lokalhistoriewiki.no

Ida Skabo-Brun (1913–1969)

Ida Skabo-Brun, født 25. desember 1913 i Oslo, død 8. september 1969 samme sted. Under andre verdenskrig var hun spion for Hjemmefronten på Victoria Terrasse. Etter krigen gikk hun inn i politiet og plukket ut gestapister som var gått under jorda. Hun beholdt anonymiteten sin og ble referert til som «Madame X» og «kvinnen i sort». Av den grunn ble hun også uglesett lenge før hun kunne avsløre identiteten sin som agent. Mannen hennes, sjøkaptein Fritz Deetjen, forsvant 13. juni 1941 og hun så ham aldri mer. Ganske raskt etter krigen ble hun erklært for krigsinvalid. Hun var født Skabo-Brun, men gifta seg til navnet Deetjen som hun brukte fra 1931 til 1947, da tok hun pikenavnet sitt tilbake og beholdt det livet ut.

Ida Deetjens med hunden Heidi.
Foto: Skjermdump av forsida av "Bilder" nr. 5, 1946. Gyldendal (1946)
Ida Deetjens adgangskort til Victoria Terrasse, underskrevet av Hauptsturmführer Ritter.
Foto: Skjermdump av "Bilder" nr. 5 1946, s. 10. Gyldendal (1946)
Krimninalsjef L'Abee-Lund erklæring om Ida Deetjens spionvirksomhet under krigen.
Foto: Skjermdump av "Bilder" nr. 5, 1946, s. 18. Gyldendal (1946)

Etter at hun gifta seg i 1936 med den bergenske sjøkapteinen Fritz Deetjen bestemte paret seg for å søke lykken i Latvia, der Deetjen raskt fikk hyre på ulike skuter. Deetjen jobba etterhvert for det statlige rederiet i Memel (dagens Klaipeda, Litauens eneste reelle havneby). Han var mye borte, men greide å komme hjem til henne og sønnen hun fødte 9. desember 1939. Men tilværelsen endra seg radikalt etter sommeren 1941, da Nazi-Tyskland gikk til angrep på Sovjetunionen. Etter tyskernes annektering av Memel i 1939 flykta ekteparet med sønnen til Libau i Latvia. Havnebyen Libau ble gjenstand for heftig bombardement og da russerne invaderte Latvia i midten av juni 1941 forsvant Fritz Deetjen og hun så ham aldri mer.

Ida og hennes lille sønn måtte da legge ut på en strabasiøs flukt. De søkte tilflukt i ruiner og falleferdige kjellerlokaler og hun begynte av rein nød å jobbe for ordenspolitiet i Latvia.

Motstandskvinne og hemmelig agent

Etter den strabasiøse flukten, fikk hun endelig kommet seg tilbake til Norge. Hun fikk utreisetillatelse under forutsetning av at hun meldte seg til Gestapo når hun hadde kommet tilbake til Oslo. I september 1944 begynte hun derfor som tolk på Kontor IV A i Gestapo der 13 andre ansatte også jobba, deriblant den tyskfødte fru Gertrud Thieliche Karlsen, som hun ble «venninne» med. Hun beskriver fru Karlsen som «fenomenalt begavet og overordentlig sjarmerende», men også som «kald, grusom og beregnende.»[1]

Karlsen blir av andre karakterisert slik:

Primus motor blant personalet ved avd. IV A synes å være Gertrud Thieliche Karlsen. Det sies at dersom hun blir tatt, vil arbeidet stoppe opp, hun har alle navn i hodet, husker alt og er et jern til å arbeide. Dertil passer hun på at de øvrige ansatte gjør hva de skal og ikke legger seg bort i ting som ikke vedkommer dem. Fru Karlsen er en person med mange egenskaper. Således kan hun være innsmigrende og blid, men også hård og ubarmhjertig.

