lokalhistoriewiki.no

Holte (Stange gnr. 114/1)

Holte er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger rett øst for rv. 222 omlag 3 km sør for Stangebyen[1]. Nabogårder er bl.a. Sørholte, Austby og Nøsle.

Holte
Holte i Sbb.JPG
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 114
Bnr: 1
Type: Gård

Navnet

Navnet kommer av Holtar, flertall av holt, kan også komme av dativ entall Holti.

Eiere og brukere

Gården var fullgård. I 1528 var den krongods og betalte en landskyld av 5 lispd malt. 1574-77 betalte den landskyld til Stange preste­bord 1 hud og til Ottestad annekskirke 1 gang hestesko.

28/12 1632 ønsket Torbern Torbernsen (Skaktavl) make­skifte og søkte bl. a. å få i Holte: "1 gang hestesko tilhø­rende Ottestad annekskirke". 18/12 1649 fikk Nils Hansen, lagmann i Kristiania skjøte på Holte, 1 skpd mel ½ hud med bygsel (N. riksregistr. bind IX). I lensregnskapet 1651 var det lagmannen i Kristiania som rådde bygselen, medeier var Kronen for 1 fjerd. ½ pd tg. og Stange preste­bord 1 hud. Ved matrikuleringen 1669 var skyld 1 pd. tg. 1½ hud, 1 fjerding og 3 skinn (1½ skpd). Lagmann Vitichin Huus eide 14 lispd med bygsel over 7 lispd Stange prestebords og 9 lispd Kongens. Det hette da: «Engen er god unntatt 1 støkke som findes meget skarp, udi udmarken findes noget til brådeland. Sommerbed ved Nøtle sæter. Hommel­hage.» I jordeboken 1688 - skyld 5 fjerd. tg. 1 hud 9 skinn, eiere er avd. Vitichin Huus' arvinger av 1 skpd tg, Stange prestebord 1 hud og Kongen 1 fjerd. tg. 9 skinn.

18/11 1837 var det grenseoppgang mellom Holte og Sørholte.

Gulbrand Holte var bruker (oppsitter) 1612-1620 og i 1624.

Halvor Holte var bruker i 1623.

Engebret Kjeldsen var bruker 1625-61, han levde ennå i 1664. I lensregnskapet 1651 er Engebret oppsitter. Vi kjenner bare sønnen Ole Engebretsen, neste bruker

Ole Engebretsen (1620-). Ved folketellingen 1664 hadde Ole Engebretsen overtatt som bruker av hele gården. Ved matrikuleringen 1669 var Ole oppsitter. Vi kjenner bare sønnen Engebret Olsen, neste bruker.

Engebret Olsen (1664-)

Den 3. april 1675 fikk Anders Simensen fra Østre Elton bygselen. I jordeboken 1688 var Anders oppsitter. 1695 er Anders Holte fritatt for odelsskatt av 5 lispd tg 9 skinn Kongens, og 1 hud Stange prestebords. Den 22/3 1713 ble det utstedt auksjonsskjøte fra auksjonsforvalteren i Kristiania på Anne Kreftings vegne til leilendingen Anders Simensen for 5 lispd tg 6 skinn uten bygsel for 50 rdr 3 mk. Anders gikk da fra å være leilending til å bli delvis selveier.

Anders Simensen (1646-1716), g. m. 1. Ingeborg Gunbjørnsdatter (ca 1652-før 1690). De fikk barna:

  1. Anne Andersdatter (1674-1756), g. m. Erik Simensen Austad.
  2. Berte Andersdatter (1678-1758) g. m. Anders Pedersen, se Viksverket.
  3. Mari Andersdatter, g. m. Erik Olsen.

Anders Simensen, g. m. 2. Marte Olsdatter (1655-1739) fra Nordre Såstad. De fikk barna:

  1. Simen Andersen (1690-1766), oppsitter av halvparten fra 1721.
  2. Marte Andersdatter (1693-1759)
  3. Ole Andersen, (1700-1762) - eier av halvparten fra 1722.

Det var skifte etter Anders Simen­sen 21/7 1716. Brutto 187 rdr., netto 35 rdr.

Ved skjøte 18/11 1721 solgte kaptein Jørgen Stokflet en del til Simen Andersen og 8/8 1722 en del til Ole Andersen.

Ved matrikuleringen 1723 var brødrene Simen Andersen og Ole Andersen opp­sittere for hver sin halvdel. Skyld 1 skpd 5 lispd, 1 hud 9 skinn, hvorav Stange prestebord fortsatt eide 1 hud, oppsitterne resten. Den 24/5 1729 solgte major Ove Ramel Sehested sin rett til Ole og Simen Andersen.

