Cecilie Dahl (1858–1943)
Cecilie Dahl (født 26. mars 1858 i Vestre Aker, død 5. august 1943 i Oslo) var kunstmaler. Hun malte særlig portretter, sjangerbilder og landskaper, og hun sto også bak to altertavler. Hun er representert i en rekke samlinger, blant annet hos Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og på Det kongelige slott.
Slekt og familie
Hun var datter av lege Ludvig Wilhelm Dahl (1826–1890) og Anne Cathrine Lyders Dahl f. Bonnevie (1835–1893). Cecilie Dahl var den andre av parets elleve barn. Hennes yngste bror Nils Alstrup Dahl og hennes søster Ingerid Dahl var også kunstmalere, mens hennes eldre søster Anna Munch var forfatter.
Hun ble selv ikke gift.
Liv og virke
Da hun ble født var faren reservelege på Gaustad sykehus, og satt i kontrollkommisjonen for flere mentalinstitusjoner. I 1871 ble han direktør ved Rotvold asyl på Strinda, og familien ble med dit. Det bar så tilbake til hovedstaden i 1875, da faren ble medisinaldirektør. I folketellinga 1885 finner vi henne fortsatt bosatt hos foreldrene, da i Daas gate 17.[1]
Den første kunstutdannelsen fikk hun på Knud Bergsliens malerskole under Amaldus Nielsen i 1880/1881. På et bilde av elevene i dette kullet finner vi hennes sammen med blant annet Helene Gundersen og Eva Nansen. Hun var så elev av den tyske maleren Karl Gussow i Berlin en tid. I 1886–1887 studerte hun ved Adadémie Colarossi i Paris, og i 188 var hun elev av Eilif Petersen i Kristiania. Fra 1896 til 1900 bodde hun i Danmark, der hun studerte under Johan Rohde og G.F. Clement. Hun kom så tilbake til Kristiania, der vi i folketellinga 1910 finner hennes bosatt i Parkveien 73.[2]
Som kunster fikk hun gode skussmål i samtida, med separatutstillinger blant annet på Blomqvists Kunsthandel og Christiania Kunstforening, og deltakelse i en rekke kollektivutstillinger. Hun var representert på Høstutstillingen en rekke ganger mellom 1883 og 1940. Hennes malestil er av Anne Wichstrøm beskrevet som myk og drømmende. Hun var ikke naturalist, men hadde en fri, malerisk fargebruk. Blant spesielt viktige verker nevnes gjerne «Dame i ridedrakt» fra 1884, «Ved daggry» fra 1885 og et portrett av Eva Sars fra 1886.
Økonomien kunne, da som nå, være vanskelig for kunstnere. Hun forsøkte seg fra 1888 og noen år framover som forfatter, og i 1890 fikk hun gitt ut tre fortellinger. Det hjalp at hun i 1893 mottok midler fra Schäffers legat og i 1892 fra Finnes legat. Sammen med søstera Ingerid Dahl hadde hun også inntekter fra malerelever.
Det er nevnt at hun malte to altertavler. Det dreier seg om en i Eid kirke i Nordfjordeid (1891) og en i Grue Finnskog kirke (1897). Begge er kopier av altertavler av danske Carl Bloch; slik kopiering var vanlig og ble utført av en rekke kunstnere.
I senere verker er det særlig aftenstemningene som skiller seg ut i positiv retning, og spesielt har «Augustkveld, Hakadal» på Nasjonalgalleriet blitt trukket fram som et viktig verk.
Referanser
- ↑ Cecilie Dahl i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Cecilie Dahl i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
Litteratur og kilder
- Cecilie Dahl i Historisk befolkningsregister.
- Cecilie Dahl (maler) på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Wichstrøm, Anne: Cecilie Dahl i Norsk kunstnerleksikon.