lokalhistoriewiki.no

Bernt Kristian Børresen

Bernt Kristian Børresen (født 27. november 1951 i Larvik) er dramatiker, forfatter, komponist og visesanger. Han er utdannet lærer og har spesialutdannelse i drama.[1]

Hospitalgata 16.
Foto: Roy Olsen (2011)
Nedlagte Stabekk kino fra 1926 huser i dag Kulturhuset Stabekk Kino.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Som dramatiker er Børresen mest kjent for å ha skrevet manusene til TV-serien Borgen skole samt for å skrevet manusene og alle sangene i samtlige 16 oppføringer av Bærums Verk-spillet (1999–2015).[1]

Børresen debuterte som dramatiker med hørespillet Dagdrøm i NRK Radioteatret i 1982. Han fikk oppført fem hørespillmanus der 1982–1989.[1]

Børresen er opptatt av lokal kultur og har skrevet en rekke revyer og skuespill for lokale teatergrupper. Han har blant annet skrevet manus og musikk til flere årlige nissespill for Stabekk Janitsjarorkester[1]

Børresen har fått utgitt fire bøker.

Han har mer enn 300 melodier (de fleste har han også skrevet teksten til) registrert hos TONO. Mesteparten av dem er oppført i én eller annen dramatisk sammenheng.[1]

Børresen har skrevet musikk til 21 av Stavern-forfatteren Sigurd Bodvars dikt, og de vil bli utgitt i 2024 på Børresens eget forlag under tittelen Dager i Sigurd Bodvars liv.[1]

Børresen var daglig leder for Kulturhuset Stabekk Kino 2001–2009 og fungerte deretter som programansvarlig 2009–2013.

Familie og bosteder

Foreldrene var maskinist Roald Børresen (1920–1981)[2] og husmor Ragnhilda Emilie «Molla», f. Ambjørnsen (1923–2007).[3] Begge foreldrene ble født i Larvik.[4] Bernt Kristian Børresen har den yngre broren Øyvind. Moren var mosteren til forfatteren Ingvar Ambjørnsen. Børresen og Ambjørnsen er således fettere.[5]

Barndomshjemmet var Hospitalgata 16 på Torstrand, der han bodde fram til 1970 samt 1976–1977.[5]

Bernt Kristian Børresen giftet seg 26. juni 1981 med Anette Brinchmann fra Jar. Sammen har de fått to døtre. Ekteparet bor på Løkenhavna på Kolsås i Bærum kommune.

Unge år

Børresen oppvekstmiljø var særdeles maritimt. Oldefaren Even Ambjørnsen var byggeformann på polarskuta «Fram» ved Colin Archers verft i Larvik. Oldefaren Bernt Børresen var frakteskipper på egen skute, mens farfaren Kristian var tømmermann på andres seilskuter. Sistnevnte forfattet også skillingsviser.[6]

Bernt Kristian Børresen fortalte i et intervju med Asker og Bærums Budstikke i utgaven av 6. oktober 1989 at faren Roald i størstedelen av sønnens barndom ikke var der. Han sa: «Han var borte åtte måneder av året. De fire andre brukte han til å gjøre hvalbåten ship-shape for de neste åtte. Farfar ble min farsfigur, helt til far mønstret av og ble vaktmester på yrkesskolen.»[6] Det var i 1963.

Børresen har siden han var ni år gammel vært aktiv i korpsbevegelsen (Larvik Skolekorps, Øvre Eiker Musikkorps og Stabekk Janitsjarorkester (SJO). Hovedinstrumentet er fløyte.[1]

I 1961 spilte han dikteren i skuespillet Byen vår med skjerf og alpelue.[6]

Børresen ble på halvårsmøtet til gymnassamfunnet Yggdrasil i Larvik 24. januar 1968 valgt som ny arbeider i dets avis Mjølner. Han var medlem av redaksjonen til russeavisa Vonbrot. Børresen tok examen artium ved Larvik gymnas i 1970.

