Levanger Avholdslag

Arne Holm - smed og totalavholdsmann. Medstifter av Levanger totalafholdsforening. Foto fra boka 1880-1919 Privatbanken i Levanger A/S i firti aar.

Levanger Avholdslag ble etablert under betegnelsen Levanger Totalafholdsforening på Levanger Bedehus den 19. april 1888.

• 

  Slik ble det kunngjort at det var planer om å starte avholdslag i Levanger. Nordre Trondhjems Amtstidende 17. april 1888.

• 

  Møte i Levanger totalafholdsforening. Nordre Trondhjems Amtstidende 15. mai 1888.

I lagets 75-årsberetning finner vi at foreningens grunnstamme var medlemmer fra den nylig nedlagte totalavholdsforeningen «Det Blaa Baand» som hadde eksistert i et par måneder i 1884. Disse 19 ble med i foreninga fra starten: Arne Holm, John Westhre, Johan Bye, Anton Wærdahl, Peter Kars Renbjør, A. Svendsen, Karoline Wærdahl, Kristianne Berg, Chr. Andersen, B. E. Pedersen, Peder Anton Moe, Jens Nicolaisen Spjelkevig, Helga Renbjør, Anton Berg, Nils Hveding, madame Forseth og madame Moe. En del av disse hadde tegnet seg allerede før møtet på bedehuset.

De første år

Markedsføringa av laget må etter forholdene sies å ha vært meget bra. To dager før møtet ble formålet med møtet kunngjort i lokalavisa. Valg på lagets første styre ble foretatt på stiftelsesmøtet og kom til å bestå av:

• Smed Arne Holm, formann.
• Meieribestyrer John Westhre, nestformann.
• Instrumentmaker Peter Kars Renbjør, kasserer.
• Johan Bye og Anton Wærdahl, styremedlemmer.

Allerede 15. mai annonsertes neste møte – på bedehuset. I 1889 byttet man møtelokale, annonsene for lagsmøter det året forteller at de møttes i «Enkemadam Eriksens Sal» Det er ikke funnet noe om lagets virke hverken i 1891 eller i 1892. I 1893 er den eneste kunngjøringen om da stortingsmann Sven Aarrestad, (som ble formann i Det Norske Totalavholdsselskap fra 1897 til 1927) var på foredragsturné i Trøndelag.

• 15. februar 1894 valgte medlemsmøtet disse til å ta seg av forhold omkring lagets nystiftede «Hornsextet m/tromme».
• A. Kristiansen, formann.
• Chr. Holm, kasserer.

Da hadde man allerede sendt lånesøknad til Levanger og Skogns Sparebank – stort Kr. 280, til «Anskaffelse av Horn til musikkforeningen.» Dessuten besluttet man å sende en søknad om bidrag til Levanger Brændevinssamlag for den nystiftede musikkforeningen. Denne musikkforeningen ble senere en selvstendig forening under navnet Levanger Hornmusikkforening, som igjen skiftet navn til Levanger Musikkforening. Seinere finner vi at laget, sammen med IOGT-losjen «Fram», protesterte på formannskapets siste ølbevillinger.

Året 1895 var et år der vi ser at man satset sterkt og med gode resultater. Først på dagsorden sto anskaffelse av fane, det startet man med allerede 1. februar. 21. januar forelå det første «innskudd» i fanefondet; overskuddet på en fest, kr. 11,45 ble lagt inn i fondet. På foreningens generalforsamling lørdag 9. februar ga årsberetningen beskjed om at ved inngangen til 1894 var ikke foreningens «udsigt til fremtidig bestaaen meget lovende». Mismot preget de 24 medlemmene som sto tilsluttet foreningen i januar. I løpet av året kom det imidlertid 14 nye, og kun 5 forlot. Ved årets slutt besto laget av 12 kvinner og 23 menn. (I henhold til at 24 + 14 – 5 gir 33, stiller det oppgitte tallet 35 – seg noe merkelig).

Referatet fra årsmøtet forteller at de som stiftet foreningens Hornsextet var A. Kristiansen, Chr. Holm, P. Renbjør, G. & P. Normann, M. Mathisen og A. Moe, og avslutter med å fortelle at fra nå ville møtene avvikles i bedehuset hver torsdag kl. 2000 hvor det i tillegg til at interessante og nyttige tema ville bli tatt opp også ble en del underholdning, der sekstetten regelmessig ville spille.

