Alison Heyerdahl
Alison Heyerdahl født Alison Lyng (født 29. mai 1873 i Trondhjem, død 7. juli 1965 i Oslo) var husmor, vever og fritenker. Hun var moren til oppdageren Thor Heyerdahl (1914-2002).
Oppvekst
Hun var datter av handelsmann Johan Daniel Lyng og Alison Martine Hartmann. Hun var ikke bare oppkalt etter moren, men også mormoren, Alison Frazer, som hadde skotsk far. Gjennom broren, Marcus Hartmann Lyng, var hun tante til statsminister John Lyng.
Alison Lyng var tredje barn i familien. Mora var sykelig og depresiv. Da Alison var seks år gammel døde mora under sin åttende barnefødsel. Etter dette vokste hun opp delvis hos to pietistiske tanter og delvis hos den mye lystigere morfaren Marcus Sodemann Hartmann i Orkdal.
I tenårene gikk hun på kostskole i England, hvor hun blant annet lærte mer «europeiske» vaner, samt at hun ble darwinist og fritenker.
Tre ekteskap
I 1890-årene giftet hun seg med bankmann Johan Nic. Bruun. De fikk to sønner, men bare den ene levde opp.
I 1899 ble hun gravid med en av mannens beste venner, Christian Bernstorff Bødker Matheson. Hun tok ut skilsmisse og giftet seg med Matheson. De bodde på Pineberg og fikk barna Alison «Tulli» (1900), Jacob (1901) og Ingerid (1903) før de mistet sitt fjerde barn, Johan Daniel, som døde som baby.
I Kristiania møtte hun bryggerieieren Thor Heyerdahl (1869–1957) fra Larvik. De begynte de å brevveksle og møtes i hemmelighet, før de skilte seg fra sine respektive ektefeller. Rundt 1910 tok Alison Matheson med seg sin yngste datter til Larvik via hovedstaden, og i 1914 fødte hun sitt eneste barn med Thor Heyerdahl, som i likhet med faren fikk navnet Thor Heyerdahl.
Liv og virke
Under tiden på kostskole i England ble hun en god rytter, noe hun fortsatte med etter at hun kom hjem. Interessen for natur og friluftsliv finner vi igjen også senere, blant annet i beskrivelser av hvordan hun oppdro barna sine, særlig yngstesønnen Thor. I 1902 stilte hun ut Samojed hundene «Per og Pål» på en hundeutstilling. Hundene stammet fra polekspedisjonene ledet av henholdsvis Evelyn Briggs Baldwin og Walter Wellman.[1]
Hun var en anerkjent vever, og godt orientert i samtidas interiørbevegelse. Blant annet brevvekslet hun med den svenske kunstneren Carl Larson, som sammen med kona Karin inspirerte mange med sine interiørmalerier fra eget hjem. Flere ganger ble hjemmet hennes profilert i samtidige interiørblader.
Mens hun bodde i Larvik, var Alison Heyerdahl aktiv byens kulturliv og hun var medstifter av Larvik museumsforening. Alison Heyerdahls sønnesønn, Thor Heyerdahl jr., har omtalt henne som «spirituell, en intellektuell kapasitet og svært godt orientert på alle samfunnsområder», ikke minst naturvitenskap.
Hun var en av initiativtakerne for Trøndelag folkemuseum i 1909.[2]
I 1911 stilte hun ut veggteppene "Salomes dans for Herodes og hans gjester" og "Adam og Eva" i kunstindustrimuseet. Teppene var lagd etter kartonger av Gabriel Kielland.[3] Bildene ble beskrevet som gode eksempler på "den fremgang norsk vævekunst i dee senere aar har gjort, saaledes med hensyn til farvernes nuancering ved blandingen af den farvede uld", og at hun som vever hadde fått fram det dramatiske uttrykket i motivet.[4]
Eldre dager
Det heter seg at hun likte Thor Heyerdahls første kone Liv Coucheron Torp, og støttet ekteparets felles ekspedisjon til Fatu Hiva i Stillehavet. Hun fulgte også med det unge ekteparet da de flytta fra Larvik til Oslo. Hun døde på et sykehjem i hovedstaden 92 år gammel.
Referanser
- ↑ Trondhjems Adresseavis, tirsdag 9. desember 1902 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Nidaros: Trøndelagen, tirsdag 22. desember 1914 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Dagbladet, fredag 10. februar 1911 Digital versjon på Nettbiblioteket og Dagbladet, søndag 12. februar 1911 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Trondhjems Adresseavis, lørdag 13. mai 1911 Digital versjon på Nettbiblioteket
Kilder
- Arnold Jacobi, Senor Kon-Tiki : boken om Thor Heyerdahl Cappelen, 1965 Digital versjon på Nettbiblioteket
- «Heyerdahls mor og skandalene» av Halldis Nergård, Adresseavisen 25. august 2012
- «Det han så fra dette vinduet var med på å skape suget mot den store verden» av Petter Løken, Dagbladet.no 11. juli 2012
- «Thor Heyerdahl» av Gunnar Håland i Norsk biografisk leksikon
- Folketellinger
- Alison Lyng i folketelling 1875 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet
- Alison Lyng i folketelling 1885 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet
- Alison f. Lyng i folketelling 1900 for Strinda herred fra Digitalarkivet
- Alison Matheson i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet
- Dåp, konfirmasjon og fødsler
- Alison i Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1873-1879 fra Digitalarkivet [dåp]
- Alison Lyng i Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1880-1901 fra Digitalarkivet [konfirmasjon]
- Alison f. Lyng i Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1891-1911 fra Digitalarkivet [fødsel 1897/dåp]
- Alison f. Lyng i Klokkerbok for Strinda prestegjeld, Lade sokn 1895-1910 fra Digitalarkivet [fødsel 1900/dåp]
- Alison f. Lyng i Klokkerbok for Strinda prestegjeld, Lade sokn 1895-1910 fra Digitalarkivet [fødsel 1901/dåp]
- Alison f. Lyng i Klokkerbok for Strinda prestegjeld, Lade sokn 1895-1910 fra Digitalarkivet [fødsel 1903/dåp]
- Alison f. Lyng i Klokkerbok for Strinda prestegjeld, Lade sokn 1895-1910 fra Digitalarkivet [fødsel 1904/dåp]