Karriere

Han skrev dikt da han gikk på Torstrand skole, og lærer Kjell Skallist fikk en del av dem.[7]

Larvik Viseklubb ble stiftet høsten 1969 av Louis Jacoby, Phie Slaatta og Ingar Vedeld.[7] Børresen ble veldig inspirert. Da Gunnar Bull Gundersen kom til Larvik og deklamerte egne verker, måtte Børresen opp i scenelyset og lese egne dikt. De var meget samfunnsrefsende og handlet om grunnleggende greier som krig og fred.[6] Venstresida var et naturlig politisk tilholdssted for Børresen på den tiden.[8] Han fikk ros av Bull Gundersen og stormet hjem for å skrive mer.[6]

Børresen avtjente verneplikten langt inne i fjellet på Senja i Troms. Han erindret i ovennevnte intervju at «vanlige folk» ikke brukte lange tiden på å plukke nykkene av den skråsikre samfunnsrefseren fra sør. Det ble også dikt og mye gitarspill i denne perioden, og permhelgene i Tromsø ble en viktig inspirasjonskilde.[8]

Han var tiltrukket av læreryrket.[8] Børresen begynte på Eik lærerskole ved Tønsberg i 1972[9] og tok lærerskoleeksamen i 1974.[7] Det var på lærerskolen at dikteren i ham våknet for fullt. Han fikk også ting på trykk i skoleavisa Ventilen og spilte tverrfløyte i lærerskolens visegruppe.[6] Børresen var deretter lærer ved Osen skole i Østerdalen, Hokksund barneskole og Krokstad skole i Krokstadelva,[1] for allerede da innbilte han seg at det han egentlig skulle gjøre var å skrive.[6]

I 1976 sluttet Børresen som lærer for å skrive på heltid. Det holdt ikke økonomisk, så han ble postmann i Larvik.[7] Børresen skrev på samme tid filmanmeldelser til Østlands-Posten til NOK 25 stykket og lyrikk i sene kveldstimer.[8]

Han fikk sitt første manuskript, kriminalnovellen Makt, på trykk i Vi Menn samme år. Så fikk Børresen ting på trykk i Bokklubbens Lyrikkvenner, Sirene, Hjemmet og Norsk Skoleblad.[6] Diktsamlingen Den lengste vei utkom i 1977.[6][8]

Han videreutdannet seg på dramalinjen ved Bergen lærerskole i 1977–[10]1978, etterfulgt av ett års opphold som dukkespiller på Oslo Nye Teater 1978-1979. Børresen rakk ikke mindre enn 158 forestillinger som Petter Sprett i Ole Brumm.[8].

Han virket som lærer ved Jong skole i Bærum 1981–1985 før han definitivt tok beslutningen om virkelig å ofre seg for skrivingen.[6][8]

Snarøya skole ett år.

Børresen arbeidet som fagarbeidet ved SFO på Haslum skole 2013–2018.

Bøker

Barnebildeboka Vi starter med en liten prikk ble lagt ut i hyllene hos landets bokhandlere i 1989.[6]

Ungdomsboka Fullt kjør i 6b! ble utgitt i 1989. Den kom på tysk i mars 1992. Ungdomsboka Borgen Skole 7b og 4a ble utgitt i 1990 og kom på tysk i september 1992. Den første boka ble valgt til månedens bok av «Stiftung Eulenhof», en stiftelse til fremme av seriøs barne- og ungdomslitteratur.

NRK

I 1981 ble hørespillet Dagdrøm antatt av Radioteatret, og det ble sendt året etter. Før det hadde Børresen fått høre sitt verk i enerom. Han erindret følgende: «Jeg møtte opp i NRK, fikk mastertapen under armen og ble vist til et avspillingsrom. Det var en utrolig sterk følelse å høre sitt eget, formidlet og tolket av profesjonelle skuespillere. Jeg husker at jeg både ble varm og kald der jeg satt. Oppglødd. Stolt.»[6]

I 1985 gikk Børresens delvis selvbiografiske hørespill Gjøgleren på lufta. Asker og Bærums Budstikke beskrev ham på følgende måte: «Unge Børresen har nemlig alltid vært en noe splittet personlighet, en blanding av den sky unge dikteren og den helsprø utadvendte klovnen, som kaster seg uti det meste, fra sang via parodier til stepping. Det siste har han fra sin far, hvalfangervaktmesteren.»

Børresen snappet i 1986 opp et rykte gjennom en forfatterkollega, og det var at NRKs Barne- og Ungdomsavdeling ønsket utkast til en kriminalserie og en familiekomedie. Børresen klapret ned et forslag til krimserien på sin skrivemaskin. Ada Haug svarte ham i et brev at hun gjerne ville se et mer detaljert utkast av første episode. Det fikk hun, men tablå! Haug skrev i sitt neste brev at det ikke ville bli en krimserie likevel, men at Kalle Fürst gjerne ville snakke med ham, fordi han viste et ubestridelig talent i sine barnekarakteristikker. Samme høst startet planleggingen av det som skulle bli den aller første serien om Klasse 6B.[6]

Hørespillene Hardt mot hårdt (om språkstriden), Tvilsom type og Flørtemesteren ble sendt på Ungdomsteatret på NRK P2 i henholdsvis 1987, 1988 og 1989.

