Dagny Bjørnson Sautreau

Dagny Bjørnson Sautreau f. Bjørnson (født 4. desember 1876 i Gausdal, død 29. november 1974 i Oslo) var det yngste barnet til Bjørnstjerne Bjørnson og Karoline Bjørnson.

Dagny Sautreau taler ved avdukingen av Hjalmar Hansens Bjørnson-statue, Dikteremnet, i Molde 12. august 1957.
Foto: Nasjonalbiblioteket

Hun ble født på Aulestad, og var parets andre datter som fikk navnet Dagny. Den første Dagny ble født i 1871 og døde året etter. Oppveksten tilbrakte hun dels i Gausdal og dels i utlandet sammen med foreldrene.

Da hun var nitten år gammel, gifta hun seg med den tyske forleggeren Albert Langen. De fikk to sønner: Arne Bjørnson-Langen (1897–1982) og Albert Bjørnson-Langen (1898–1988). Ekteskapet med Langen ble oppløst, og da de ble separert, flytta hun til Paris. Hun ble mesén for satirebladet Le Témoin, og hun ble kjent med litteraten Georges Sautreau (1875–1952). I 1913 ble de gift på Aulestad.

På sine eldre dager tilbrakte Karoline Bjørnson vintrene i Paris hos Dagny og Georges Sautreau. Da Karoline Bjørnson døde i 1934, var det Dagny Sautreau som rydda opp i farens etterlatte manuskripter. Hun gikk gjennom dem sammen med Francis Bull, og ga noe senere manuskriptene til Universitetsbiblioteket i Oslo.

I 1937 ga hun ut boka Bjørnstjerne Bjørnsons og Christen Collins brevveksling 1889–1909.

Hun døde i 1974 som det siste av barna til Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson, og ble gravlagt sammen med sin mann på Vår Frelsers gravlund.

Galleri

Litteratur og kilder