tilbake til herredets sykehus 16. juli 1945.
Etter krigen
Den tyskoppførte bygningsmassen ble raskt tatt i bruk, blant annet Bygg 27 ble videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 ble tatt i bruk av sykehusets sykepleierskole og elevhjem.
Ved kommunesammenslåingen i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus.
En ny medisinsk avdeling ble oppført i 1962, og i 1975 var man ferdig med utvidelse av fødeavdelingen og gynekologisk avdeling. Samme år ble også Legevakt Øst og en ny kirurgisk avdeling åpna.
Vor Frue Hospital ble fra 1979 til 1996 administrert av direktøren ved Aker sykehus. Solvang sykehjem ble også drevet av sykehuset, men er nå overført til bydel Alna. Gaustad sykehus ble lagt under Aker i 1996. Barneklinikken på Aker ble nedlagt i 1996, da den ble slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og overført til Barnesenteret der. Gynekologisk avdeling ble overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus i 1999.
Det var per 2010 287 sengeplasser på Aker sykehus.
Ansatte
- Øystein Aagenæs, fra 1975 overlege ved barneavdelingen.
Fredning/vern
Sju bygninger ble 2012 forskriftsfredet av Riksantikvaren etter Kulturminneloven §2 2a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie) som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Fedniingen av den ene bygningen, Bygg 27 ble opphevet og bygningen revet.
De øvrige bygningene er vernet etter Plan- og bygningsloven (PBL) eller kommunalt listeført for bevaring. Av disse er Bygg 41, kjøkken/vaskeribygning revet i 2023 til fordel for den nye Storbylegevakten.
I tillegg er grønsanleggene på sykehusområdet vernet etter Plan- og bygningsloven.
| Bygg nr. | Oppført | Arkitekt | Vernestatus | Vedtak | Opprinnellig funksjon |
|---|---|---|---|---|---|
| 9 | 1914 | Victor Nordan | Forskriftsfredet | 16. februar 2012 | Skarlagensfeberpaviljong |
| 20 | 1943 | tysk arkitekt | Forskriftsfredet | 16. februar 2012 | Kriegslazarett, poliklinkker |
| 27 | 1944 | Siegfried Reitz | Fredning opphevet | 1. september 2023 | Kriegslazarett, sykeavdelinger - REVET |
| 60 | 1945 | Siegfried Reitz | Forskriftsfredet | 16. februar 2012 | Kriegslazarett, sykeavdelinger |
| 43 | 1958 | Morseth/Wiel Gedde | Forskriftsfredet | 16. februar 2012 | Rondellen, inngangspaviljong |
| 47 | 1880 | Ukjent | Forskriftsfredet | 16. februar 2012 | Tonsen gård, Stabbur |
| 67 | 1812 | Ukjent | Forskriftsfredet | 16. februar 2012 | Tonsen gård, Våningshus |
| 28 | 1913 | Victor Nordan | Vernet etter PBL | 28. februar 2023 | Tuberkuloseavdeling |
| 41 | 1912-1925 | Victor Nordan | Vern opphevet | 12. juli 2023 | Kjøkken/vaskeri - REVET |
| 1912-1925 | Victor Nordan | Vernet etter PBL | 19. juni 2019 | Sentralfyrhus med pipe | |
| 8 | 1914 | Victor Nordan | Vernet etter PBL | 28. februar 2023 | Difteriavdeling |
| 21 | 1921 | Victor Nordan | Vernet etter PBL | 28. februar 2023 | Tyfus- og polioavdeling |
| 22 | 1914, 1943 | Victor Nordan | Vernet etter PBL | 28. februar 2023 | Observasjon-/isolasjonavdeling |
| 1914 | Victor Nordan | Kommunalt listeført | Øknonomibygningen | ||
| 1924 | Victor Nordan | Kommunalt listeført | Kirurgibygningen | ||
| 67 | 1875-1899 | Ukjent | Vernet etter PBL | 28. februar 2023 | Nordre Sinsen gård, Stabbur |
| 1835 | Ukjent | Vernet etter PBL | 28. februar 2023 | Nordre Sinsen gård, Hovedhuset |
Galleri
Utsnitt som viser plasseringen av Neubergløkken som huset Aker Sygehus i årene 1971 til det flyttet til Tonsen i 1895.
Kart: Johs. Solem/Nasjonalbiblioteket (1881)
Eldre postkort med motiv fra sykehuset.Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Litteratur
- Aker sykehus i Oslo byleksikon
- Aker sykehus på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no