Kl. 1600 den 17. mai 1895 ble foreningsfanen avslørt av formann i Levanger totalafholdsforening K. Okkenhaug. Fanens forside var preget av D.N.T.s merke; en forgylt løve på blått skjold omgitt av en eikekrans samt bokstavene D.N.T. som ble framhevet av det doble silkestoffets kremgule bunnfarge. På baksiden sto Levanger totalafholdsforening, stiftet 1888. Levangers egen frøken Hoff hadde stått for søm og brodering, mens politibetjent Anshuus hadde forarbeidet stang og rå.

Kl. 17 ble Levanger totalafholdsforenings fane tatt i bruk i borgertoget som også omfattet fanene for turnforeningen, middelskolen, folkeskolen, seminaret, håndverkerforeningen, losje Fram, barnelosjen Liljen, Levanger skytterlag og landsognets skytterlag. Så stor deltagelsen hadde man aldri sett før i noen prosesjon i Levanger, som ble avsluttet med seminarlærer Skards tale for fedrelandet.

En lysttur til Trondheim sommeren 1895 ble organisert av Losje Fram og totalavholdsforeningen i fellesskap. Verdalsbrukets D/S «Værdalen» var hyret inn for turen som gikk fra Levanger søndag 23. juni kl. 0530 med retur fra Trondheim ved 22-tida. Tur-returbilletten kostet Kr. 1,20. Og etter som det ikke var tillatt med mer enn 140 passasjerer om bord ble publikum oppfordret til å reagere raskt om de ville være med i det som egentlig var en trelastbåt bygd ved Trondhjems Mek. Verksted i 1892. Foranledningen for turen var det store avholdsstevnet med folkefest i Trondheim med deltagelse fra svenske totalister, der lokale avholdslag og andre ble anmodet til å delta med sine faner.

Ut på høsten var man igjen tilbake i bedehuset som fast møtelokale hver torsdag kl. 2000. Seinere finner vi at lagets første basar var tenkt å dekke gjelda laget hadde stiftet for å finansiere instrumentene til hornsekstetten, samt å etablere et byggefond for anskaffelse av lokale for foreningen. Bidrag og gaver kunne man henvende seg med til Guri Svebak, Oline Holm, Anna Sivertsen, Anna Hallan, Edv. Almlid, K. Renbjør og A. Kristiansen. 17. desember ble trekningslista fra basaren kunngjort som blant annet omfattet seks «tertekager», hvorav to tilfalt Margit Eklo og «stortombolaen» hvor blant andre frk. Vanvik vant en hesteklokke og Johan I. Gjemble og Karoline Følling vant hver sin «sæterhytte», og mens Bernt Schei fikk et syskrin ble Johannes M. Segtnan kun beriket med et skrin - kunngjort i Nordre Trondhjems Amtstidende.

Anno 1896

Det er ikke gjort funn fra noen av lagets aktiviteter i 1896, men heldigvis har lokalavisa latt trykke et lite referat fra årsmøtet som ble avviklet på bedehuset 28. januar 1897. Her går det fram at formann K. Okkenhaug fraba seg gjenvalg. Ny formann ble Th. Almlid, og han fikk med seg smed Karlgaard som nestformann. I beretningsperioden hadde det vært holdt 10 styremøter og 30 medlemsmøter. I løpet av forgangne år var det opptatt 78 nye medlemmer, 28 var flyttet og/eller utmeldt, samt at 10 var ekskludert på grunn av brutt avholdsløfte. Ved årets utgang hadde foreningen 224 medlemmer; 114 kvinner, 74 menn og 36 barn under 15 år.

