Holmenkollbakken
Holmenkollbakken i Oslo er en av landets mest kjente hoppbakker, og inngår i Holmenkollen nasjonalanlegg. Den ble først bygd i 1892, og har siden blitt ombygd flere ganger, senest i 2010. Bakken har blitt brukt i flere VM og i Vinter-OL i Oslo 1952, men vel så viktig er det årlige Holmenkollrennet. Dagens bakke har høyeste punkt omkring 60 meter over bakkenivå, på 417 meter over havet.
Den første bakken var ikke særlig stor, og hadde en bakkerekord på 21,5 meter. Det første rennet der ble arrangert i 1892 da Foreningen til Ski-Idrettens Fremme måtte flytte Husebyrennet på grunn av dårlig vær og mangel på snø. Holmenkollbakken ligger høyere enn Husebybakken, og hadde mer snø. Skiforeningens daværende sekretær, senere kjent som utvikler av den første moderne skibindingen, Fritz Huitfeldt (1851-1938) var sterkt medvirkende til valget av sted.
Den aller første deltaker utfor i det første rennet i Holmenkollbakken var den senere legen Johan Andreas Matheson (1870-1964). Hoppet var lagd av snø, og ble flytta opp og ned i bakken etter forholdene. Først i 1904 kom det første permanente hoppet, som var bygd av stein. I 1913 bygde man så det første fartsstillaset, som var 9,5 meter høyt. Det sto til 1927, da det raste dagen etter Holmenkollrennet på grunn av snømengdene. Det nye stillaset ble satt opp samme år, og var 19 meter høyt.
Opprinnelig brukte man isen på Besserudtjernet som slette i bakken, men fra 1931 ble vannet tappa ut om vinteren. Senere ble tjernet gravd ut og det ble lagt på masse på kulen, slik at unnarennet ble brattere og lengre.
Det første fartstårnet i betong ble oppført til VM i 1940, et arrangement som ble avlyst på grunn av krigen. Etter den tyske invasjonen av Norge våren 1940 ble bakken liggende inne i et tysk militæranlegg, og det ble satt opp ei mitraljøsestilling på toppen av tårnet.
Etter krigen kunne utbygginga fortsette, og ganske snart ble det klart at Oslo skulle arrangere OL i 1952. Arkitekt for ombyggingen var Frode Rinnan og han ble inspirert til formgivningen av gitaren han hadde oppstilt mot veggen. Hoppet og kulen ble utbedra, og det ble satt opp permanente tretribuner på sidene og rundt sletta. Dommertårn og kongetribune ble også oppført. Etter endringene hadde bakken kritisk punkt på 63,5 meter. Fartstårnet fikk heis, og det var etter OL i 1952 at det for første gang ble åpna for publikum. Siden har det vært et populært utsiktspunkt.
I forbindelse med VM i 1966 ble Holmenkollbakken utbygd til en moderne storbakke. Tilløpet ble forlenga bakover og oppover. Til VM i 1982 ble bakken ytterligere forlenga. Besserudtjernet ble da helt utgravd. Fra 1982 til 2007 ble amfiet der tjernet hadde ligget fylt med vann om sommeren, og ble blant annet brukt til bading og fiske - det ble satt ut fisk - og fra 1983 til 2002 den populære konkurransen Ta sjansen der folk slengte seg utfor et hopp i alle slags hjemmesnekra farkoster.
Allerede i 1992 kom den neste utbygginga, i forbindelse med hundreårsjubileet. Bakken ble større, det kom på plass flomlys for kveldshopping og det ble lagt porselensspor for sommerhopping. Det ble samtidig bygd to små bakker for gutter og jenter i sørsida på amfiet. I forbindelse med endringene av langrenns- og skiskytteranlegget i 1998/1999 ble det også gjort noe arbeid på bakken. Det kritiske punktet ble flytta fa 112 til 115 meter.
Da det ble klart at Oslo fikk Ski-Vm i 2011 måtte man igjen gjøre endringer på bakken for å møte tidas krav. Et dansk firma vant arkitektkonkurransen, og deres forslag innebar riving av den gamle bakken. Den kjente Diamanten, hoppertårnet øverst på ovarennet, ble auksjonert bort. Planene ble noe redusert i forhold til vinnerutkastet, fordi kostnadene ble større enn forventa, men riving av den gamle bakken starta i 2008. Den nye Holmenkollbakken, som er en K120-bakke, sto klar til prøve-VM i 2010. Det samme gjorde den nye Midstubakken (K95), som ligger like ved Holmenkollbakken. Dagens bakke er bygd i stål og har ikke lenger et tårn på ovarennet.
En liten kuriositet for lokalkjente er at bydelsgrensa for Bydel Vestre Aker gjør en liten sving rundt Holmenkollbakken, slik at idrettsanlegget ligger i Oslomarka, og ikke i en vanlig bydel.
Galleri
Fritz Huitfeldt regnes gjerne som Holmenkollrennenes far.Foto: Ukjent / Oslo Museum
Holmenkollbakken i 1892. Dengang lå hoppet ca 50 m nedenfor der det ligger i dag og lengste hopp var 21,5 m.Foto: Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956
Første besøk i Holmenkollbakken i 1906 ble en meget sur fornøyelse i snødrevet for Haakon VII og dronning Maud.Foto: Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956
Bakken før 1911.Foto: fra boka Centralforeningen for utbredelse av idræt 1861-1911
Oscar Larsen hopper under Holmenkollrennet 1911.Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Holmenkollbakken i 1929 da Arvid Smedsrud flyttet bakkerekorden til 50 m.Foto: Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956
Bakken under OL i Oslo 1952, ark. Frode Rinnan, som var inspirert av gitarformen.Foto: Robert Charles Wilse/Oslo Museum (1952).
Ved Haakon VIIs ankomst til hopprennet Holmenkolldagen 1946 dannet skiløpere Kongens emblem H7 i rødt, hvitt og blått på sletta.Foto: Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956
Holmenkollbakken på 1950-tallet.Foto: Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956
Holmenkollbakken og Bessrudtjernet i 1958.Foto: Rigmor Dahl Delphin
Etter utbyggingen i 1951-1952 ble Besserudtjernet ved Holmenkollbakken gjort om til et yndet badested.Foto: Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956
Motiv fra byggingen av den nåværende bakken i 2008.Foto: Stig Rune Pedersen (2008).
Bakken sett fra Bygdøy.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Ovarennet.Foto: Chris Nyborg (2013).
Ovarennet.Foto: Chris Nyborg (2013).
Unnarennet og sletta.Foto: Chris Nyborg (2013).
Foto: Chris Nyborg (2013).
Foto: Chris Nyborg (2013).
Foto: Chris Nyborg (2013).
Foto: Chris Nyborg (2013).
Kongelosjen.Foto: Chris Nyborg (2013).
«Bikkja i bakken».Foto: Chris Nyborg (2013).
Informasjonsskilt ved Holmenkollbakken.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Det daværende Besserudtjernet under "Ta sjansen" i 1992.Foto: Stig Rune Pedersen
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.