Børresen har skrevet flere sketsjer for NRK P1 og P2, som blant annet har blitt framført på nattradioen. Det var han som sommeren 1991 skrev de sammenbindende sketsjene i Sommerkino og spilte i dem.[8]

Som den reneste Alfred Hitchcock kunne Børresen ses i en cameo som ridestevneleder i nest siste episode av TV-serien Furuhaugen Blues, som han hadde skrevet manuset til.[11] Furuhaugen Blues var på elleve avsnitt og ble sendt i programmet Midt i smørøyet.

Teater

 

I slutten av oktober 1992 gikk teppet opp for Børresens variant av Askeladden og de gode hjelperne, som han skrev spesielt for Kolsås Barne- og Ungdomsteater.

I begynnelsen av september 1594 red Oslo-biskop Jens Nilssøn med følge på visitas gjennom Bærum.[12] [13] Forfatter Trygve Christiansen foreslo overfor Bærum kommune at det burde bli laget et utespill om denne visitasen. Kultur- og ungdomsetaten tok kontakt med Børresen gjennom Norsk Dramatikerforbund og gav ham oppdraget. Den hadde samtidig begynt å tenke på å arrangere et Bærums Verk-spill, og Børresen fortalte i et intervju i Budstikkas utgave av 13. mars 2012 at han nok fikk bispespillet som en slags svenneprøve, for å se om han var dyktig nok til å skrive noe om Bærums Verk.[12] Vandrespillet Jens Nilssøn hadde premiere 2. september 1994, på 400-årsdagen for biskopens besøk på Øvre Johnsrud gård. Det ble spilt i Lommedalen og på veien mot Krokskogen.[12]

Børresen hadde overoppsynet med manuset til og hadde regien for revyen Noter på rød tråd, som Bryn Skoles Musikkorps og Gommerud & Berger Musikkorps stod bak. Revyen hadde premiere på Sandvika kino 15. november 1997.[14]

Børresen var instruktør for revyen Rykkelikokos i Rykkinn, som hadde premiere 6. april 2000.[15]

Bærums Verk-spillet

Børresen ble engasjert av Handelsstedet Bærums Verk og Bærum kommune til å skrive det historiske spillet En selvfølgelig plikt, som ble oppført i 1999, 2000, 2001 og 2012. Oppføringen i 2012 var revidert med ny informasjon som er tilkommet om de historiske hendelsene som handlingen dreier seg om. Handlingen utspilte seg i årene 1773–1776. Dramatikken ble hentet fra konfrontasjonene mellom de historiske personene, den 18-årige verksmesteren Conrad Clauson og Petter Drugge. Hammermester Drugge satte seg kraftig til motmæle da verksmesteren ville forandre driften.[16] En selvfølgelig plikt ble også satt opp i 2000 og 2001.

Utespillet Kvinnene, kongen og krigen ble satt opp i 2002 og 2003. Det handler om Anna Vogt Kreftings rolle i motstanden mot svenskenes felttog i Norge under Den store nordiske krig i 1716 og om hvordan hun holdt bønder og verksarbeidere med våpen mot svenskene. Enken Krefting – med eneansvaret for fem barn – eide og drev på denne tiden Bærums Verk.[17]

Juvelen ble oppført i 2004 og 2005. Det tok for seg heksejakt i tiden rundt 1638.

Den Norske Bjørn ble satt opp i 2006. Grev Herman Wedel Jarlsberg ble kalt for den norske bjørn under sin studietid i Danmark. Handlingen utspilte seg fra 1801 og fram til unionen med Sverige var et faktum i 1814. Hovedpersonene i spillet var Wedel Jarlsberg og Grunnlovens far, Christian Magnus Falsen. Store deler av stykket dreide seg om spenningen mellom dem. Wedel Jarlsberg ønsket en union med Sverige og Falsen et fritt Norge.[18]

Den skamløse enken ble spilt i 2007. Det bygde på den sanne historien om fullmektig Jacob Larsen, som natt til 14. april 1741 ble myrdet «i sitt kammers på Gommerød.» Børresen innehadde rollen som Johan Fredrik Larsen.[19]

Musikalen Den gode baron ble satt opp i 2008. Handlingen var lagt til 1870-årene og tok for seg verkseier Harald Wedel Jarlsbergs dilemma om han skulle selge jernverket til utenlandske eiere.[20] Børresen spilte rollen som møllermester Heinrich Lie.[12]

Syngespillet Den unge brud ble oppført i 2009. Handlingen begynte i 1699 og tok for seg de tidlige årene til Anna Vogt Krefting. Herman Kreftings mor, Anna, vil finne en passende brud til sønnen. Valget falt på Anna fra Christiania. Hun var kjent for å ha drevet Bærums Verk alene etter at hun ble enke i 1721. Børresen var regissør sammen med Ole Christian Øen.

