Daggrø

Koordinater: 60°01′44″ N 8°58′51″ Ø

Daggrø (Daggrø turisthytte, Daggrøhytta), 980 meter over havet, er ei av hyttene til Kongsberg og Omegns Turistforening (KOT). Den ligger ved Ragnhildstøltjern (fiskevann) på Vegglifjell, som et ledd i hyttenettet fra Bolkesjø via Blefjell til Hardangervidda.

Daggrøhytta ligger sørvest for Daggrønuten (1158 moh), som her er fotografert mot vest fra Vegglifjellvegen i Rollag kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Justermester Edvard Eriksen ønsket å etablere en turistløype slik at man kunne gå over Blefjell og Vegglifjellet til Hardangervidda. Som ekte kongsberggutt mente han at dette var en oppgave for Kongsberg og Omegns Turistforening (KOT). Det ble etter hvert klart at bygging av en hytte ville bli lettere hvis man samarbeidet med Den Norske Turistforening og DNT Drammen og Omegn (DNTD). Det ble nedsatt et utvalg med Claus Helberg, Øyvind Kulberg og Bjarne Røgeberg som medlemmer. Etter en del diskusjoner kom de fram til at KOT skulle bygge Eriksbu i Åkliskaret, DOT skulle bygge Daggrø ved Rangnhildstøltjern og DNT Lufsjå ved Lufsjå.

Det tok imidlertid en del tid å finne den rette tomta til Daggrø. Rollag kommune, som var part i sameiet ved Deveggsetrene, ville tilby tomt her, men de andre partshaverne var ikke interessert i noen turisthytte på Deveggseter. En tomt ved Midtre Daggrøvann var også inne i bildet, men grunneierene satte seg i mot planen. DOT kom i kontakt med lærer Nils BøenRjukan gjennom Tormod Ruud. Bøen var imøtkommende og tilbød tomt ved Ragnhildstøltjern. Det ble bestemt at hytta skulle bygges her, etter tegning av bygningssjef i DNT, E.A. Tamburplass. Hytta ble således liggende i Tinn kommune i Telemark i stedet for i Rollag i Buskerud. Ferdig oppsatt av Arne Sandbæks hyttefirma i Flesberg kommune og fullt utstyrt kom hytta på cirka 75 000 kroner. Hytta ble offisielt åpnet 28. juni 1970.

Sommeren 2014 overtok Kongsberg og Omegn turistforening (KOT) Daggrø turisthytte på Vegglifjell, og den skiftet da status fra "selvbetjent" til "ubetjent" hytte.

Referanse