Inga Solhaug (1882–1960)
Inga Solhaug (født 23. oktober 1882, død 22. april 1960) var veverske, husmor, gard- og fabrikantkone, bosatt i Skreien i Østre Toten. I likhet med flere naboer og familiemedlemmer var hun også aktiv i Skreiens misjonsforening.
Oppvekst
Hun var datter av Beate (1855–1936) og Karl Olaussen Røise (1847–1927), som på 1880-tallet bygde opp gardsbruket Røyse (gnr. 208/2).
1. juledag 1882 ble Inga døpt i Hoff kirke. Fadderne hennes var Lars Johansen Overn (farens søskenbarn?), Lars' kone Andrine Eriksen Overn, mostera Olave Mathea Skullerud, morbroren Johan Skullerud og Ole Paulsen Majer.[1]
Inga hadde ei tvillingsøster, Klara (1882–1947). Klaras barnebarn, Berit Sollien, har fortalt denne historien:
«Da Beate Røise i 1882 fikk tvillinger, var det trange tider og ikke umiddelbart jublende glede over at det kom to nye munner å mette. «Å, nemmen Kal, vi som itte ei grautmjøl, « sa a Beate. «Høh, dom skar vel itte ha graut enda,» svara han Kal. Denne historia har gått i generasjoner for at vi skal lære å ikke ta bekymringene på forskudd.»[2]
Ekteskap og familie
Den 3. februar 1905 gifta hun seg med Johan Albert Grytengen (1880–1952), sønn av Herman Evensen (1838–1919) og Marie Andersdatter f. Holmstad (f. 1843). Mannen hadde vokst opp på gardsbruket Grytenga, bare et par kilometer fra Røyse.[3] Sju år tidligere hadde for øvrig Ingas storesøster Tilla gifta seg med Johans storebror Helmer.
Inga og Johan fikk disse barna:
- Hallvard (1906–1991)
- Bergljot (1909–1990), gift Opsahl
- Kaspara (1916–2016), gift Sørum
- John (1919–1989)
Familien tok etternavnet Solhaug rundt 1907, etter å ha bygd opp bruket med samme navn. Eiendommen fikk Johan skilt ut fra Grytenga. Hjemme på Solhaug starta Johan også et snekkerverksted, men i 1917 flytta han til større lokaler nær Skreia jernbanestasjon.[4] I folketellinga 1920 er familien registrert som bosatt på eiendommen Sagatun på Skreia, i nærheten av Johans verksted.[5]
I 1938 bygde Johan ny trevarefabrikk i Skreien, like ved Solhaug. I 1942 kjøpte han også Skreien sagbruk, som lå like ved. Tidligere hadde familien kjøpt innåt både jord og beite til Solhaug.[6]
Veving
Inga levde ikke bare av gardsbruket og mannens inntekter fra trevarefabrikken. I likhet med flere av søstrene sine dreiv hun som veverske. Området Skreien/Lensbygda var kjent som Vevegrenda. Inga Solhaug var kjent som «en meget dyktig veverske som gjennom mange år arbeidet for Husfliden i Oslo, og som også ble påskjønnet med diplomer for sin flid og dyktighet».[7]
Misjon
Inga, Johan og flere familiemedlemmer var aktive i Skreiens misjonsforening, som tilhørte Fellesmisjonen. Sjøl var Inga blant annet styremedlem i ei støtteforening i barnemisjonen,[8] mens Johan og Ingas bror Ole Jakob Røise (1878–1965) var mangeårige søndagsskolelærere.
Johan døde 23. oktober 1952, på Ingas 70-årsdag. Som enke var hun høgt oppe på formuelistene i Østre Toten; i 1955 hadde hun 106 000 kroner i formue.[9] Sjøl gikk hun bort 22. april 1960, 77 år gammal.
Referanser
- ↑ Inga i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1878-1896 (dåpsbarn) fra Digitalarkivet
- ↑ Fortalt til Trond Nygård, 2020.
- ↑ Inga Røise i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1897-1909 (brur) fra Digitalarkivet
- ↑ Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 442-443.
- ↑ Inga Solhaug i folketelling 1920 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- ↑ Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 442-443.
- ↑ Oppland Arbeiderblad, 26. april 1960: «Dødsfall». Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Oppland Arbeiderblad, 26. april 1960: «Dødsfall». Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Totens Blad, 5. mai 1955: «Skatteligningen for Østre Toten». Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Inga Solhaug i Historisk befolkningsregister.
- Totens Blad, 23. oktober 1947: «Tvillingsøstre fyller år». Digital versjon på Nettbiblioteket.