Defensjonsskip

Defensjonsskip var handelsskip, gjerne nokså store, som ble utstyrt med bestykning og som skulle stilles til disposisjon for flåten i tilfelle krig eller trusler mot riket. I fredstid fikk de visse lettelser i tollavgiftene som kompensasjon for dette. Eierne ble også til en viss grad kompensert av bestykninga, ettersom skipene da ble noe tryggere i farvann der det foregikk kaperfart eller piratvirksomhet.

Første gang en sak om defensjonsskip ble tatt opp på stenderforsamlingene var i slutten av 1620-åra. De første privilegiene ble gitt i 1630, med en betydelig reduksjon av tollsatser for disse skipene. Vin og salt fra Spania og Frankrike samt tekstiler fra England fikk redusert tollsatsen med en tredjedel, avgift for trelasteksport ble halvert, matvareeksport ble satt ned med en tredjedel og de fikk også enerett på utførsel av visse trelastvarer. Planen var å utstyre 21 norske defensjonsskip, som alle skulle være på over 140 kommerselester, det vil så forholdsvis store skip. I 1644/1645 hadde bare ni skip blitt utstyrt. Hannibal Sehested forsøkte å få rekruttert flere i løpet av 1640-åra, men lyktes ikke med dette. Manglende framgang førte til at ordninga ble avskaffa i 1656.

Ulrik Frederik Gyldenløve tok opp saken igjen i 1660-åra. Dette førte til at det i 1672 kom en ny forordning. Skipene ble, etter drektighet, inndelt i fire klasser. Første klasse var de største skipene, og skulle ha 34 kanoner. De andre skulle ha 24, 12 og 6 kanoner. Det at man kunne rekruttere skip av forskjellig størrelse ser ut til å ha gjort det noe lettere å gjennomføre planen, og i 1675 hadde man fått 27 defensjonsskip i Norge. I 1683 ble kravene noe endra, og dette førte til at man i 1688 hadde hele 72 defensjonsskip.

I 1692 ble kravene skjerpa igjen, og første og andre klasse skulle ha henholdsvis 42 og 36 kanoner. Dette var en reaksjon på økninga i størrelse på krigsskip ellers i Europa. I fredstid måtte de seile med en tredjedel av våpnene, slik at man hadde en viss beredskap på plass. Dette førte til en nedgang i antallet, og i 1699 var det bare 21 skip.

I 1701 ble ordninga med privilegier oppheva, til dels i sammenheng med en ugunstig handelsavtale med Nederland som ble inngått det året. De siste defensjonsskipene ble avvikla i 1704. Ordet ble etter denne noen ganger brukt om mindre fartøy som ble brukt til forsvar av havner, som kanonjoller.

Kilder og litteratur

• Defensjonsskip i Norsk historisk leksikon.
• Defensjonsskip i Store norske leksikon.