Friluftsmuseet på Spiraltoppen

Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen er en del av Drammens Museum.

Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard.

miniatyr

Foto: Kart over området der bygningene befinner seg.

Museet overtok i 1914 den tømrede stua Moldbakken fra Torpo i Hallingdal, som hadde vært på Jubileumsutstillingen på Frogner, Kristiania. Huset ble gjenoppført i parken på Marienlyst i Drammen, der museet hadde ambisjoner om å bygge et friluftsmuseum for å vise bondekulturen i Buskerud.

Senere sikret museet seg flere hus, og etter krigen ble det klart at tomta på Marienlyst var for liten. Drammen kommune overlot museet et område i Kobbervikskogen ved Tangen, der 20 hus ble gjenreist. I 1967 ble det imidlertid vedtatt at friluftsmuseet skulle flyttes til Spiraltoppen, noe som både ville gjøre driften sikrere og frigjøre tomter til boligbygging for kommunen.

Planene trakk imidlertid ut, og først i 1987 begynte gjenreisningen på Spiraltoppen. Mellom 1997 og 2000 ble 20 hus gjenreist. Ni av dem hadde stått i Kobbervikskogen. Pr 2021 inneholder museet 21 gjenreiste tømmerhus.

Bygningsmasse

Fra Drammen

Elstergården lå i Tollbugata 20 i Drammen og er en høkergård fra ca 1700.
Havnegata 52 lå på Tangen. Den er fra tidlig på 1800-tall og lå opprinnelig med fremsiden mot sjøen og baksiden mot gaten. Mellom 1886 og 1925 var huset portnerbolig for Tangen allmueskole. Det var Drammen Slip & Verksted som ga bygningen til museet.

Fra Eggedal

Basolstua fra Eggedal var fra 1928 til 1971 verkstedet til rosemaleren Per Basol. Foran stua dyrkes poteter og svedjerug.

Fra Eiker

Bygdesag og kvernhus fra Gunhildsrud på Øvre Eiker. Saga er en flomsag, som bare hadde vann til drift vår og høst, fra 1809. Den har to sag-rammer, dvs. at den kunne skjære to stokker samtidig. Kjent fra Drammensvassdraget fra 1528.

Fra Hallingdal

Kvernhus fra gården Holo i Ål, som ble brukt til å male korn og salt frem til 1910. Kvernkallen sitter under huset og driver kvernsteinen rundt når det var vann nok.
Vinnastua fra gården Nedre Vinna i Krødsherad. Stua har rester av rosemaling på interiøret, datert til 1783 og noe til 1855.
Loft fra Ål og bur fra Garnås i Nes fra 1700-tallet ligger side om side på Hallingtunet. Stabbur hadde forråd av mat, mens loftet hadde forråd av klær, kister og kostbarhetene på gården. Veggfaste senger i andre etasje ble brukt som gjesteloft eller til brudepar
Øvrejordefjøset fra gården Øvrejorde i Hol, ble bygget i 1820-30-årene. Det har 12 båser og 4 binger. Tre av båsene er kanskje beregnet på stuter. Fjøset har hems, eller fjøshjall, som var soveplass for tjenestefolket. For sauene og geitene ble det for varmt inne i fjøset, så de fikk eget fjøs uten vinduer.

Fra Lier

Klokkergården sto opprinnelig på Hegg gård i Lier. Her er det i dag (2021) barnehage.
Skustad landhandel fra Ner-Skustad, Øverskogen, er antakelig bygget som landhandel i første halvdel av 1800-tallet. Handelsvirksomheten la beslag på to av rommene i bygningen. Det tredje rommet ble brukt til lagerrom om vinteren og bryggerhus om sommeren. Bygningen kom til Drammens museum i 1976 med det originale interiøret.

Fra Modum

Vikebygningen ble flyttet fra sundplassen i Østre Vikersund i 1990. Gjestgiveriet ble bygget i 1665 av løytnant Johan Sommer og utvidet til begge sider i 1690-årene. Disse delene er senere revet, slik at kun eldste del gjenstår. Johan Sommer var demobilisert etter freden i København i 1660 og fikk som mange andre offiserer rett til å drive gjestgiveri. Bygningen skiller seg fra bondesamfunnets byggeskikk på 1600-tallet og ligger nær opp til store bygninger på herregårdene og store byhus i Christiania og Drammen på samme tid: Vindusåpningene er store og bjelkehodene har profilerte fremstikk. Bare tømmerkjernen var bevart, og svalgangen er rekonstruert etter spor i bygningen.

Fra Numedal

Mønsåsstua fra Toen i Svene, Flesberg, er datert til 1711. Huset har stue og kove. Stua har rosemalt innredning fra 1792, som trolig er malt av Thore Kravik fra Nore.
Langedragssetra fra Nore er en årestue med jordgulv og veggfaste senger og benker, som ifølge lokal tradisjon ble bygget i 1730. Seterbua har tre rom: vaktarsval, seterrom og melkebu. I framsvala er det bandfeste for krøter.
Åmotseterfjøset fra heimsetra til Sør-Skjønne i Nore. Fjøset rommet over 20 kyr og var i bruk til museet kjøpte det i 1949.

Fra Jevnaker

Tre av cellehyttene til Milorg fra Holtefjell og Kistefoss er gjenreist i Bragernesåsen: En lemmehytte kalt ”Valhall”, en liten badstue fra Holtefjell og en tømmerhytte fra Kistefoss i Snarum.

Galleri

Fra gården Nedre Vinna i Krødsherad. Stua har rester av rosemaling på interiøret, datert til 1783 og noe til 1855. Foto: Egil Øygard.
Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard.
Fra Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Drammen. Foto: Egil Øygard.
Denne lille røde hytta oppe i skogen var verkstedet til rosemaleren Per Basol fra Eggedal. Foto: Egil Øygard.