Arnoldus Eriksen Schytte (1698–1769)
Arnoldus Eriksen Schytte (født 1698 i Vega, død 1769 i Lødingen var prest.
Han var sønn av Erik Nielsen Schytte som var prest i Vega prestegjeld, hans mor oppgis i ulike kilder som Else Cathe eller en søster av Thomas von Westen[1]
Schytte var først gift med Lucie Bonsach (f. 1694), datter av domprost Gjert Bonsach, og så med Anna Dorothea Parelius, datter av sokneprest i Lødingen prestegjeld Jacob Svendsen Parelius. I følge Erlandsen hadde han tilsammen 8 barn, 3 sønner og 5 døtre. Blant dem var prestene Erik Gerhard Schytte (1729–1808) og Jacob Parelius Schytte (1744–1814).
Han ble teolog i 1723. Året etter ble han personlig kapellan hos faren på Vega, og overtok embetet som residerende kapellan da faren døde i 1725. I 1733 ble han sokneprest i Lødingen. Her skal han for egne midler ha latt bygge et fattighus.
Kilder
- Erlandsen, Andreas. Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Referanser
- ↑ Se artikkelen om faren
| Artikkelen Arnoldus Eriksen Schytte (1698–1769) er opprettet gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |