Emma Grimsgaard (1882–1918)
Emma Grimsgaard, født Münster, (født 30. desember 1882 i Kongsberg, død 7. november 1918 i Fyresdal) var lege og første kvinne som ble konstituert i embetet som distriktslege. Det skjedde i mars 1912, bare en måneds tid etter at "Lex Bonnevie", Lov om Adgang til å ansætte Kvinder i Statens Embede, trådte i kraft 9. februar. Hun vikarierte da for distriktslegen i Vik i Sogn.
I og med at Emma døde bare fire år etter at hun giftet seg, er Emma Münster eller Munster mest brukt i kildene.
Familiebakgrunn
Foreldrene var legedatter Betzy Marie Lund (1857-1946) og bergmester Thomas Georg Münster (1855-1938), som begge var fra Kristiania. Emma hadde en yngre søster, Ragnhild (1888-1977).
Moren var formann i Kvindestemmeretsforeningen i Kongsberg.[1] Hun var også blant kvinnene som undertegnet et opprop i 1894 som oppfordret kvinner til å støtte Venstres valgkamp økonomisk.[2] I 1904 er hun selv å finne blant Venstres representanter i formannskapet i Kongsberg.[3] I 1905 satt hun i styrene for Dameforeningens legat og Einar Løvers legat, og i formannskapets regningskomite.[4] Også faren var Venstremann og satt i flere perioder på Stortinget. Etter at han ble pensjonist, jobbet han som entomolog ved Zoologisk museum, som han overlot sin omfattende insektsamling til.
Emma Münster giftet seg i 1914 med den sytten år eldre Fin Grimsgaard (1865–1930) fra Nordfjord. Han var sønn av en distriktslege og virket fra 1909 selv som distriktslege i Sunnfjord. Etter kort tid flyttet paret til Fyresdal, der Fin på ny fikk stilling som distriktslege. De fikk tre barn: Agnes (1914-1988), Kristian Georg (1916-1955) og John (1917-2006). Emma døde da John var bare halvannet år.
Sosialt nettverk
På Ragna Nielsens skole møtte Emma Sigrid Undset . De to ble bestevenninner og lagde i 1896 skoleavisen Firkløveren sammen.[5] Faren til Emma tok de to jentene med på turer i Nordmarka og fortalte dem om steiner, planter og dyr.[6] I et brev til en slektning skriver Undset at to venninnene pleide å samle blomster og steiner sammen.[7] Allerede som sjuåring kan Emma rapportere om vårpengeurtens utbredelse i Kongsberg.[8]
Tordis Ørjaseter skriver at det gjorde sterkt inntrykk på Undset da hun leste dødsannonsen for den jevngamle barndomsvenninnen som døde i spanskesyken, bare 36 år gammel.[9]
Utdanning og virke
Emma Münster tok realartium i 1900.[10] Hun ville bli lege, men da hun ikke kom inn på studiet rett etter artium, var hun en periode guvernante hos dr. Brodtkorp på Faleide i Nordfjord. I denne perioden skrev hun brev hjem.[11]
I 1909 tok hun medisinsk embetseksamen.[12] I studietiden engasjerte hun seg blant annet i Kvindelige Studenters Klub, der hun var redaktør. Hun er også nevnt som en av universitetets målstudenter.[13]
Münster hadde kandidattjeneste ved Kristiania kommunale sykehus, Bergen sykehus og Luster sanatorium[14].
I 1912 vikarierte hun for distrikslegen i Vik i Sogn, som den første kvinne konstituert i dette embetet. Deretter vikarierte hun for kommunelegen i Askvoll i Sunnfjord. Her var hun også fiskerilege og lege for Pleiehjemmet for tæringssyke fra det åpnet i 1913[15]. Hun var dessuten ordfører i Helserådet.
Etter at hun og mannen flyttet til Fyresdal, vikarierte hun en periode for mannen i distriktslegestillingen, da han var fiskerilege på Halten.
Grimsgaard var medlem av Den norske legeforening fra 1909 til hun døde.
Ettermæle
Mannen, Fin Grimsgaard, og moren, Betzy Münster, opprettet et legat til minne om til Emma Grimsgaard. Rentene skulle benyttes til fruktdyrking i Fyresdal kommune.
Fotnoter
- ↑ Kongsberg Blad 1906.05.18. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Dagsposten. 1894.06.23. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Kongsberg Blad 1904.12.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Kongsberg Blad 1905.01.09. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ms.fol. 1967 Sigrid Undset og Emma Münster, red.: "Firkløveren". Klasseavis 1896. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ørjasæter, Tordis. Sigrid Undset. Utg. Norges banks seddeltrykkeri. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Brevs. 742 Brev fra Undset, Sigrid (1882-1949) til Wiberg, Ragnhild Undset (1884-1969). Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Holmboe, Jens. Nogle ugræsplanters indvandring i Norge. 1900. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ørjasæter, Tordis. Menneskenes hjerter. Utg. Aschehoug. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Universitets- og skoleannaler. Ny rekke. 1901 Vol. 16 Nr. 9/19. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Disse er å finne i Nasjonalbibliotekets samlinger, men er ikke digitalisert per august 2024.
- ↑ Universitets- og skoleannaler. Ny rekke. 1910 Vol. 25 Nr. Tillegg. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Rodvang, Ellen. Sosial åpning - kulturell erobring. Utg. Forum for universitetshistorie. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Medicinsk revue. Vol. 29. 1912. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Sogningen 1913.01.29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Arentz-Hansen, Cecilie: "Kvinder med begavelse for lægevirksomhed". Utg. Cappelen Damm. 2018. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Arnesen, Arne. Slegten Münster (fra Bergen). Utg. (Cammermeyers bokh.). 1923. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Emma Münster i Historisk befolkningsregister
- Jul i Sunnfjord. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kobro, I.. Norges læger. Utg. Aschehoug. 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Marvik, Steinar. Fyresdal. Utg. Fyresdal kommune. B2, 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Morgenavisen 1918.11.15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norig 1919.02.22. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skaug, Tore. Heia Førsdal!. Utg. Fyresdal idrettslag. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tidsskrift for Den norske legeforening. Vol. 38 Nr. 23, 1918. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Thomas Georg Münster på Wikipedia på bokmål og riksmål