Kvinnen, kongen og krigen – en musikal, som ble satt opp i 2010, handlet om verkseier Anna Vogt Krefting og Kari Hiran. Sistnevnte blir kalt «Krokskogens partisan» for sin innsats i krigen mot svenskene.[21]

Wolfgang Plagge

Børresen samarbeidet en periode med pianisten og komponisten Wolfgang Plagge. Børresen skrev librettoet til dennes opera Livets Dans, som ble uroppført i 2011.[1]

I 2014, i forbindelse med grunnlovsjubiléet, hadde de en forestilling sammen i Bærum Kulturhus, Å røve og mishandle den Norske Nation. Forestillingen var skrevet av Børresen.[1]

Verv

Kulturadministrasjonen i Bærum kommune var initiativtaker og arrangør for barneteaterfestivalen. Børresen var én av tre medlemmer av festival-komitéen, som ble oppnevnt i 1992.

Han stiftet Foreningen Bærums Verk-spillet (FBVS) 12. mars 1998 sammen med NRK-kollega Hanne Waage Hansen. På denne tiden var Børresen manusredaktør for TV-serien Offshore, men måtte si opp denne stillingen for å skrive en «bolk» på tre episoder.[1]

Han var i en rekke år aktiv i styrer og komitéer for Dramatikerforbundet. Børresen redigerte flere uker av forbundets tidsskrift Sori, og han ble etter dette medle mav redaksjonen i Dramatisk årbok.[1]

Priser og utmerkelser

Børresen fikk i 1991 ekstraprisen på NOK 15.000 for Landet bakenfor i konkurransen om beste barnefilmmanus. Prisen blir delt ut av NRK, Norsk Film A/S, Norsk Kulturråd og Norsk Kino- og Filmfond i fellesskap.

Et enestemmig styre utnevnte Børresen som kandidat til Asker og Bærum Historielags litteraturpris 2003.[22]

Han fikk Bærum kommunes kulturpris 2005.

Annet

Børresen holdt 17. mai-talen på Bryn skole i 1994. Han holdt tale på Utflytterdagen i Bøkeskogen første pinsedag 2014.

Verksoversikt

  • 2010 Kvinnene, Kongene og Krigen - en musikal (Utespill, historisk, Bærums Verk Spillet 2010. Manus, sangtekster og melodier)
  • 2009 Den unge brud (Utespill, historisk. Bærums Verk Spillet 2009. Manus, sangtekster, melodier og regi)
  • 2008 Den gode baron (Utespill, historisk. Bærums Verk Spillet 2008. Manus, sangtekster og melodier)
  • 2007 Den skamløse enke (Utespill, historisk. Bærums Verk Spillet 2007. Manus, sangtekster og melodier)
  • 2006 Den norske bjørn (Utespill, historisk. Bærums Verk Spillet 2006)
  • 2004-2005 Juvelen (Historisk spill. Bærums Verk Spillet 2004-2005. Musikk sammen med Olav Jacobsen)
  • 2003 Sju magiske sirkler (TV-serie, 6 episoder. Manus sammen med Ingrid Hafstad)
  • 2002 Stabekk før og nå (Lokalhistorisk kabaret. Manus, melodier og regi)
  • 1999-2000-2001 En selvfølgelig plikt (Historisk spill. Bærums Verk Spillet 1999-2000-2001)
  • 1997 Magen som snakket (Barnetimen for de minste)
  • 1996 Offshore (TV-serie, 3 episoder mot slutten av serien)
  • 1994 Roy og Norma (Scene. Det åpne teater)
  • 1994 Amatører (Dramatikk)
  • 1994 Jan Nilssøn (Historisk vandrespill)
  • 1993 Furuhaugen Blues (TV-serie, 11 episoder)
  • 1991 Sommerkino (TV-serie, 8 episoder)
  • 1990 Borgen Skole 7b og 4a (Ungdomsbok)
  • 1990 Borgen Skole - 8b/5a (TV-serie, 8 episoder)
  • 1989 Vi starter med en liten prikk (Billedbok)
  • 1989 Fullt kjør i 6b! (Ungdomsbok)
  • 1989 Borgen Skole - Klasse 6b (TV-serie, 6 episoder)
  • 1989 Flørtemesteren (Hørespill, komedie. NRK Ungdomsteateret)
  • 1989 Borgen Skole - Klasse 7b/4a (TV-serie, 10 episoder)
  • 1988 Tvilsom type (Hørespill, komedie. NRK Ungdomsteateret)
  • 1987 Hardt mot hårdt (Hørespill, komedie. NRK Ungdomsteateret)
  • 1985 Gjøgleren (Hørespill, komedie. NRK Radioteateret)
  • 1982 Dagdrøm (Hørespill, komedie. NRK Radioteateret)
  • 1977 Dragsug (Nazar 4) – en antologi i Lanterne-serien. Vinnerne av Gyldendals science fiction-konkurranse
  • 1977 Den lengste veien (Dikt)
  • 1976 Makta (Kriminalnovelle i Vi Menn)

