Nordre Såstad (Stange gnr. 123/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordre Såstad
Nordre Såstad i Sbb.JPG
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 123
Bnr: 1
Type: Gård

Nordre Såstad er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger sørvest for Stange sentrum (Stangebyen). Nabogården er Søndre Såstad, samt Hammerstad, Ile, Vestre Ile, Litle-Re, Stor-Re, Lang-Re, Nordre Rå og Rå.[1]

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] sier at Såstadir er et navn av ganske uviss opprinnelse. Gårdsnavnet finnes også andre steder i landet, slik som i Rygge, Våler og Modum.

Arkeologiske funn

Gravfunn på Såstad:

Stormhue, bisselmunnbitt, spore, 2 sverd, 2 spydspisser (den ene sølvbelagt) - funnet i en gravhaug, åpnet noe før 1744 etter anmodning av Erik Pontoppidan.

Såstad i middelalderen

På Såstad var det i middelalderen en sognekirke, og på gården bodde det lendermenn som var ledere av partiet mot kong Sverre. I sagaen er nevnt Ivar på Såstad, senere Halvard, som ble overrumplet av kong Sverre da han holdt gjestebud for 300 mann på kirkens innvielsesdag. Navnet Gråterhaugen skal skrive seg fra denne kamp. Halvard falt i slaget på Stridsjøen i 1199. Hans sønn, Narve, og hans frende Steinfinn styrte skipet "Hovdebussen" i slaget ved Nordnes i 1181. Narve falt i slaget ved Bergen 1197.

I et brev av 1434 er nevnt Sastada sokn. Ved gjengjerden 1528 er det fremdeles en gård og oppsitteren heter da Redar Sodstad.

Såstad fra år 1600

I begynnelsen av 1600-tallet er det 2 like store gårder: Såstad nordre, gnr. 123, bnr. 1 og Såstad søndre, gnr. 124, bnr. 1.

1612-28 heter oppsitteren Nils. Jacob Rosenkrands råder bygselen i 1616. 1623-33 er Gjertrud oppsitter. 1634-61 Oluf. Marte, enke etter Laurits Hansen i Kristiania er eier 1647-61. I 1661 er borgerrnester Nils Lauritsen eier, fra 1665 hans arvinger. 1670-77 Jacob Didriksen.

Ved rnatrikuleringen 1668 er Morten Mogensen oppsitter. Skylden er 2 skpd. 3 fjerding og eier er sal. Nils Lauritsens arvinger. Det heter da: "Engen er god, sarneierskog rned Frang, Hernstad og Ihle, hvorudi ei findes andet end til gjerdefang og brændeved. Sæter på Morskogen. En hornrnelhage."

1678/79 betaler Morten i tiende: ½ sold rug, 3 t. bygg, 3 kvarter blandkorn og 1 settg. erter. Eier Hartvig Nielsen. I 1688 er Morten fremdeles oppsitter, eier er Jacob Didriksens arvinger. I 1695 betaler Morten odelsskatt av 2 3/4 skpd. tg. Han er altså blitt eier av hele gården.

20/4 1703 er det skifte etter Marte Engebretsdtr., brutto 685, netto 634 rdr., her tatt rned jord 2 3/4 skpd. Takst 400 rdr. Morten Mogensen ble gift igjen rned Maren Jensdtr. Stor-Ree og Morten er død senest 1712.

Ved tinget 3/12 1712 kvitterer disse for arv etter sin bror, Morten Mogensen: Mogens, Michel, Maren, Karen og Eli, og 8/11 1712 kvitterer brødrene Rikvold Mogensen Gjellurn, Asker og Kristofer Mogensen for arv, betalt av enken Maren Jensdtr.

Enken Maren Jensdtr. ble gift igjen rned Mikkel Toresen - sønn av Tore Mikkelsen Stor Deglurn (Frøberg) og Goro Bårdsdtr. Stor Gålås. Ved tinget 8/2 1713 pantsetter Rikvold Mogensen Gjellum sin odelsrett i Såstad på 12 årernål a 3 år til Mikkel Toresen og kone Maren Jensdtr. for 100 rdr. (Rikvolds kone er Gunhild Jensdtr.). 28/3 1718 pantsetter Mikkel Toresen gården til Ole Jensen og Anne Jensdtr. Stor-Ree for 200 rdr.

