Heidal
Heidal, eller Heidalen er en dalbygd i Sel kommune i Innlandet fylke. Dalen strekker seg om lag 30 km nordvestover fra tettstedet Sjoa, langs elva Sjoa, og er et inngangsparti til Jotunheimen. Bygda er kjent for sitt velbevarte kulturlandskap med tradisjonelle laftede tømmerhus og flere verna bygninger.
Historie
Forhistorisk tid og middelalder
Arkeologiske funn tyder på sporadisk bruk av området til fangst og seterdrift i jernalderen, men fast bosetning ser ut til å ha utviklet seg i vikingtid og tidlig middelalder. I 1775 ble det ved Heimdalsvatnet funnet et ett-eggja sverd fra yngre jernalder, noe som bekrefter tidlig aktivitet i dalen.
Heidal har vært kirkested siden middelalderen. Den opprinnelige stavkirken, oppført rundt år 1000 på Nørdre Prestegard, ble senere delvis gjenbrukt i Bjølstad kapell fra 1531. Portalstavene fra stavkirken regnes som noen av de eldste bevart treskurde portalstaver i Norge.
1500–1800-tallet
I 1531 reiste lokalbefolkningen Bjølstad kapell, et laftet bygg som markerer overgangen fra stav- til tømmerkirker. På midten av 1700-tallet (1752–1754) ble den større Heidal kirke oppført. Den gamle stavkirkestrukturen ble revet, og materialene gjenbrukt til låve.
På 1800-tallet vokste Heidal som egen kommune; i 1908 ble Heidal utskilt fra Vågå og etablert som egen kommune med administrasjon i Heidal. Samtidig ble det lagt ut veier og utført elveforbygninger, ledet av lokale krefter som skolelærer Ivar Dahle.
1900-tallet
Heidal kirke brant ned i 1933. Den ble gjenreist i 1941 som en tro kopi av kirken fra 1754. Bjølstad kapell ble også gjenreist i 1950-årene og gjeninnviet i 1964.
I 1965 ble Heidal kommune slått sammen med Sel kommune, og bygdas administrative rolle ble flyttet til Otta.
Geografi
Heidal ligger i den nordvestre delen av Sel kommune, omgitt av fjell og skog. Dalføret har en U-form, karakteristisk for områder formet av isbreer. Elva Sjoa renner gjennom bygda.
Landskapet veksler mellom barskog, åpne setervoller og kulturlandskap rundt de gamle gårdene. Området rundt bekken Berdøla er vernet som naturreservat, med bratte juv og rik flora.
Klimaet er innlandsk med kalde vintre, mye snø og milde somre. Hovrdvegene er riksveg 27 gjennom dalen og rv. 15 ved Sjoa, som knytter Heidal til E6.
Kultur
Heidal har bevart mange lokale tradisjoner innen folkemusikk, håndverk og byggeskikk. Bunaden fra Heidal tilhører Gudbrandsdalsbunaden og brukes ved høytider.
Folkemusikeren Perle-Per (Per Persen) og friluftsmannen Jo Gjende er blant dem som har satt Heidal på kartet i kulturhistorisk sammenheng. Kristian Prestgard, journalist i USA, dokumenterte Heidalslivet i brevveksling med forfatteren Ivar Kleiven.
Det finnes over hundre fredete bygninger i dalen, inkludert Bjølstad kapell (1531) og Heidal kirke (1941). Hver gård har tradisjonelle tun med små rutevindu, utskårne gesimser og laftede tømmervegger.
Næringsliv og samfunn
Historisk har jordbruk og seterbruk vært hovednæringer, supplert av skogbruk og tømmerdrift. På 1900-tallet vokste turismen, særlig rafting og elveaktiviteter på Sjoa.
Heidal ysteri produserer tradisjonsost (heidalsost) og rømmegraut. Lokale håndverksbedrifter og serveringssteder gir arbeid til innbyggere.
Heidal skule (grunnskole) ligger i Nedre Heidal. Videregående skole er i Otta.
Kilder og litteratur
- Store norske leksikon (2005-2007); Mæhlum, Lars: Heidal i Store norske leksikon på snl.no. Henta 14. mai 2025 frå https://snl.no/Heidal
- Norske kirker (Kirken.no): Bjølstad kapell
- Norske kirker (Kirken.no): Heidal kirke og Bjølstad kapell (om kyrkjehistoria i Heidal)kirken.no.
- Heidal Ysteri: «Om oss» (historie og tradisjon for heidalsost)
- Lillehammer.com Reisemål: Heidal og Sjoa (om rafting og kulturminne i Heidal)
- Brevsamling Kleiven-Prestgard
- Arkeologi.no (Frans-Arne Stylegar): «Fangstmarksgraver» (om arkeologiske funn i Heidal).