Bidragsytere til avholdssaken

Avholdsorganisasjonene; IOGT, så vel som D.N.T., Det Hvite Bånd og andre var årvisse søkere på bidrag fra det lokale alkoholsamlagets overskudd. Dette gjaldt over hele landet – med visse begrensninger på lokale organisasjoners holdning til det å motta penger som kom fra alkoholomsetning. Levanger Brændevinssamlag bidro i 1890 med 50 kroner til den lokale IOGT-losjen Fram sin sykekasse. Hvorvidt totalafholdsforeningen da hadde søkt finner vi ingen opptegnelser om. Derimot finner vi at kampen mot samlaget som hadde en topp i 1896 ledet til at det ble dannet et Fellesutvalg blant avholdsrørslas forskjellige organer der Totalafholdsforeningen bevilget 20 kroner fra kassa til å dekke utvalgets utgifter. På et diskusjonsmøte ble avholdsfolket og «småfolket» utskjelt av ordføreren; de var dumme som ville stemme ned «Samlaget». Ordførerens bryske kjekkhet avtok noe etter hvert som diskusjonen gikk. Avholdsfolkets kamp ble kronet med seier; med 9 stemmers overvekt.

Dagligliv i foreningen

Det er ikke gjort funn av noen aktiviteter innen laget hverken for 1898, 1899 eller 1900, når vi ser bort i fra årsmøter og lagsfester som det ikke referert fra. Blant annet ble det avertert om fest i Bethania søndag 30. april 1899, med taler, opplesning, sang og musikk. Bevertninga besto av kaffe og te samt smørbrød - og der inngangsbilletten kosta 35 øre. I 75-årsmeldinga ser vi at de så smått begynte å arbeide mer målrettet for å løse husspørsmålet. 10. november 1899 meldte formannen at tre bygningskyndige var bedt om legge fram sine beregninger for hus for laget. Ingen av beregningene kom på under 5000 kroner, som resulterte i at byggekomiteen ikke så noe råd for å anbefale bygging. Først i 1910 kunne denne drømmen realiseres; tomt like ved torvet, og grus til støpingen ble framkjørt. Vognmann Okkenhaugs regning forteller litt om tidens prisnivå: An 35 læs grus a 25 øre = kr. 13,25. Likevel; først til lagets 25-årsjubileum i 1913 ble huset innviet.

I 1901 var Elisabeth Edland engasjert som avholdsemissær for Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag. Reiseplanen viser at hun etter å ha besøkt Ytterøy 26. og 27, mars ville besøke Levanger 28. og 29. mars. – Og som en skjebnens ironi er neste sak om Levanger Totalafholdsforening en annonse som forteller at laget skal ha fest 16. april 1902 – «til minde om frøken Edland paa hendes fødselsdag». Elisabeth Edland døde 7. desember 1901.

På årsmøtet i 1903 ble disse valgt til styre: Marius Wesche, formann, Johs. Karlgaard, nestformann, O. Karlgaard og A. Nergaard. I 1906 hadde foreningen skiftet navn til Levanger Avholdslag, og arrangerte fest på Leiknæssalen med foredrag av emissær Vilh. Johnsen, opplesning, sang og kaffe. Der var entreen satt til 25 øre. I februar 1907 var husspørsmålet satt på dagsorden til møtet på bedehuset 18. februar. I oktober ble det arrangert kurvfest i lagets nye lokale; i fru Vennes gård ved torvet.

I det hele tatt ser det ut til at dette med fest ble ofte benyttet som arrangement for å samle folk – og søke å styrke lagets kassabeholdning. Men det ble og arrangert fest til spesielle begivenheter; som da barnelagets nye fane skulle innvies. Det skulle skje på bedehuset tirsdag den 5. november hvor det ble reklamert for foredrag av fru emissær Næss med flere, sang av indremisjonens sangkor, opplesning og bevertning som voksne måtte betale 25 øre og barn 15 øre for. Likevel er vel arrangementet i romjula 1907 det mest originale; da ble det nemlig arrangert lefsekveld 30. desember.

20 år

20. april (andre påskedag) 1908 ble avholdslagets 20-årsjubileum markert med en fest på bedehuset, som ble åpnet av festkomiteens formann. Lagsformannen ga til beste en oversikt over lagets virksomhet i dets første 20 år. Til sammen var det blitt opptatt 478 voksne medlemmer og avholdt 642 møter. Gjennom årene hadde følgende fungert som lagets formenn: smed Holm, instrumentmaker Renbjør, skredder Bye, meieribestyrer Westhre, tollbetjent Okkenhaug, stasjonsholder Almlid, smedene O. Karlgaard og Joh.s Karlgaard, handelsmann Wesche og skomaker Nergaard. Skolebestyrer Grevskott holdt en manende tale i tilknytning til verset «Eder, hvis navne ei for mængden funkle / I, som fik gavne , glede i det dunkle». Det ble og holdt taler av pastor Berg og smed Holm før det ble servert sjokolade. Frøken Aschenberg underholdt med sang og pianomusikk. Losje Fram møtte med en hilsen og gratulasjon, som ble frembragt av lærer Austjord. Festen var godt besøkt og ble avsluttet mellom kl. 21 og 22.

