Hilsen til Eiker

Hilsen til Eiker er et dikt som er skrevet av Arne Raaness og publisert i Eikerminne 1949. Det er en hyllest til bygda Eiker og dens natur.

Der hvor Drammenselva smyger seg så stille gjennom sus av skog og eng og grønnkledd li, og hvor Fiskumvannets klare bølger spille ømt og drømmende med barske toner i, under Holtefjells myromkranste flyer, under Sirikirkes spir høyt opp mot sky, under Snaukollåsens røde fakkelskyer har vårt kjære gamle Eiker funnet ly.

Du er odlet gjennom trelldoms mørke dager, og ved blod og svette er din jord blitt grønn. Å - du Eikerbygd - så smilende og fager, der du kranses av en mainatt så skjønn. Hør det suser stilt fra fjerne tiders minner, og fra runer som er risset - år for år. Gjennom saganattens drøm og dåd vi finner blodets band som gir oss styrke der vi går.

Du skal ære dine fedre, står der skrevet. Du skal verne om den arv som du har fått. Og den minnekrans som slektene har vevet, den må ikke visne bort og bli forrådt. Slå da ringen sterkt om gamle vakre Eiker. Vev dens fortid inn i framtids drømmesyn. Så skal jorden hvor ditt barn så sorgløst leiker, bli deg hellig - fylt av elskovs klare lyn.

Ja, du brede bygd - som nærer oss ved barmen, Se hvor vakker solen gyller dine fjell. Nå vi ber deg: Ta oss trygt og godt ved armen, før oss trofast fram til livets siste kveld. Alt det beste i oss - blodet i vårt hjerte, det har dype røtter i din varme jord. Gjennom livets smil og i dets tunge smerte, vil vi alltid elske deg - vår kjære mor.