Gertrud Karlsen (f. 1908)
Gertrud Lisbeth Thieliche Karlsen født 14. juni 1908 i Köthen-Anhalt i Tyskland, var under andre verdenskrig en kjent gestapist som jobba som tolk i Sipo på Victoria Terrasse i Oslo. Hun var født i Tyskland, men kom til Norge i november 1926, gifta seg i 1927 med Olaf Karlsen og ble dermed norsk statsborger. Hun fikk innvilga skilsmisse i 1942 og fikk da tilbake sitt tyske statsborgerskap. Ble i april 1948 dømt til 18 års tvangsarbeid. Hun søkte benådning og i slutten av 1951 kunne hun forlate Bredtvet fengsel og ble da utvist fra Norge.
Tolk på Victoria Terrasse
9. april 1940 iførte hun seg tysk uniform, slik at det ikke skulle være noen tvil om hvor hennes lojalitet lå. Fru Karlsen ble oppfordra til å arbeide som tolk på Victoria Terrasse, og ble etter flere overtalelser ansatt som tolk. Hun bodde med sin norske mann til 1941 og fikk innvilga skilsmisse i 1942. Det ble for utfordrende å ha så ulike syn på krigen.[1] Milorgs spion på Victoria Terrasse, fru Ida Deetjen, som hun ble «venninne» med beskriver fru Karlsen som «fenomenalt begavet og overordentlig sjarmerende», men også som «kald, grusom og beregnende.»[2]
Karlsen blir av andre karakterisert slik:
Primus motor blant personalet ved avd. IV A synes å være Gertrud Thieliche Karlsen. Det sies at dersom hun blir tatt, vil arbeidet stoppe opp, hun har alle navn i hodet, husker alt og er et jern til å arbeide. Dertil passer hun på at de øvrige ansatte gjør hva de skal og ikke legger seg bort i ting som ikke vedkommer dem. Fru Karlsen er en person med mange egenskaper. Således kan hun være innsmigrende og blid, men også hård og ubarmhjertig. | ||
Rettsoppgjør
Rettssaken mot henne kom ikke opp før i 1948 i Eidsivating lagmannsrett. Der framsatte i alt 40 vitner sterke beskyldninger mot henne, bl.a. om tortur og mishandling. Ett av bevisene mot henne var at hun hadde fått tildelt det tyske krigsfortjenestekors for sin krigsinnsats. Hun benekta alle beskyldninger, men ble dømt til 18 års tvangsarbeid og satt inn på Bredtvet fengsel. Hun søkte om benådning og kunne gå ut som ei fri kvinne i slutten av 1951, men hun ble da utvist fra Norge. [4]
Referanser
- ↑ Aasum, Kjell: Måtte ofre ekteskapet.. Romerikes Blad, lørdag 7. februar 2015, s. 8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Pryser, Tore: Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig. Cappelen, 2007, s. 252. ISBN 9788202274627. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Wegner, Maria og Gard Sveen: Spioner i krig : den hemmelige jakten på Stalins norske agenter 1941-1977. Kulturforlaget Rozenfeld & Bronstein, 2022, s. 252. ISBN 9788230024652. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Gjertrud Karlsen for retten. Var eksaminator under torturforhør. Østlands-Posten, lørdag 17. april 1948, forsida. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Gjertrud Karlsen for retten. Var eksaminator under torturforhør. Østlands-Posten, lørdag 17. april 1948, forsida. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kvinnelig SIPO-råskinn skyld i mange nordmenns død under krigen. Tidens krav/NTB, onsdag 21. april 1948, forsida. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mange grusomheter avdekkes i saken mot Gjertrud Karlsen. Hun sier at mange fanger ble «slått voldsomt». Aftenposten, onsdag 21. april 1948, forsida og s. 2. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Pryser, Tore: Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig. Cappelen, 2007, s. 252. ISBN 9788202274627. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Titlestad, Torgrim: Frihetskampen i Norge - og historikerne som sviktet. Spartacus, 2010. ISBN 9788243005426. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Wegner, Maria og Gard Sveen: Spioner i krig : den hemmelige jakten på Stalins norske agenter 1941-1977. Kulturforlaget Rozenfeld & Bronstein, 2022, s. 252. ISBN 9788230024652. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Aasum, Kjell: Gertrud var »den onde ånd» . Romerikes Blad, lørdag 7. februar 2015, s. 6–8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aasum, Kjell: Måtte ofre ekteskapet.. Romerikes Blad, lørdag 7. februar 2015, s. 8. Digital versjon på Nettbiblioteket.