Anton Solbraa

Anton Solbraa (født 3. april 1867 i Sør-Fron, død 7. mai 1941) var oberst.

Anton Solbraa
Foto: Studenterne fra 1887 (1912)

Han var sønn av gårdbrukerne Even og Tora Solbraa. Etter eksamen artium på reallinja ved Gundersens skole i hovedstaden i 1887 begynte han på Krigsskolen. Han var ferdig i 1890, og bodde i Sør-Fron et år før han begynte på en omflakkende militær karriere. Han gikk gradene fra sekondløytnant i 1890 til premierløytnant i 1891, kaptein i 1902, major i 1914, oberstløytnant i 1918 og oberst i 1924.

Fra 1891 til 1894 var han ett år hver i Bergen, Fredrikstad og Lillehammer. I 1895 begynte han på underoffisersskolen i Fredrikshald (Halden), og var inspeksjonsoffiser fra 1897 til 1902. Han var så lengre tid i Hamar-traktene, først som kvartermester og siden 1905 som kompanisjef. Han var først sjef for 3. kompani av Hedemarkens linjebataljon i en kort periode, så for 2. kompani av Østerdalens linjebataljon til 1910.

Solbraa bodde utenfor Hamar by, i Vang på Hedmarken, og var medlem av kommunestyret, ligningskommisjonen og bygningskommisjonen. Han var også styremedlem i Hamar Røde Kors og styreleder i Selskapet for Oplandenes turn- og idrettspark; selskapet skulle skaffe Hamar en moderne idrettsstadion. I 1907 var han med på å arrangere landsturnstevnet og NM i friidrett, som fikk 8–9000 tilskuere og sørget for kong Haakons første besøk i Hamar. Solbraa hadde blant annet ansvar for innkvartering.

Mellom 1911 og 1914 var Solbraa sjef for kompanier i Infanteriregiment nr. 2 og nr. 5. Fra 1914 til 1918 var han så sjef for Vefsn bataljon. I 1917 satt han også som ordfører i Mosjøen kommune.

Til slutt var Solbraa nestkommanderende for Smålenenes Infanteriregiment nr. 1 fra 1918 til 1924, sjef for Tromsøy Infanteriregiment nr. 16 fra 1924 til 1928, og sjef for Vestoplandenes Infanteriregiment nr. 6 fra 1928 til 1932. I omtrent ett års tid i 1927 hadde han også kommandoen over hele 6. divisjon.

Han var gift med Karen Sollien (1867–1933) fra Sollia; de fikk tre sønner og en datter mellom 1896 og 1909. Etter at kona døde endte han opp med å bo på Heia helt vest i Kongsberg kommune, hvor eldstesønnen Erling var forstkandidat i Sølvverkets skoger. Anton Solbraa sovnet inn i 1941, 74 år gammel, og er gravlagt med kona på Sør-Fron kirkegard.

Kilder