Ved matrikuleringen 1723 har Mikkel Toresen gården til brukelig pant av Rikvold Gjellurn. Ved tinget 16/4 1720 stevner fru rnajorinne Floor Mikkel Såstad for ulovlig hogst i Valbergs skog.

Den 6/1 1724 ble odelsretten overdradd av Rikvold Mogensen Gjellum til sønn Hans Rikvoldsen Østeren og ved skjøte 25/2 1724 selger Hans Østeren gården til Mikkel Mogensen Arstad (1677-1737), som igjen ved skjøte 3/4 1730 selger til sin sønn Mogens Mikkelsen Arstad.

Mogens Mikkelsen overtar Arstad, og ved skjøte 5/3 1736 overtas Såstad av Mogens' bror Anders Mikkelsen Arstad.

Den 27/11 1749 blir Såstad overdradd av Anders Mikkelsen til Bent Olsen Remmen (1705-84), ved makeskifte med Remmen.

I 1770-årene har hans sønn, Ole Bentsen, overtatt Såstad og ved skjøte 1/4 1796 selger han gården til eldste sønn, Ole Olsen (1758-1813) for 2000 rdr. og føderåd til foreldrene.

Ole Olsen var g. m. Pernille Borgersdtr. Lille-Ree (1769-1841), som ved skjøte 25/2 1819 selger til sønn Ole Olsen (dp. 29/1 1797). 21/4 1828 g. m. Marte Mikkelsdtr. Atlungstad (f. 1810) for 2300 spd. og føderåd. Både Ole og Marte døde snart etter uten barn og ved skjøte 10/10 1838 selger Pernille Borgersdtr. og Gunnor Andersdtr. Atlungstad - som arvinger etter Ole Olsen og Marte - til Anders Olsen Såstad (Lille-Ree), (f. 1811, d. 1876), (g. m. Martes søster Sedsel Mikkelsdtr. Atlungstad) for 4000 spd.

Ved skifte etter Ole Olsen og Marte 7/5 1838 ble taksten for jordveien 3400 spd., skogen 600 spd.

Ved folketellingen i 1875 eide Anders Olsen også søndre Såstad. Han døde snart etter - druknet i Mjøsa. Hans sønn, Mons Andersen (f. 1846, d. 1923), overtok gården.

Etter Mons Såstads død i 1923 overtok hans sønn, Aksel Såstal gården (f. 30/9 1881, d. 1942), han eide den i noen år, og den ble så i 1927 overtatt av Mons Såstads svigersønn, tannlege Halvor Melbye, og etter Halvor Melbyes død i januar 1940 overtok hans sønn, Arne Melbye, gården.

I 1645 hadde Ole Halvorsen 1 mann og 3 kvinner til hjelp.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1668 1723 1866 1875

Korn sådd 13 6/8 14 29 35

Korn avlet 55 66 260

I 1723 ble dessuten avlet 62 lass høy og endel lin. I 1866 188 skpd. høy og 240 t. poteter (satt 30). I 1723 hadde gården 3 husmenn, den ligger i sollien, er lettbrukt og jorden god. Utsæd i 1723: 1 t. rug, 8 t. bygg, 4 t. havre, 1 t. erter.

Areal i 1866: 190 mål aker, 216 mål nat. eng, 695 mål skog. Takst 6549 spd. Utsæd i 1875 (i tønner): 4½ rug, 11 bygg, 13 blandkorn, 1½ grønnfor, 4 3/4 erter, ¼ vikker, 85 skålpd. gressfrø, 20 t. poteter.

Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:

1657 1668 1723 1866 1875 1939

Hester 5 4 5 10 5+4 u. 4

Kuer 18 20 20 35 18+7 u. 24+14 u.

Svin 5 - - - 9 10

Sauer 15 - 20 20

I 1875 var det disse husmannsplasser: Marken søndre, Tangen, Rønningen, dessuten fraskilt Såstad skole, og disse hadde ialt 6 kuer, 8 sauer, 2 svin og sådde 7¼ t. korn og satte 8 t. poteter.

1/10 1802 er Ole Olsen eier. Skyld 2 skpd. 15 lispd. Takst 3300 rdr. Ved sølvskattens utskrivning 1816 er enken Pernille Borgersdtr. eier, gårdens takst var 4700 spd., løsørets 100 spd. Hun hadde tilgode 100 spd. og betalet i sølv 95 spd. 66 skill.

