lokalhistoriewiki.no

Carina Borgund (1993–2011)

Carina Borgund født 25. mars 1993 døde 22. juli 2011. Hun var en av AUF-erne fra Oslo som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Hun var ved Bolsjevika på Utøya.

" Carina Borgund 18 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022).
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Carina Borgund, 18 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023).
Carina Borgunds bursdagsblomst i 22. juli-senterets resepsjon 25. mars 2023.

Carina Borgund satt i fylkesstyret til AUF i Oslo og hadde ansvar for fylkeslagets blogg. Hun kjempet mange politiske kamper, bl.a. jobbet hun iherdig med å forhindre nedlegging av ungdomsklubber på Oppsal. Oslo Handelsgymnasium hadde en skoleflink i elev i henne og hun var fast bestemt på å studere økonomi i London etter endt skolegang i Norge.

Hun vokste opp på østkanten i hovedstaden og gikk på Østensjø skole. I 2008 var hun konfirmant i Oppsal kirke. Borgund beskrives som en seriøst og solid elev - blid, omtenksom og raus.

Bisettelsen

Borgund ble bisatt fra Oslo domkirke med 850 til stede fredag 5. august 2011. Domkirken var smekkfull og det var folk rundt hele plassen utenfor. Da de bar ut kisten stoppet liksom hele Oslo, trikkene stanset og det var helt stille, minnes mor Gunn Rusten. [1]

Sogneprest i Oppsal kirke, Kåre Skråmestø forrettet i bisettelsen sammen med Trond Inge Tappel. Mor, Gunn Irene Rusten, holdt minneord for datteren. Det samme gjorde komitéleder i bystyret, Rune Gerhardsen, stortingspolitiker Marit Nybakk og nestleder i AUF, Vegard Wennesland. Mari Ingleson leste Nordahl Griegs dikt «De beste».

Minneord

[...]Carina beskrives som en solstråle og en virvelvind. Snill, omsorgsfull, blid og positiv. Hun elsket livet og spredte glede til alle rundt seg. Hun var raus, sosial og inkluderende. Venner fremhever latter, smil og gode samtaler når de minnes Carina. På minnesiden hennes skriver en venn: «Jeg vil alltid huske ditt vakre ansikt og smittende latter.»[...}

Flere politiske saker engasjert Carina. Hun har blant annet vært med i kampanjer mot nedlegging av ungdomsklubber i sin egen bydel. I fylkesstyret hadde hun ansvar for fylkeslagets blogg. Det Carina leverte var alltid både seriøst og solid. Hun var glad i det utadvendte arbeidet – likte å skrive og gjorde det ofte.[...]

Vi lyser fred over Carina Borgunds minne.

– Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna, Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet. [2]

Det sies at kjært barn har mange navn. Som hele familiens attpåklatt og midtpunkt, var Carina intet unntak i så måte.”Søtnos”, ”Lillegull”, ”Smurf”, ”Snupis”, ”Carinamor”, ”Carina ballerina” og ”Ginger” var noen av Carinas kallenavn, som så fint beskriver hvor høyt elsket og spesiell hun var for oss alle sammen.[...]

Carinas liv ble dessverre ikke slik vi så gjerne skulle ha ønsket. Foruten savnet av vår kjære Carina, er dette det aller tristeste å tenke på; nemlig at den livsglade jenta ikke fikk oppleve alt hun gledet seg slik til. Det føles så forferdelig feil, meningsløst og trist at livet hennes skulle ende slik det gjorde. Vi finner likevel en mager trøst i at tiden hun fikk på jorden var lykkelig, fylt av gode opplevelser og kjærlighet. Hun vil for alltid leve videre i våre hjerter.

– Elisabeth Slaaen Westrum[3]
Jeg trodde jeg visste hva det ville si å oppleve intens redsel. Føle bunnløs fortvilelse. Oppleve sorg på kroppen. Jeg tok feil. Jeg visste ikke hva det var før etter 22. juli i år.

I sekundene vi fikk vite hvilket helvete Carina befant seg i, følte jeg for første gang en reell redsel for å miste et menneske jeg var inderlig glad i. Redselen blandet seg etter hvert med fortvilelse, avmakt og hjelpesløshet av å måtte stå på utsiden og ikke kunne gjøre noe. Ingenting, bortsett fra å følge med på nyheter. Ringe febrilsk. Vente. Gråte. Føle en intens desperasjon. Håpe. Vi håpet lenge, lenge. Forsøkte hele tiden å finne rasjonelle løsninger. Vekslet på å trøste hverandre. ”Vi er nødt til å tro at dette går bra,” sa pappa. Jeg trodde på han. Ville tro på han. Når morgengryet kom, gikk den intense desperasjonen fra natten over i apati og følelsen av total avmakt. Smerten jeg følte når sorgen overtok der håpet svant, går ikke an å beskrive med ord. Det gjorde bare vondt. Alt var tomt. Alt var svart.[...]

Takk Carinamor, for at du var den du var, og for at vi fikk gleden av å oppleve 18 fantastiske år med deg! Vi skal ikke la sorgen fortrenge de lykkelige minnene. Vi skal holde fast ved gleden over at vi har kjent og delt. Vi skal for alltid huske deg, dvele ved minnet ditt og la det leve videre. Vi skal fortsette å le, slik vi alltid lo av de små morsomhetene vi hadde sammen. Vi skal aldri glemme hvor høyt vi elsket deg.

– Lillian Slaaen[4]

Minnesteder

Der finnes flere minnesmerker som skal hedre alle 22. juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedet på Utøyakaia.

Utøyas bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen".

22. juli-senterets bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter 22. juli-senterets ansatte en blomst i resepsjonen, tar bilde av det og legger ut en minnetekst på sin Facebookside. Minneteksten i 2023 lyder:

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011.

  • Minneboka i Hegnhuset på Utøya kan man bla i.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022)
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Carina Borgund 18 år fra Oslo.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022)

Referanser

  1. ↑ Sandalen, Tone Sidsel: Sorgen etter Carina. Dølen (Vinstra), torsdag 6. august 2020, s. 18-20. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  3. ↑ Kirkevaag, Jacob: Vakkert og vemodig. Musikken har tonet ut. De gode ordene er sagt. Stille rusler de unge opp for å skrive en siste hilsen til Carina Borgund som ble drept på Utøya 22. juli. nettavisen.no, 01.09.2011. Besøkt 31.03.2023.
  4. ↑ Kirkevaag, Jacob: Vakkert og vemodig. Musikken har tonet ut. De gode ordene er sagt. Stille rusler de unge opp for å skrive en siste hilsen til Carina Borgund som ble drept på Utøya 22. juli. nettavisen.no, 01.09.2011. Besøkt 31.03.2023.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carina_Borgund_(1993–2011)&oldid=2527421»