lokalhistoriewiki.no

Ingebjørg Sivertsen (1890–1970)

Ingebjørg Sivertsen født Romundstad, 10. januar 1890 Straumsnes, Møre og Romsdal, død 2. februar 1970 i Skogn, Nord-Trøndelag, var husmor og lærer. Under andre verdenskrig var hun, sammen med hele familie, med i motstandsarbeidet. Hun og mannen blei arrestert i januar 1945 og satt på Falstad fangeleir på Ekne i daværende Skogn kommune i Nord-Trøndelag fram til freden.

Familie

Gift med folkehøyskolerektor Martin Sivertsen. De hadde fem barn; Arne, Magnhild, Gunnfrid, Sigfast og Vebjørg.

Organisasjonsmennesket

Fru Sivertsen, som hun blei kalt, var et organisasjonsmenneske som tro til der det trengtes. Hun og mannen var bl.a. engasjerte i avholdssaken. Hun var aktiv i Levanger Avholdslag og fylkeslaget i D.N.T. I 1940 stod Levanger Avholdslag som vertskap for årsmøtet til Inntrøndelag fylke av D.N.T. Skolebestyrer M. Sivertsen, som var formann i styret ønska de 30 utsendingene og andre interesserte velkommen. Beretninga viste at det var 16 lag og fire ungdomslag, samt at det var barnelag knytta til nær alle lag i fylket. Sivertsen fraba seg gjenvalg, så sokneprest C. Finsås i Skogn erstatta ham. Fru Ingebjørg Sivertsen blei styremedlem. I et særskilt opprop fra møtet het det blant annet:

«Vi minner om dei særlege farer med all bruk av rusdrykk i den tid vi no lever. I den samanhengen vil vi be alle som får med slike saker å gjere om å akte nøye på at det ikkje kjem opp sal eller utskjenking av noko slags rusdrykk så sant det er råd for å hindre det»

[1]

Motstandskvinne

Hun blei som 55-åring tatt som gissel for sønnen Sigfast Sivertsen 4. januar 1945. Hun satt på Falstad fram til freden. Hennes mann, Martin Sivertsen satt også på Falstad og hun fikk stadige muntlige hilsener fra ham, selv om det var egen kvinneavdeling som var adskilt fra mennene.

Hun skreiv et brev på dopapir om dagliglivet på kvinneavdelinga:

Vi har det varmt og godt og nok arbeid, karding, stopping, strikking, delvis åt herskapet, delvis åt fangene … Ellers er det verst at vi ingenting veit heimefrå.

[2]Hun var også takknemlig for vitaminpillene som kom godt med;

Vitamintablettane var svært velkomne, da eg nett no var veik etter ein hard omgang «reglar». Skal be om å få koma til dokter om det vert slik ein gong til.

[3]

Ettermæle

  • Falstadsenterets postkortserie 2025, der ett av kortene er via motstandskvinnen Ingebjørg Sivertsen. Billedsida.
    Foto: Falstadsenteret (2025)
  • Falstadsenterets postkortserie 2025, der ett av kortene er via motstandskvinnen Ingebjørg Sivertsen. Tekstsida med QR-kode.
    Foto: Falstadsenteret (2025)

I 2025 laga Falstadsenteret en pop up-utstilling med en postkortserie i forbindelse med Trøndelag teaters oppsetning «Drontheim», som omhandler motstandssøstrene Thora og Johanna Matheson. Fokuset på postkortserien var spørsmålet – Hvorfor glemte De kvinnenes innsats? Spørsmålet er en referanse til et leserbrev fra "Flere kvinner" rettet til biskop Arne Fjellbu i 1945, der de kritiserte ham for ikke å ha kvinnenes innsats med i sin fredspreken på en minnegudstjeneste i Nidarosdomen. [4] Sommeren 2025 stod pop up-utstillinga på Falstadsenteret.

Postkortserien inneholdt fortellinger om kvinner som satt på Falstad under andre verdenskrig.

Ett av kortene er via Ingebjørg Sivertsen.

Billedside: Brev smugla ut.

Tekstside:

Ingebjørg Sivertsen var 55 år gammel da hun og ektemannen Martin i januar 1945 ble tatt som gisler for sønnen Sigfast. Foreldrene ble holdt fengslet på Falstad fram til frigjøringen. I et brev som ble skrevet på dopapir og smuglet ut av leiren forteller hun om dagliglivet på kvinneavdelingen. – Vi har det varmt og godt og nok arbeid, karding, stopping, strikking, delvis åt herskapet, delvis åt fangane. Det vert minst uteluft. No har vi vore ute berre 1 time kvar søndag, igår 1 1/2 time. Ellers er det verst at vi ingenting veit heimefrå.

Falstadsenteret skriver på kortene om de kvinnelige Falstadfangene:

215 kvinner satt fengslet i Falstad fangeleir på Ekne i perioden 1942 til 1945. Mange av dem var politiske fanger, arrestert for spionasje, sabotasje, smugling eller annet motstandsarbeid. Andre var arrestert for å a hatt ulovlig kontakt med krigsfanger, for å ha hjulpet desertører og engelske agenter, eller ytt annen hjelp til fiender av okkupasjonsmakta. Noen var tatt for å ha forsøkt å flykte eller ulovlig krysse grensen til Sverige. Flere var også arrestert som gisler for familiemedlemmer.

Referanser

  1. ↑ «Inntr. fylke av D.N.T.» Nordre Trondhjems Amtstidende, tirsdag 17. september 1940, s. 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
  2. ↑ Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939–1945. Aschehoug, 2020, s. 440. ISBN 9788203267512. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Sivertsen, Ingebjørg: Brev frå Falstad. I Vinje, Aasmund: Krigsår : minner fra Frol, Levanger, Skogn, Ytterøy og Åsen. Levanger historielag, 1987, s. 164–165. ISBN 8299157102. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Hr. fung. biskop Fjellbu. Leserinnlegg fra «Flere kvinner». Adresseavisen, tirsdag 18. september 1945, s. 4. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

  • Berre, Ivar: Rolleskifte på Falstad 1945. Falstadfangenes forening, 2013. ISBN 9788230320730 Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • «Inntr. fylke av D.N.T.» Nordre Trondhjems Amtstidende, tirsdag 17. september 1940, s. 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939–1945. Aschehoug, 2020, s. 440. ISBN 9788203267512. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Sivertsen, Ingebjørg: Brev frå Falstad. I Vinje, Aasmund: Krigsår : minner fra Frol, Levanger, Skogn, Ytterøy og Åsen. Levanger historielag, 1987, s. 164–165. ISBN 8299157102. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Vinje, Aasmund: Krigsår : minner fra Frol, Levanger, Skogn, Ytterøy og Åsen. Levanger historielag, 1987. ISBN 8299157102. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ingebjørg_Sivertsen_(1890–1970)&oldid=2675168»