Gjøvikvegen (Østre Toten)
Gjøvikvegen i Østre Toten kommune er en del av fylkesveg 33. Den vel 11 kilometer lange vegen strekker seg fra kommunegrensa mot Gjøvik i nord, der den skifter navn til Østre Totenveg, til rundkjøringa ved Lillo i sør. Navnet, som er etter byen Gjøvik, ble vedtatt av Østre Toten kommunestyre i 2009. I bygdelaget Nordlia, som den nordre delen av vegen går gjennom, kalles den gjerne Nervegen eller Nerlinna, sia dette er den nederste av de to vegene som går mellom Gjøvik og Lena.
Bygd i 1920-åra
Den nordre delen av den nåværende Gjøvikvegen ble bygd mellom 1922 og 1927, som ny hovedåre mellom Gjøvik og Østre Toten. Det ble da bygd en helt ny veg fra Heggshusbrua ved Kapp til Gjøvik. Denne erstatta da den gamle, bakkete kjerrevegen som gikk gardimellom gjennom Nordlia og den søndre delen av Vardal. Den nye vegen var mye flatere og fikk en standard som var bygd for den gryende bilismen.
Busstrafikken mellom Østre Toten og Gjøvik kom også i gang på denne tida, og de fleste rutene kjørte den nye Gjøvikvegen. Vegen ble forskuttert av Østre Toten kommune, men ble seinere oppført på statsbudsjettet. Vegen ble en del av riksvegnettet.
Motorvegen
Etter ei byggetid på halvannet år ble det høsten 1994 åpna en helt ny vegparsell. Fra Glemmastad (Oppsal) i Nordlia til Lillo gikk det nå en 7 kilometer lang motorveg (klasse B), som reduserte reisetida mellom Gjøvik og Lena betraktelig. Den nye delstrekningen på Gjøvikvegen gikk nesten snorrett nord-sør, slik at en slapp den store sløyfa gjennom Plassleia og Rustadlinna. Motorvegen fikk bare en avkjørsel, på Kapphøgda, der Rustadlinna tar av mot Kapp og Gilemarkvegen mot Sokstadkrysset og Sletta.
Da Østre Toten i 2009 vedtok navn på vegene i kommunen, ble den gamle parsellen av Gjøvikvegen (Nervegen) om Plassleia en del av Mjøsvegen.
Gang- og sykkelveg
Fylkesveg 33, tidligere riksveg 33, har lenge vært en av de mest trafikkerte vegene i Oppland. Det var derfor et stort behov for gang- og sykkelveg her. I 2010 åpna gang- og sykkelvegen mellom Bondelia og Nordlia Handel, slik at det ble sammenhengende, trygg veg for mjuke trafikanter fra Nordlia til Gjøvik. Den nye gang- og sykkelvegen ble knytta sammen med den eksisterende gangvegen fra Bondelia til Rambekk.
Den offisielle vegåpningen fant sted 8. september 2010, med skolebarn fra Nordli og Vindingstad, i tillegg til ordførerne Iddberg og Seierstad og statsrådene Aasrud og Kleppa.
Kilder og litteratur
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok II, s. 176.
- Oppland Arbeiderblad.no, 9/9 2010: «Gang- og sykkelveien åpnet».
- Stortingsforhandlinger 1994, del 1c, s. 104.
Eiendommer langs Gjøvikvegen
Gjøvikvegen strekker seg gjennom gammalt kulturlandskap, skogsterreng og forstadsbebyggelse. Noen av eiendommene langs vegen er omtalt her på lokalhistoriewiki. Nummereringa langs Gjøvikvegen er bygd på avstandsprinsippet, slik at 100 tilsvarer 1000 meter fra startpunktet, som er Lillo. Sia Gjøvikvegen er motorveg mellom Lillo og Glemmastad, er det ingen avkjørsler til eiendommer på denne sju kilometer lange strekningen.
| # | Bilde | Eiendom |
|---|---|---|
| 751 | Atlungstad, eldre gard med jord og skog på begge sider av Gjøvikvegen. | |
| 785 | Ask, bureisingsbruk fra 1930-åra. Opprinnelig en del av storgarden Askjum. | |
| ? | Grønlund, hus som opprinnelig var husmannsplass under Atlungstad. | |
| 805 | 
|
Nyland, småbruk bygd opp på 1880-tallet. Utskilt fra Askjum. |
| 815 | Villberg, småbruk bygd opp på 1880-tallet. Utskilt fra Askjum. | |
| ? | 
|
Breili, gammal embetsmannsgard. Gjøvikvegen passerer gjennom tunet. |
| 909 | Breilibakken. Tidligere gardsbruk, nå villaeiendom. Boligfelt er solgt fra. | |
| 924 | Nordrum, gardsbruk utskilt fra Breilibakken/Asgard. Nordlias eneste grønnsaksgard. | |
| (930) | 
|
Nordlia Handel, meieri og dagligvareforretning. Brent ned i en brannøvelse i 2007. |
| 959 | Asgard, med atkomst via Gamle Skolevegen. Nyere hus, låven og hovedbygningen gikk med i to ulike branner. | |
| 963 | 
|
Anekstad, med atkomst via Gamle Skolevegen. Garden ble brukt som feriested av hanskefabrikant Hallén, Oslo. Nå leier oldebarnet ut til selskaper. |
| 1019 | Andersgard, ved krysset der Nordlivegen kommer innpå Gjøvikvegen. Hestehold og hestesportsbutikk. | |
| 1089 | 
|
Amundrustad, der Gjøvikvegen krysser Amundrustadelva. Korndyrking. |
| 1093 | 
|
Steinsli. Låven ble leid ut til bilsalg, derav navnet Billåven. På nersida av vegen ligger Steinslisteinen. |
| 1155 | 
|
Steinsjå Handel, dagligvareforretning ca. 1955-70. Nå Mamelund elektro. |