Simen Andersen (1690-1766) ble 2/3 1718 gift med Sofie Johannesdatter (1680-1756) fra Nøsle. De fikk barna:

  1. Anders Simensen (1718-), neste eier.
  2. Marte Simensdatter (1722-), 28/10 1751 g. m. Johannes Larsen.
  3. Johanne Simensdatter (1725-før 1784), 6/12 1753 g. m. Ingvald Nilsen på Søndre Lindstad

Ved skjøte 5/4 1756 solgte Simen Andersen sin halvdel til sønnen Anders Simensen, og 12/4 1758 solgte Ole Andersen sin halvdel til Anders Simen­sen. Anders var da eier av hele gården.

Anders Simensen (1718-1776) ble gift 6/9 1742 med Marte Jensdatter (1721-1809) fra Søndre Røne. Anders var føste eier av Søndre Røne fra 1744-65. De fikk barna:

  1. Simen Andersen (1743-1794) - eier av Søndre Røne 1765-75, av Holte fra 1775.
  2. Sofie Andersdatter (1749-)
  3. Johanne Andersdatter(1750-1832), 16/4 1790 g. m. Jacob Vilhelmsen, Frisholm, dp. 19/2 1764.
  4. Christian Andersen (1752-)
  5. Jens Andersen (1756-), eier av s. Røne fra 1775, 29/11 1759 g. m. 1. Kari Christensdtr. Verket, 30/10 1789 g. m. 2. Anne Bentsdtr.
  6. Oliv Andersdatter (1763-1773)

Den 6/4 1756 bygslet Anders halve Holte i 6 år til Ingvald Andersen, men Ingvald frasa seg bygslen 2/4 1759. (Se mer om Ingvald Andersen under Lille Skjelve.) Ved skjøte 28/3 1775 solgte Anders Simensen til sønn Simen Andersen for 1000 rdr. Simen Andersen eide Søndre Røne fra 1765, og han selger den nå 28/3 1775 til bror Jens Andersen.

Simen Andersen (1743-1794), g. m. Anne Olsdatter (1746-1803). De fikk barna:

  1. Ole Simensen (1769-1847), eier fra 1794.
  2. Anders Simensen, 19/10 1798 g. m. Johanne Dyresdtr. på Holte.
  3. Marte Simensdatter (1773-1863), ble 30/4 1789 gift med Kjeld Mikkelsen Lund (1760-1828). Se Søndre Røne.

24/2 1794 solgte Simen Andersen til sønn Ole Simensen for 1699 rdr d.c.

Ole Simensen (1769-1847) ble 28/10 1794 gift med Gonnor Evensdatter (1764-1834) fra Rekstad. Han var bonde og gaardbeboer i 1801[2]. De fikk barna:

  1. Simen Olsen (1796-), eier fra 1835.
  2. Even Olsen, (1798-1879), ugift føderådsmann på Holte i 1875.
  3. Anne Olsdatter, (1800-)
  4. Inger Olsdatter, (1804-1835)

Ved skifte etter Ole Simensens hustru, Gunnor Evensdtr. (Rekstad), den 21/4 1835 ble gården taksert for 1900 spd og overdradd eldste sønn, Simen Olsen, for taksten og føderåd til faren.

Simen Olsen (1796-1892), ble 2/2 1822 gift med Anne Evensdatter (1800-1875) fra Stor Skjelve. Han var gårdbruker og selveier i 1865[3]. De fikk barna:

  1. Guri Simensdatter, f. 25/2 1822, g. m. gbr. Per Refsal, Tangen. Både Per og Guri ble myrdet i 1885.
  2. Anne Simensdatter, f. 1/12 1826, 29/6 1860 g. m. Lars Tjøstelsen Nødsle, f. 5/9 1824. Anne bodde på Holte i 1865[3] med sine to barn, Anne og Simen. (hun kalles der "Anne Evensdatter".)
  3. Even Simensen, f. 28/3 1830, neste eier.
  4. Ole Simensen, f. 28/8 1832, landhandler på Næsten og glassmester. 13/11 1863 g. m. Inge Hansdtr. lille Skjelve, f. 1832.
  5. Johan Simensen, f. 7/10 1834, d. 28/2 1836.
  6. Johanne Simensdatter, f. 8/9 1837, på Holte i 1865, 24/8 1866 g. m. maler Knud Knudsen Nøkleholm, f. 9/9 1832 (Ramset).
  7. Johan Simensen, f. 28/8 1839, kjøpmann i Soon, d. i Oslo, g. m. Lina Langli, Soon.
  8. Severin Simensen, f. 28/11 1842, i 1865 på Holte, d. i Oslo, ug., poståpner i Hølen.

I 1866 hadde Simen Olsens 2 sønner Even og Severin Simensen, overtatt. Severin solgte sin halvpart til Even.

