Eple er ei planteslekt i rosefamilien som gir en velsmakende og næringsrik frukt. Den kan spises som den er, eller man kan lage syltetøy, mos, grøt, gele, most (fruktjus), sider, vin og mye mer. Epler er enkle å lagre over vinteren, og har derfor vært en viktig næringskilde gjennom lange tider.

Villeple (malus sylvestris).
Foto: Olve Utne (2009).

Historie

Det er usikkert hvor lenge man har kjent til epler i Norge. Språklig ser det ut til at epler var kjent i Nord-Europa før romernes erobring, ettersom ordet eple er felles for de nordeuropeiske språkene. Det er gjort funn fra steinalderen i Skandinavia som også tyder på at man hadde epler i vår del av Europa så tidlig. De eldste eplene som kan dokumenteres i Norge er fra Osebergskipet. Der lå det 54 epler som var godt bevart. At de ble sendt med den avdøde til det hinsidige tyder på at det var en høyt verdsatt frukt.

Etter innføringa av kristendommen i Norge på 1000-tallet begynte man i klostrene å dyrke epler i større skala.

Epledyrking

Epler tåler et kaldt klima, men lengst i nord og opp i høyden er det bare på de varmeste stedene at det er mulig å få dem til. Den kommersielle epledyrkinga foregår i de varmeste områdene på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet.

I Trøndelag finner man nesten bare dyrking til eget bruk, men det er noen få kommersielle aktører. Lenger nord dyrkes epler kun til eget bruk.

Arter og varianter

Dyrka eple

Dyrka eple (malus x domestica) er en hybridgruppe som omfatter det vi vanligvis tenker på som epletrær. Det er usikkert hvor den har sitt opphav, men gjennom krysning og mutasjon har man fått fram en gruppe som gir store frukter og velsmakende frukter.

Gjennom poding har man klart å få fram en rekke forskjellige sorter, som har forskjellig farge (rød, grønn og gul i forskjellige nyanser), søthetsgrad og konsistens. Blant de viktigste er sortene er Gravenstein, Summerred, Quinte, James Grieve, Åkerø, Filippa, Aroma, Lobo og Ingrid Marie. De grupperes etter modningstid og holdbarhet i sommerepler, høstepler og vinterepler.

Det importeres også mye epler til Norge, som 'Braeburn', 'Elstar' (dyrkes også i Norge), 'Fuji', Golden eller Red 'Delicious', 'Granny Smith', 'Pink Lady' og 'Vista Bella'.

Villeple

 
Villeple (malus sylvestris).
Foto: Olve Utne (2008).

Villepler (malus sylvestris) er en viltvoksende art. Underarten villapal (malus sylvestris ssp. sylvestris) som finnes på Østlandet og langs kysten opp til Nordland det er en stor busk eller tre, fra to til seks meter høyt. Blomstene er hvite på innsiden og rosa på utsiden. Frukta er liten og syrlig.

Søteple

Søtepler (malus pumila) vokser stort sett i varmere deler av Europa og Vest-Asia. Frukta er liten og velsmakende. Varianten paradisapal (malus pumila var. paradisiaca) forekommer som prydtre i Norge. Den gir små og dekorative frukter. De kan syltes eller brukes til gele, men er til tross for at de regnes som en variant av søtepler for sure til å spises som de er.

Bæreple

Bæreple (malus baccata) tåler kaldt klima, og blir i Norge opp til fem meter høyt. Fruktene er ikke større enn kirsebær, og kan brukes til syltetøy; de er normalt for sure til å spises direkte.

Roseeple / japansk eple

Roseeple eller japansk eple (malus floribunda) kommer som navnet sier fra Japan. Den er en prydbusk som tåler norsk klima i innlandet opp til Mjøsa og langs kysten opp til Trøndelag. Den regnes som en av de vakreste prydbuskene i Norge, med rose og senere hvite blomster.

Purpureple

Purpureple (malus x purpurea) er et lite tre. Navnet kommer av at det har purpurrøde blad, blomster, frukt og skudd.

Kilder

  • Eple i Store norske leksikon