Ungdomslaget Totalisten

Foran har vi sett at det var et barnelag tilknyttet totalafholdsforeningen/afholdslaget. Og ved en ren tilfeldighet kom vi over kunngjøring om Ungdomslaget Totalistens faste møter. Annonsene ble kunngjort i Nordre Trondhjems Amtstidende første gang den 4. januar 1900 og fortløpende to ganger per uke. Møtelokalet står ikke oppgitt, bare at det fant sted «hver mandag aften kl. 8 ½». Den siste annonsen sto på trykk 12. februar 1900. Dette kan bety at ungdomslaget bare ble et blaff. Det kan selvfølgelig også tenkes at det eksisterte uten å kunngjøre når og hvor de møttes, men da hverken 75-årsmeldingen eller andre referater nevner noe om dette ungdomslaget, finner vi det lite sannsynlig. I lagets 75-årsmelding finner vi imidlertid at barnelagets primus motor; frøken Gunhild Sandstad ble en viktig brikke «da ungdomsarbeidet ble gjenopptatt i 1924, og ungdomslaget virket godt i mange år». Men og at «ungdomslaget ble imidlertid nedlagt i 30-åra».

Samvirke

Vi har allerede flere ganger støtt på det faktum at det var et godt samvirke mellom IOGT-losjen Fram og totalafholdsforeningen/afholdslaget. Da Fram markerte sitt 25-årsjubileum i «festsalen» den 12. april 1909 ser vi at det slett ikke bare var Levanger Avholdslag som ville være med på det kalaset. Det Hvite Bånd så vel som metodistkirka og losjene Ølver, Breidablik og Fedraheimen fra Steinkjer var og møtt fram i tillegg til losjene Ørnen fra Verdalsøra, Fridtjof fra Levanger landsogn, Tor Foleson fra Nesset, Skøyna fra Skogn og Hermod fra Levanger. Inntrøndelag distriktslosjes råd og barnelosjen Liljen viste seg og fram. Ja, det virker å ha vært kraft i Losje Fram på Levanger.

Mer virak

Søndag 24. april 1910 var det igjen fest for laget. Nå ble 22-årsdagen for lagets stiftelse markert på bedehuset. Denne gang ble festtalen holdt av Steinkjers politimester Kongelbæk, som i anslående ord tolket avholdssakens hovedoppgave. Misjonsprest Nome fortalte litt fra misjonsarbeidet på Madagaskar, med spesiell vekt på rusdrikkenes innflytelse på befolkningen. Også denne festen ble godt besøkt.

Eget hus

Levanger Avholdslags egen gård - innviet 1913 - solgt til Frelsesarmeen i 1921. Foto fra Asbjørn D. Eklo: Bygårder i Levanger bd 2. U.Å.