[2]

Fru Deetjen delte kontor med fru Karlsen og selv om dette var et svært overvåket miljøet greide Deetjen å gi rapporter til sin kontaktperson «Knut» i Hjemmefronten (etter krigen ble det avslørt at under dekknavnet «Knut» skjulte ingeniør Trygve Molland seg). En gang greide hun å få med seg en hemmeligstemplet rapport på over 70 sider, ved å dele bunken opp i tre og ta en på magen og de to andre på hoftene. Hun var også snarrådig nok til å be om at en tysk soldat skulle følge henne hjem den kvelden.[3]

7. mai 1945 gikk hun direkte over i kriminalpolitiet og deltok i razziaer etter gestapister. Hun beholdt sin identitet skjult og ble omtalt som både "Madame X" og Kvinnen i sort". Hun deltok bl.a. på Heistadmoen, der hun tildekket som Madame X ble ført gjennom geleddene av tyske krigsfanger fra Luftwaffe. Mange etterlyste gestapister hadde trukket i deres uniform og forsøkte å holde seg unna offentligheten ved hjelp av falske dokumenter.[4]

Etter krigen, da hun ikke kunne gå ut med hva hun egentlig hadde foretatt seg på Gestapohovedkvarteret, ble hun både uglesett og arrestert flere ganger. Hun så seg derfor nødt til å skaffe seg en erklæring fra Sikkerhetstjenesten. Kriminalsjef Lars L'Abee-Lund skrev attesten. Den ble datert Oslo, 11. april 1946 og i den stod det følgende:

ERKLÆRING

Fru Ida Deetjen, født 25/12-1913, bolig Elisenbergveien 2, Oslo, har under okkupasjonen fra september 1944 arbeidet for Sikkerhetstjenesten.

Fru Deetjen tok etter ordre ansettelse i Det tyske sikkerhetspoliti, avdeling IV, ref. IV 1 A. Hun må derfor ikke av denne grunn pågripes eller sjikaneres.

Denne bevidnelse gjelder i forbindelse med gyldig identitetskort.

L'Abee-Lund

Ikke lenge etter krigens slutt ble hun erklært for krigsinvalid. Hun døde i 1969 og er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Referanser

  1. ↑ Pryser, Tore: Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig. Cappelen, 2007, s. 252. ISBN 9788202274627. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Wegner, Maria og Gard Sveen: Spioner i krig : den hemmelige jakten på Stalins norske agenter 1941-1977. Kulturforlaget Rozenfeld & Bronstein, 2022, s. 252. ISBN 9788230024652. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Hjemmefrontens spion på Victoria Terrasse forteller. Bilder, magasin Gyldendal, nr. 5, mai 1946, s. 15.
  4. ↑ Pryser, Tore: Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig. Cappelen, 2007, s. 173. ISBN 9788202274627. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

  • Hjemmefrontens kontakt på Terrassen. Ung Oslo-dame ansatt i Gestapo brakte alle opplysninger videre. Dagbladet, torsdag 14. februar 1946, forsida og s. 8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Hjemmefrontens spion på Victoria Terrasse forteller. Jeg var Hjemmefrontens spion i Gestapos høyborg. Bilder, magasin Gyldendal, nr. 5, mai 1946, forsida og s. 10–19.
  • Hjemmefrontens kontakt på Victoria Terrasse: Hun var JØSSING-AGENT i Gestapos hovedkvarter. VG, tirsdag 16. september 1969, s. 6. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Nygaard, Lars-Erik og Reidar Martinsen: De ulykkeliges kvartal selges. Oslos mest fasjonable adresse endte som terrorrede. Vi menn 2024 nr. 6, s. 19–25.Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Pryser, Tore: Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig. Cappelen, 2007, s. 172–173. ISBN 9788202274627. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Sørhus, Kjell: Torturert kvinne og «Mystiske X» møtes igjen. VG, lørdag 14. januar 1967, forsida og s. 18–19. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • «Siste gang jeg så henne lå hun forslått i et kott på terrassen.» Krigsinvaliden : organ for Krigsinvalideforbundet. 1967 Vol. 12 Nr. 1, s.135–149. Krigsinvalideforbundet, 1967. ISSN 0803-5091. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn. [1] : Statspolitiet : 1941-1945. Kagge, 2012, s. 91 og 93. ISBN 9788248911746. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Wegner, Maria og Gard Sveen: Spioner i krig : den hemmelige jakten på Stalins norske agenter 1941-1977. Kulturforlaget Rozenfeld & Bronstein, 2022. ISBN 9788230024652. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ida_Skabo-Brun_(1913–1969)&oldid=2522981»