Bratt (slekt)
Bratt er navnet på flere norske slekter. Det er et slektsnavn som ofte blir nevnt i forbindelse med en falsk slektslinje som går tilbake til våre middelalderkonger, ei slekt som også har blitt blanda sammen med den svenske adelsslekta Bratt som etablerte seg med ei norsk grein på 1800-tallet.
Bratt av Höglunda
Slekta kan spores tilbake til Nils Jönsson Bratt, som i 1625 fikk innført slekta i den svenske adelen, med henvisning til at en Nils Bratt i 1456 ble adla av Karl Knutsson Bonde. Det dokumenterte slektstreet starter med hans etterkommer Nils Jönsson Bratt.
- Nils Jönsson Bratt.
- NN (sønn).
- Johan Bratt (1691–1753).
- Abraham Bratt (1718–1799), kornett.
- Fredric Alexander Bratt, stamfar til den norske greina, bosatt på Pramhus i Vinger.
- Johan Abraham Bratt (1805–1868).
- Lars Fredrik Bratt (1851–1906), cand.philos.
- Nils Johan Bratt, farmasøyt i Kristiania.
- Gustaf Alexander Bratt (1853–1915), overrettssakfører.
- Marthin Theodor Bratt (f. 1855), apoteker på Notodden.
- Minda Ursilla Marie Bratt (f. 1858).
- Lars Fredrik Bratt (1851–1906), cand.philos.
- Johan Abraham Bratt (1805–1868).
- Fredric Alexander Bratt, stamfar til den norske greina, bosatt på Pramhus i Vinger.
- Abraham Bratt (1718–1799), kornett.
- Johan Bratt (1691–1753).
- NN (sønn).
Bratt fra Gudbrandsdalen
Denne slekta er knytta til storgården Bjølstad i Heidal i Sel kommune, der det mellom 1575 og 1843 var seks generasjoner Tord Tordssønn Bratt som satt som gårdeiere. Den første som trer frem av denne slekta var en lendermann til kongen ved navn Bård Bratt som er nevnt ved Øretinget i Nidaros i 1239 der hertug Skule ble gitt kongsnavn.
Denne slektas linjer ble ført videre bakover til middelalderens kongeslekter gjennom et falskt slektstre, og det ble også oppgitt en tilknytning til den svenske Bratt-slekta (Höglunda) som ikke kan dokumenteres, og som det er liten grunn til å tro at stemmer. Slektstreet ble publisert i 1972 av Jon Bratt Otnes (1919–2004), som omtalte seg som «pater familias Bratt» og som Norges og Sveriges rettmessige konge. Påstandene ble dementert av både svenske og norske genealoger. Tore Vigerust dokumenterte at Otnes' aner bare kan føres fire generasjoner bakover.[1]
Bratt fra Trondheim
Ei slekt fra Trondheim dukker opp i senmiddelalderen; det er uklart hvor den kom fra. Den siste katolske dekanen Thorbjørn Olavsson Bratt (d. 1548) og hans bror Jens Olavsson Bratt (d. 1548) er blant personene som er knytta til denne slekta.
Bratt fra Kongsberg
Slektsnavnet har vært skrevet på ulike måter: Bratt, Bradt og Brath. Tidlig på 1700-tallet var medlemmer av slekta bergmenn på Kongsberg. Fra 1750 og fram til 1960 var mange av slekta klokkere og lærere i Rollag i Numedal.[2] Rollagsklokkeren Knud Carlsen tilhørte denne Bratt-slekta på morssida.[3]
Noter
- ↑ Se artikkelen Jon Bratt Otnes.
- ↑ Tråen, Even (u.å.): Rollag Bygdebok. Ætt og gard og grend, bd. V, s. 40, 49.
- ↑ Hoff, Knut (u.å.): Rollag bygdebok. Ætt og gard og grend, bd. 3, s. 40. Rollag kommune.
Litteratur
- Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter : 1912. Utg. Gyldendal. [Kristiania]. 1911. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bratt i Store norske leksikon.
- Bratt (af Höglunda) på Slektshistoriewiki.