23. februar 1913 innviet Levanger Avholdslag sitt eget hus i Haakon den godes gate 32A. Skomaker Nergaard holdt velkomsttalen for medlemmer og de mange gjester. Overlærer Osnes fra Trondheim holdt festtalen, og siden talte adjunkt Nordeide, gullsmed Svebak og emissær Svorkmo. Losjene Fram og Hermod møtte med redaktør Anton Jensen som ordfører. Avisa Indherred innskrenket seg til å fortelle at «Levanger Avholdslag hadde 25-årsjubileum nu siste søndag med festtale av kst. overlærer Osnes, Trondhjem. Foruten flere deputationer mødte ogsaa Stenkjær avholdslags formand J. K. By, og overbragte en hilsen.» I Lokalavisas referat fra festlighetene fikk leserne vite at det hadde vært en stilfull og hyggelig fest med mange deltakere. Her er vaktmester Nergaard blitt til den skomakeren han jo var og adjunkt Nordeides tale omhandlet «en del interessante træk omkring Tyskland og tyske forhold». Innimellom rekken av talere var det vakker musikk av strykeinstrumenter og orgel. Huset ble nå brukt til alle møter og tilstelninger avholdslaget sto for. Men hvorvidt man hadde hatt en plan med finansieringen av byggekostnadene for huset kan se ut til å ha vært nokså upåaktet. Dessuten; utgiftene til husleie kan heller ikke sies å ha vært uoverkommelige, etter som utdrag av regnskapet for Levanger Bedehus bærer bud om at laget betalte 3 kroner for en møtekveld. Mens leieprisen for Leiknæssalen viser seg å ha vært kr. 1,50 per møte. Våren 1914 annonseres en ny basar «til indtægt for lagets lokale» der det ville bli «foredrag av ritmester Lindholm: Den nordamerikanske frihetskrig». Basaren holdt det gående fra 2. til 23. mars kl. 2030 – og hvis man møtte opp før trekningen var det fortsatt anledning til å ta nummer. Trekningslista forteller blant annet at Edv. Solberg vant en pipeholder, Dagrun Nordeide fikk en fruktkurv og Oluf Karlgaard fra Verdal vant et speil med bord. På tombolaens lotteri var nok familien Gilhuus de heldigste med en skinnveske, men kan hende var Anna Gran fra Inderøy og Lorentz Næss fra Nesset like glade for hvert sitt fargeskrin.

Flere samarbeidspartnere

Lenger ut på våren er det igjen duket for fest; andre påskedag = 13. april 1914. Da ble Vinne Avholdslag, Levanger herreds Avholdslag og Skogn Avholdslag invitert til foredrag av overlærer Nordeide, bevertning, musikk, oversikt over avholdsarbeidet og «Asbjørn» - der det sistnevnte var navnet på lagets handskrevne avis. Møtet var åpent for alle mot 30 øre i inngangspenger. Det er første gang vi ser nevnt at det var et avholdslag i Vinne i Verdal og ikke finner vi det ved å søke blant Nasjonalbibliotekets digitaliserte bøker, aviser og hefter heller, noe som kan tyde på at dette laget hadde en annen betegnelse enn stedsnavnet, som var den mest vanlige for D.N.T.-lag. En annen pussighet er betegnelsen Levanger herreds Avholdslag. Første gang denne foreningen «gir lyd fra seg» sto på trykk i Nordre Trondhjems Amtstidende i form av en annonse den 18. januar 1887. (Altså et år før Levanger totalafoldsforening ble startet). Annonsen lød: «Afholdsmøde. Aarsmøde for Levanger Præstegjelds Totalafholdsforening vil blive afholdt i Levanger Bedehus 3die Søndag efter Helligtrekonger kl. 3 Efterm. Der vil blive foretaget Valg paa Medlemmer af Bestyrelsen og forhandlet om Forandring af § 7 i Reglerne». Samlet er det gjort funn av 13 annonser og notiser fra og om denne totalavholdsforeningen – 10 i Nordre Trondhjems Amtstidende og tre i Nordenfjeldsk Tidende. I de tre eldste omtalene har den betegnelsen Levanger Præstegjelds Totalafholdsforening, i de tre neste brukes Levanger Landsogns Totalafholdsforening før den i de neste fire gjør bruk av Levanger herreds totalafholdsforening for igjen å bli til Levanger Landsogns Totalafholdsforening i sin siste «framtreden» den 18. desember 1894. Her foreligger altså et nytt mysterium: Det er ikke funnet kunngjøringer om foreningen mellom 18. desember 1894 og 8. april 1914, da de ble invitert til samlagsmøte med Levanger Avholdslag. Var den gått i dvale i 1894 – for så å gjenoppstå 20 år seinere? Sannsynligheten for det er vel heller liten, etter som foreningen ikke finnes senere. Skogn Avholdslag er funnet under betegnelsen Skogn Totalafholdsforening i Reidar Bollings bok Kristenliv i Skogn (1950) og Kumur; årsskrift for Snåsa Historielag 2015 samt Årbok for Levanger Historielag 2016.