Galleri

  • Conrad Clauson

  • Maleri av Anna Krefting.

  • Hermann Wedel Jarlsberg, portrett malt av Chr. Horneman ca. 1805.

  • Chr. M. Falsen, portrett malt av Christian Olsen, trolig etter en tapt original.

  • Portrett av Harald Wedel Jarlsberg, oljemaleri malt av Asta Nørregaard i 1914 etter et fotografi.

Referanser

  1. ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 Børresen, Bernt Kristian (2023): Her hvor jernmalm blir smeltet, her hører vi til!, bkbørresenFORLAG (hefte)
  2. ↑ Person: Roald Børresen. Døde 1951–2014. Digitalarkivet.
  3. ↑ Person: Ragnhilda Emilie Børresen. Døde 1951–2014. Digitalarkivet.
  4. ↑ Person: 006 Roal Børresen. Folketelling 1920 for 0707 Larvik kjøpstad. Digitalarkivet.
  5. ↑ 5,0 5,1 Bernt Kristian Børresen
  6. ↑ 6,00 6,01 6,02 6,03 6,04 6,05 6,06 6,07 6,08 6,09 6,10 6,11 6,12 Solheim, Stig (6. oktober 1989). Bernt i smørøyet. Asker og Bærums Budstikke.
  7. ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 Dramatiker underveis. Østlands-Posten (16. april 1988).
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 8,6 8,7 Vasvik, Stian (28. mars 1992). NRKs barnlige alibi. Østlands-Posten.
  9. ↑ 145 nye lærere. Østlands-Posten (16. juli 1974).
  10. ↑ Aaserud, Eva (19. november 1977). En blå og glad vårtone i november —. Østlands-Posten.
  11. ↑ Lundquist, Christer (10. april 1993). Ungdomsblues fra Børresen. Østlands-Posten.
  12. ↑ 12,0 12,1 12,2 12,3 Ørstavik, Sverre (31. august 1994). I bispens fotspor. Asker og Bærums Budstikke.
  13. ↑ Rett mann på skrå bredder. Budstikka (13. mars 2012).
  14. ↑ Törngren, Ylva (15. november 1997). Vill revy fra korpsmiljø. Asker og Bærums Budstikke.
  15. ↑ Emanuelsen, Steinar (5. april 2000). «Rykkelikokos» revy. Asker og Bærums Budstikke.
  16. ↑ Armann, Tom Magne (28. april 1999). Bærums Verk får eget spill. Asker og Bærums Budstikke.
  17. ↑ Heyerdahl, Alexandra (12. mars 2002). Å være eller ikke være. Asker og Bærums Budstikke.
  18. ↑ Menne, Eyvind Sverre (13. juni 2006). Maktkamp på Verket. Budstikka.
  19. ↑ Johansen, Elin Reffhaug (15. juni 2007). Far og sønn i krimkomedie. Budstikka.
  20. ↑ Johansen, Elin Reffhaug (13. juni 2008). Baronens verk 10 års jubileumsforestilling. Budstikka.
  21. ↑ Jensen, Sonia Anita (26. april 2010). Vakker vårvind fra Verket. Budstikka.
  22. ↑ Nilsen, Freddy (17. februar 2004). Historielagets litteraturpris 2003. Budstikka.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bernt_Kristian_Børresen&oldid=2039207»