Even Simensen (1830-1909), ble 27/11 1857 gift med Maren Olsdatter (1830-1911) fra Østby. Familien bodde på Holte i 1865[3] og 1875[4]. Even var da selveier og gårdbruker. De fikk barna:

  1. Simen Evensen (1858-), neste eier sam­men med Severin.
  2. Ole Evensen, (1859-1909) ug., handelsfullmektig Ha­mar.
  3. Anne Evensdatter (1863-1903), på Holte i 1900, ug.
  4. Johan Evensen (1865-), kirkesanger, gbr. v. Ottestad, g. m. Johanne Benningstad, Løten.
  5. Anton Evensen (1867-), kjøp­mann Hamar, 1905 g. m. Anna Nilsen, Hamar, f. 2/10 1875.
  6. Emil Martin Evensen (1871-), skolebestyrer i Glemmen, 1901 g. m. Ellen Østby, Stange, f. 14/11 1876.
  7. Severin Evensen (1872-), medeier i Holte, gårdbruker i 1900[5], ug.

Maren var føderådskone og sengeliggende i 1910[6].

Fra 1893 overtok Evens sønner, Simen og Severin gården sammen.

Simen Evensen Holte (1858-) var gårdbruker og selveier i 1900[5]. I 1901 gift han seg med Marie Midtskogen (datter av Ole og Berte Midtskogen, Stange). Han var gårdbruker i folketellingen 1910[6] og 1920[7]. De fikk barna:

  1. Even Magnus Holte (1903-)
  2. Maren Bertha Holte (1904-), går på middelskole i 1920
  3. Berthe Olaug Holte (1906-)
  4. Anne Oline Holte (1909-)
  5. Ola Holte (1912-)

Den 14/4 1944 overtok Simens sønner Even og Ola Simensen som eiere og brukere av Holte.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Matea Andersdatter (1843-) tjenestepike i 1865
  • Berte Larsdatter (1785-) legdslem i 1865
  • Nils Nilsen (1848-) tjenestekar i 1865
  • Eline Andersdatter (1852-), tjenestepike i 1865
  • Anne Jørgensdatter (1801-) lægdslem i 1975
  • Anne Hansdatter (1845-) budeie i 1875
  • Oline Olsdatter (1874-) budeiens datter i 1875
  • Oline Olsdatter (1854-) fra Vang, stuepike i 1875
  • Ingeborg Evensdatter (1850-) husholder i 1900
  • Marie Olsdatter (1875-) kokkepike i 1900
  • Hilda Olsdatter (1879-) kvegrøkter i 1900
  • Helga Midtskogen (1887-) budeie i 1910 og stuepike i 1920
  • Anne Søbakken (1892-) stuepike i 1910
  • Maren Furubakken (1874-) syerske og sykepleierske (for føderådskona Maren Holte) i 1910.
  • Karl Andreassen Vestby (1876-) sveiser i 1920

Husmannsplasser og utskilte bruk før 1920

I 1723 var det 2 husmenn, den hadde da seter, 1777 2 husmenn, 1801 5 husmenn, 1875 5 husmenn, i 1939 bare 1 husmann. I 1875 var det følgende husmanns­plasser: Sveen (rydningsmann), Smedbakken, Tajet, Hellumsrønningen og Snekkersveen samt inderstplassene Kjelbak og Holtrønningen.

Fraskilt er foruten Hellum, Snekkersveen, Sørli og Holtstuen også Holtrønningen, Rønningen, Grønsveen, Jordet og Holtengen.

Husmannsplassene i 1930 er: Hellumrønningen 35 da, men meget udyr­ket, før 2 kuer. Snekkersveen ca. 40 da, en del udyrket, før 1 hest og 2 kuer, brukeren eier husene. Kjellbak 7 da, 2 sauer, brukeren eier husene. Smed­bakken før 1 ku.

21/9 1818 ble Hellum med Snekkersveen fraskilt - skyld 5 skinn, og 22/5 1838 plassen Sølie (109 skill), igjen for Holte 10 dlr 27 skill. 30/4 1829 ble Hellum skyldsatt for 60 skill, og Snekkersveen for 35 skill. 2/5 1846 ble fraskilt Holtstuen (87 skill.) og av Simen Olsen solgt til bror Even Olsen for 300 spd, som samme år solgte igjen til Peder Hansen.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[8][9] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Holte i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 Holte i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  4. ↑ Holte i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
  5. ↑ 5,0 5,1 Holte i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  6. ↑ 6,0 6,1 Holte i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
  7. ↑ Holte i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
  8. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  9. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Holte (Stange gnr. 114/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Holte_(Stange_gnr._114/1)&oldid=2094856»