Ny giv

Årene 1914, 1915 og 1916 er preget av «høy møtefaktor». Det virker som om lagets eget hus, basarene og de flerfoldige samarbeidspartnere på stedet og i regionen rundt har god effekt på motet til å satse ytterligere. Laget får besøk av flere reisetalere; Aake O. Verdal fra Inderøy Avholdslag og en sentral mann i Inntrøndelag krets av D.N.T. besøkte laget 20. april, og uka etter var det overlærer Eskeland som talte for laget – som samtidig igjen fikk besøk av «hain Asbjørn». Ut over høsten ble det annonsert for ikke-navngitte foredragsholdere og festlige tilstelninger. På nyåret 1915 inviterte man til diskurs omkring «Avholdsfolkets valgprogram» og markering av lagets 27-årsjubileum der «Dr. Berntsen holdt foredrag med lysbilder fra Danmark» og i tillegg med musikk og sjokolade samt tale av Nordeide ble nok møtet en suksess.

Landsmøtet på Levanger i 1916

Søndag 13. august 1916 ble det største avholdsstevne noensinne på Innherred åpnet med gudstjeneste i Levanger kirke. Det Norske Totalavholdsselskaps 48. landsmøte var lagt til Levanger. Mer enn 400 mennesker gikk av Trondheimstoget denne formiddagen. Togene som var kommet lørdag hadde også rommet mange avholdsfolk både fra nord og sør. 170 deputerte hadde meldt sin ankomst, men langt flere ville være med på denne begivenheten som var så skjellsettende for totalistene i D.N.T. Kirka var «stappfull», som trønderne sier. Sognepresten; stiftskapellan Minsaas innledet og «biskop Støylen preket over dagens tekst på sin eiendommelige og kraftige måte, der han gjorde bruk av landsmål». Prost Eiesland fra Voss avsluttet. Ut på ettermiddagen gikk demonstrasjonstoget av stabelen. Om lag 20 faner presenterte seg sammen med ca. 2000 mennesker med assistanse av to musikkorps. Framme på Levanger torv ønsket overlærer Nordeide velkommen. Så ga sekretær Peder Svendsen et foredrag hvor han blant annet framholdt at det avgjørende ord snart ville bli sagt i brennevinsspørsmålet. Men det forestående brennevinsforbud og rusdrikkforbud rent generelt var slett ikke de eneste resultater som avholdsrørsla hadde og ville bidra med. Ja, kan hende ville historien si at de ikke var de største. Han pekte på at avholdssaken hadde virket befruktende på mange forhold; Den norske kirke, de sosiale spørsmål og mange andre ting. Han sammenlignet avholdsrørsla med ei dugandes våronn. «Det begynte som en aning om vårens komme, og nå øyner vi rikets port». Dette og mer til ble presentert for demonstrantene og andre tilhørere – og med stor flid referert til i lokalavisa. Referenten fortsatte med å sitere bruddstykker fra redaktør Ole Steffensen Isene «Vi kan ikke lenger se på at så mange menneskeliv ødelegges. Men vi har 100 000 som fortsatt står imot oss, ikke bare som passive motstandere, men som rake motstandere». Han framholdt at uvitenhet var det største hinder for saken. Innimellom talene var det sang og musikk av Levanger Hornmusikk og et blanda-kor fra Trondheim. Torgmøtet ble avslutta med Blix’ fedrelandssalme. Seinere søndagskveld var det kirkekonsert med Levanger mannssonglag under ledelse av sanglærer Gustav Bøhn. Her ser vi at referenten er særs begeistret for kor og dirigent idet han «blant det vakre program» framhever en religiøs folketone som var «arrangert av Bøhn og med ham selv som tenorsolo, som var overordentlig virkningsfull». Levanger musikkorps spilte i parken. For øvrig var det avholdsgudstjeneste både i Alstadhaug kirke med innledning av sognepresten og preken av sogneprest Horneman samt avslutning av bokhandler Dahl. I Sakshaug kirke på Inderøy innledet sogneprest Nielsen mens preken ble holdt av residerende kapellan Gustav Jenssen fra Trondheim og avslutning av redaktør O. St. Isene.

