Erik Engebretsen (1820–1909)

Erik Engebretsen (født 8. september 1820 i Vang på Hedmarken, død 8. november 1909 samme sted) var husmann og arbeider.

Han var sønn av Engebret Eriksen (f. 1797) og Lisbeth Larsdatter. Han ble født på Narmoeie, en plass under Narmo.

Erik ble døpt i Vang kirke den 12. november 1820.

Det ble en del flytting, slik det ofte var med husmannsfamilier. Den 1. oktober 1835 ble han konfirmert i Furnes kirke, der familien bodde på den tida. Furnes sokn var den gang del av Vang prestegjeld.

Fra 1839 til 1843 bodde han i Stange. Han ble den 26. mars 1843 gift med Dorthea Johannesdatter (1817–1882). Hun var datter av Johannes Larsen Lillehageneie og Malena Andersdatter Lillehageneie fra plassen Lillehageneie i Stange.

Vi kjenner til seks barn av Erik og Dorthea:

• Even Eriksen f. 29. november 1842 på Lillehageneie i Stange.
• Johannes Eriksen f. 27. april 1845 på Hestsveen under Vestre Narmo Vang.
• Maren Mattea Eriksdatter f. 21. juli 1848 på plass under Blæstad i Vang, død 30. mai 1851 på Stor Opsaleie Vang
• Martinus Eriksen f. 8. oktober 1852 på Øvre Slemsrudeie Vang, død 27. mars 1856 på Østre Kartomteneie Vang.
• Ludvig Eriksen f. 26. september 1855 på Ormsætereie Vang.
• Mathea Eriksdatter f. 8. april 1860 på Østre Kartomteneie Vang, død 12. februar 1941. Hun giftet seg 18. november 1888 i Vang kirke med Jens Pedersen født Nashougeie 22. september 1863 (sønn av Peder Johansen Åltomteie og Marie Jensdatter Myrsbakken), død 22. desember 1945

Paret bosatte seg i 1844 på Hestsveen under Nedre Narmo, som han fikk festet. Etter to år ble han husmann hos Jens Gjestvang på Hjellum. Etter at han måtte flytte fra plassen skal han ha båret nag til Gjestvang, og i 1847 ble han tiltalt for ildspåsettelse på Hjellum. Også hans svoger Ole Johannesen Lindstad, Dortheas bror, ble tiltalt. Det endte med at fraflyttinga fra plassen ble endelig for Eriks del.

I 1848 var de trolig på Dammen under Blæstad da dattera Maren Mattea ble født. I 1851 var han på Stor Hubredeie, der han var inderst og rodemann. Han var da medlem av Østre Vang Arbeiderforening, og han var en av de som ble kalt inn til avhør under granskninga av thranerørsla.

Fra 1854 til 1861 er han nevnt som fattig inderst på Østre Kartomteie. I folketellinga 1865 finner vi ham med kona og de tre barna på Store Opsalstuen, der han var husmann med jord. I 1875 dukker han opp på Kartomtenstua som inderst og arbeider.

I 1860 ble eldstesønnen Even tiltalt for tyveri og for å ha forlatt tjenesten. Etter rundt trekvart år i tjeneste hos sorenskriver Abraham Falch Muus forlot han tjenesten sommeren 1859. Han livnærte seg som dagarbeider en tid. På Grundsetmartn i mars 1860 festa han seg til tjeneste hos Anders Sætre i Stor-Elvdal fram til mikkelsmesse, mot lønn på ti spesidaler og et par sko. Så dro han hjemover til Vang, der han var på Kartomteneie med familien. I 1861 fikk han en sønn utafor ekteskap; gutten ble bare fire måneder gammel. I 1865 satt han fengsla på slaveriet i Kristiania, der han sona en dom på fem måneder og ti dager. Etter løslatelsen var han en tid på Rabstad i Vang. I 1872 flytta han til Sør-Fron, der han ble etterlyst for tyverier i Østerdalen.

Vi går tilbake til vår hovedperson, Erik Engebretsen. Han ble enkemann i 1882, og bodde da på Øvre Slemsrudeie, en husmannsplass under Slemsrud i Vang. Der hadde familien også bodd da sønnen Martinus ble født i 1852. Erik bodde der igjen fra 1888 til 1891, og var da legdslem og fattigunderstøtta.

I folketellinga 1900 er han oppført som legdslem på Åker i Vang.

Erik døde på Vangs gamlehjem i november 1909. Han hadde da fattigunderstøttelse. Han ble gravlagt fra Vang kirke den 12. november 1909.

Litteratur og kilder

• Erik Engebretsen i Historisk befolkningsregister.
• Tomter, Ole Jacob: Vangsboka. [4]. G.nr. 88-114. Utg. Vang historielag. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.