1818/19 var skylden 2 skpd. 15 lispd. tg. og gården fikk sammenligningstallet 46. Ved matrikuleringen 1838 er Ole Olsen eier og gården fikk ny skyld 18 daler 22 skill. 1886 er Mons Andersen eier, gården fikk gnr. 123, bnr. 1 og ny skyld 30 mk. 56 øre. Areal i 1939: 300 da dyrket, 80 da havn, 900 da skog og skylden 27 mk. 63 øre. 460 da av skogen har tidligere tilhørt s. Såstad.

Hovedbygningen bygd o. 1700, restaurert 1931, drengestue gammel, fjøs bygd 1905, de andre uthus gamle.

I 1939 er det en husmannsplass: Gjøviken. Frasolgte plasser er: Tonga, Rønningen, nordre Marken, søndre Marken og Løvli.

Kort slektstavle

Oluf Halvorsen, d. o. 1663, g. m. Marte Engebretsdtr. (skifte 20/4 1703). Barn:

  1. Halvor Råe, f. o. 1662.
  2. Marte (1655-23/10 1739), g. m. Anders Simensen Holte.

Ved folketellingen 1664 er Oluf Halvorsens enke, Marte Engebretsdtr. oppsitter. Det er skifte etter Oluf Halvorsen 27/1 1666, brt. 130, netto 110 rdr. For enken Marte møter hennes daværende mann Morten Mogensen, og for barna deres slektninger Erik Rå og Knud Ihle.

Enken Marte ble gift igjen med Morten Mogensen (Norstad), f. o. 1642. Ingen barn. Morten Mogensen ble g. m. 2. Maren Jensdtr. Stor-Ree. Barnløse. Morten er død o. 1712 og arves av sine søsken Mogens, Mikkel, Rikvald Gjellum (Asker), Kristofer, Maren, Karen og Eli.

Maren Jensdtr. ble gift igjen med Mikkel Thoresen Fjæstad, Romedal, f. 1691 (sønn av Thore Mikkelsen Stor-Deglum og Goro Bårdsdtr. Stor Gålås). Barn:

  1. Morten Mikkelsen, dp. 27/1 1715,
  2. Thore Mikkelsen, dp. 26/12 1716,
  3. Thore Mikkelsen, dp. 18/4 1718,
  4. Jens Mikkelsen, dp. 5/1 1721,
  5. Jens Mikkelsen, dp. 2/10 1726.

Mikkel Thoresen får i 1720 bygsel på halve Hammerstad ø.

Mogens Mikkelsen Arstad (1701-75) og Anne Pedersdtr. (Jønsberg) (1708-98). Barn født på Såstad:

  1. Mikkel Mogensen, dp. 10/9 1730,
  2. Mikkel Mogensen, dp. 26/12 1731.
  3. Anne Mogensdatter, dp. 13/1 1734.

Om slekten se Arstad.

Anders Mikkelsen (Arstad), f. o. 1706, d. 1751, 22/3 1736 g. m. Anne Olsdtr. Hof, Tangen. Barn:

  1. Berte Andersdatter, dp. 30/6 1737,
  2. Sidsel Andersdatter, dp. 22/10 1741,
  3. Ole Andersen, dp. 30/3 1744, 4) Mikkel, f. 1747,
  4. Marte Andersdatter, dp. 7/4 1749.

25/7 1751 er det skifte på Remmen etter Anders Mikkelsen.

Bent Olsen[3] (1705-23/12 1784), 1729 g. m. Eli Olsdatter Ven (1698-1768). Barn:

  1. Ole Bentsen, f. 1730, d. ung.
  2. Ole Bentsen f. 1733 på Hoff, begr. 12/4 1799, neste eier.
  3. Ingeborg Bentsdatter (1731-42),
  4. Berte Bentsdatter f. 1736 på Remmen.
  5. Marte Bentsdatter, dp. 10/1 1740.

