Gustav Adolf Emil Hartmann

Gustav Adolf Emil Hartmann (født 26. juli 1834, død 5. august 1918) var prest. Han ble født i Sokndal i Dalane, og var sønn av sokneprest Johan Marius Hartmann (1789-1867) og Johanne Edvardine Kristine Fougner (1797-1873). Farsslekta hans var av etterslekta etter rådmann i Roskilde, kanselliråd Morten Hartmann (1695–1780), se artikkelen Hartmann.

Gustav Adolf Emil Hartmann, fotografi fra Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold.

Karriere

Hartmann begynte å studere teologi i 1853, og ble cand. theol. i 1861. I 1863 ble han personell kapellan i Sørum prestegjeld, og bodde på Sørum prestegard hos soknepresten Søren Schive. Der var han blant annet involvert i å søke om penger til ei nemnd som skulle få etablert et lesebibliotek for bygda. I 1867 ble han så kallskapellan i Modum prestegjeld, før han kom til Aurskog prestegjeld i 1873 som personell kapellan for sokneprest Lorentz Wittrup Schønheyder (1807-1890). Sokneprest Schønheyder var alt i 1867 blitt Hartmanns svigerfar, da Hartmann ble gift med dattera Ottilie Bolette Schønheyder (1845-1933).

I 1877 fikk Hartmann sitt første sokneprestembete, i Alstahaug. I 1884 kom han sørover igjen og ble sokneprest i Sigdal, der han ble værende resten av sitt embetsliv: Han søkte avskjed derfra i 1907. Som pensjonist bodde han i Akersbakken 35B i Kristiania. Han er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund.

Barn

Gustav Adolf Emil Hartmann er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Herr og fru Hartmann fikk elleve barn:

1. Johan Marius Hartmann, født 7. november 1868 i Modum. Han tok realartium i 1886, og var realkandidat med laudabilis i 1895.
2. Louise Hartmann, født 16. januar 1871 i Modum. Hun ble lærerinne ved folkeskolen i Bergen i 1894. I 1910 var hun fortsatt folkeskolelærer, men var da bosatt hos foreldrene i Kristiania.
3. Simon Fougner Hartmann, født 18. november 1872. Han ble ingeniør med eksamen fra Christiania tekniske skole i 1894, og fra 1895 var han fast assistent ved veivesenet i Romsdals amt.
4. Lorentz Wittrup Schønheyder Hartmann, født 26. januar 1874, død 18. januar 1889.
5. Wilhelm Andreas Hartmann, født 6. mars 1876. Han tok realartium i 1894.
6. Johanne Christine Edvardine Hartmann, født 8. januar 1878 i Alstahaug. Hun var assistent ved Statstelegrafen i 1910.
7. Helene Hartmann, født 9. september 1879 i Alstahaug. Hun var lærerinne i folkeskolen i 1910.
8. Marie Henriette Hartmann, født 17. januar 1881 i Alstahaug.
9. Gustav Hartmann, født 18. august 1884 i Trondhjem.
10. Hanna Hartmann, født 22. juli 1886 i Sigdal. Hun var assistent i Storebrand i 1910.
11. Ida Ottilie Hartmann, født 18. juni 1888 i Sigdal, død 27. august 1988.

Litteratur

Faksimile fra Aftenposten 7. august 1918: dødsannonse for sogneprest Gustav Hartmann.

• Hartmann – En dansk-norsk slekt som stammer fra rådmann i Roskilde i Store norske leksikon.
• Hartmann, G. En Familie Hartmann i Danmark og Norge: 1615-1895: Stamtavle. Kristiania, 1895. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Lange, Albert J. Norges gejstlighet i 1914. Christiania: Hanche, 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Børke, Olaf mfl. Sørum herred: Sørum og Frogner sogn på Romerike. Annen utgave ved Gunnar Rude. Sørum, 1972.

Lenker

• Gustav Adolf Hartmann i folketelling 1865 for Sørum prestegjeld fra Digitalarkivet.
• Gustav A. Hartmann i folketelling 1900 for Sigdal herred fra Digitalarkivet.
• Gustav A. Hartmann i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.

Eksterne lenker

• Gustav Adolf Emil Hartmann i Historisk befolkningsregister.

Artikkelen Gustav Adolf Emil Hartmann er relevant for delprosjektet Prestefolk i Nordland