Ole Bentsen (1733-99), 20/10 1757 g. m. Alis Olsdtr. Arstad, dp. 15/12 1735, begr. 5/7 1800. Barn:

  1. Ole, dp. 21/5 1758, neste eier.
  2. Marte Olsdatter, dp. 2/2 1760,
  3. Eli Olsdatter, dp. 28/2 1762,
  4. Anne Olsdatter, f. 1764, d. s. å.
  5. Anne Olsdatter, dp. 1/12 1765, d. 21/6 1851. 10/5 1786 g. m. Engebret Jonsen Alm (1751-1821).
  6. Jens, dp. 30/4 1769, d. 18/12 1846, 14/6 1798 g. m. enken Eli Kristofersdtr. Temmen.
  7. Ingeborg Olsdatter, dp. 3/3 1776, 27/4 1795 g. m. Dyre Olsen Stor-Ree, dp. 23/6 1754, gbr. Frisvold.
  8. Berte Olsdatter, dp. 3/11 1777, 28/4 1794 g. m. Halvor Larsen Frang (1760-1844).

Ole Olsen, f. 1758, d. 9/8 1813, 18/4 1796 g. m. Pernille Borgersdtr. Lille-Ree (1770-21/10 1841). Barn:

  1. Ole, dp. 29/1 1797, d. 12/4 1838, 21/4 1828 g. m. Marte Mikkelsdtr. Atlungstad, f. 1810, d. 28/11 1837. 1 datter, Pauline, f. 29/3 1834, d. 28/6 1838.
  2. Ales Olsdatter, (1799-1801),
  3. Malene Olsdatter (1803-05),
  4. Jørgen (1806-07),
  5. Mikkel, f. 30/7 1809, gbr. Lille-Ree, ug.
  6. Anders, f. 23/8 1811, d. 1876, 21/5 1838 g. m. Sidsel Mikkelsdtr. Atlungstad (1814-76).

Anders og Sidsel Såstad har barn:

  1. Ole (1840-41).
  2. Pauline Andersdatter, f. 29/6 1839, 20/11 1860 g. m. Ole Johansen Lund (1826-92).
  3. Marte Andersdatter, f. 19/10 1842, d. 4/6 1891, 5/12 1865 g. m. Ole Pedersen Lille-Ree, f. 29/4 1836.
  4. Ole, f. 5/11 1844, d. s. å.
  5. Mons, f. 8/1 1846, d. 1924, 10/6 1870 g. m. Mari Karlsdtr. Lang-Ree, f. 15/8 1838, d. 19/1 1915.
  6. Georg Martinus, f. 9/10 1849, d. 1903, 28/6 1881 g. m. Valborg Jørgensdtr. Huseby, f. 30/11 1848, d. 3/5 1908.
  7. Bernt, f. 29/3 1854, sakfører Risør, g. m. Lea Thiis, Risør.
  8. Ole, f. 30/3 1852, ingeniør,
  9. Severin, f. 3/1 1859, meierist.

Mons Andersen Såstad og Mari Karlsdtr. (Lang-Ree) hadde barna:

  1. Sofie Margrete Monsdatter, f. 9/7 1870, d. 10/3 1937, g. m. Hans Ingvoldstad, Vang, død.
  2. Anders Monsen, f. 5/9 1871, død.
  3. Anders Monsen, f. 4/1 1873, død.
  4. Karl Monsdatter, f. 14/4 1874, død.
  5. Karl Aksel, f. 30/9 1881, d. 27/12 1942, 1918 g. m. Karen Skarderud, Furnes. Barn: a) Margit, f. 3/5 1919, b) Astrid, f. 24/10 1920, c) Kirsten, f. 3/6 1922, d) Sidsel, f. 11/4 1925.
  6. Kirstine Monsdatter, f. 14/12 1876, 1905 g. m. tannlege Halvor Melbye, Frang, f. 15/2 1880, d. 12/1 1940.

Halvor og Kirstine Melbye hadde 1 sønn: Arne Såstad Melbye, f. 15/4 1906, 3/9 1932 g. m. Eli Merete Thorbjørnsen, f. 26/8 1906 (datter av maleren Simon Thorbjørnsen og Cathrine Ree). Barn:

  1. Anne Cathrine, f. 30/5 1933,
  2. Sidsel, f. 24/10 1939.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Se Nordre Såstadeie (Stange gnr. 123)

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[4][5] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Bent Olsen i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Nordre Såstad (Stange gnr. 123/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nordre_Såstad_(Stange_gnr._123/1)&oldid=2543948»