Mandag formiddag startet landsmøtets forhandlinger ved at overlærer Nordhaug ønsket landsstyret og de deputerte velkommen, med en spesiell velkomst til selskapets formann; fylkesmann Sven Aarrestad, som like etterpå ble hilst med «demonstrativt bifall av forsamlingen». Aarrestad returnerte velkomsten med en hjertelig hilsen til Levanger som hadde tatt dem imot med slik en varme – og «hele byen flagget jo, da vi kom søndag». Redaktør Isene var den gang D.N.T.s landssekretær og han ga senere selskapets beretning og regnskap hvor det blant annet framgikk at ved utgangen av 1915 besto organisasjonen av 2010 foreninger med 132 895 medlemmer. Her er det grunn til å påpeke at D.N.T. hadde mista 2400 medlemmer i 1915. Men selvsagt ble regnskap og beretning godkjent av landsmøtet.

Klokka 1300 ankom fire delegasjoner for å hilse landsmøtet: Det Hvite Bånd v/ fru Austjord som ordfører, Norges storlosje av IOGT med emissær Peder Svendsen som ordfører, Inntrøndelag distriktslosje var ledet av kirkesanger Tønne og losjene Fram og Hermod ved boktrykker Anton Jenssen. Peder Svendsen holdt en liten tale for forsamlingen der poenget var at avholdsrørsla nå gikk i møte med kamptider, det sa han, merket man især på pressen, men også ellers. Dette innebar at man nå mer enn før, måtte samle kreftene og stå sammen for å møte utfordringene. «Derfor er vi her i dag» var hans finale-ord før han sluttligen hyllet Aarrestad som Norges sterkeste mann. Han sammenlignet avholdssaken med landets gamle kongstanke.

Aarrestad takket for alle gode ord, og ba dem om å ta dette med tilbake til sine organisasjoner. Og – «den kongstanke Olav led døden for arbeider vi med den dag i dag. Kongstanken er blitt en folketanke». På den tradisjonelle festaftenen var det Aarrestad som tok forsamlingen med i en festtale som de seint ville glemme. Etterpå trådte frøken Høyem og herr Huseby til med fiolin og orgelspill. Bevertningen, som besto av rømmegrøt og spekekjøtt, fant sted i lærerskolens gymnastikksal, som for anledning var meget vakkert pyntet. Redaktør Isene tok ordet under måltidet og talte om den virksomheten som ble drevet på lærerskolen; ønsket hell og lykke over den gjerning og ba Nordeide om å bringe rektor Falkenberg forsamlingens takk for den store velvilje som han hadde vist ved å overlate salen til dette bruk. Biskop Bernt Støylen takket for maten før man fant tilbake til festsalen med forskjellig underholdning, blant annet av mannssonglaget og musikk av frøken Høyem og herr Huseby. Kirkesanger Gresset talte for fedrelandet og til slutt talte reisetaler Ragnhild Rasmussen, Nordfjord.

Nye utfordringer

Det kan virke som om det inntrer en stillstand i laget etter landsmøtet. Under alle omstendigheter finner vi ingen omtaler, hverken av eller om Levanger Avholdslag før laget annonserte foredrag om «Overgangsalderen» 18. februar 1918 - ved overlærer Nordeide. Dette møtet ble etterfulgt av et foredrag av bestyreren ved Falstad skolehjem, herr Landmark, Ekne i «Avholdslokalet». Dette foredraget vakte så stor oppmerksomhet at redaksjonen i lokalavisa ba Landmark om å få gjengi det i avisa, som så trykte talen i avisene som kom 21. mars, 6. og 9. april 1918. I 1919 finner vi laget omtalt i 25-årshyldesten for Levanger Musikkforening. Nå går det to år(!) før laget lar høre fra seg. Anledningen er at det skulle være årsmøte. Jo, det var tydeligvis gått nedover for Levanger Avholdslag. Slik var det nok over hele landet, og ikke bare på Levanger. For i 1916 mista D.N.T. mer enn 3200 medlemmer, for å få et lite pluss i 1917, men i 1918 ble minustallet nesten 8000 og 1919 ca. 6000. Den framgang og optimisme som gjaldt fram til 1914 førte i perioden 1914-1919 til at organisasjonen mista en sjettedel av medlemsstokken. Et annet aspekt i samme retning forteller at mens det i 1913 ble arrangert 17 000 møter og fester i lagene, var det samme tallet krympet til 13 000 i 1919.

Forbudskampen ble likevel ført fram til seier på Levanger i 1919, nei-folket samlet bare 174 stemmer, mens ja-menneskene kunne notere seg for 442 stemmer. Nå hadde man nådd en milepæl som så å si forsinket framgangen for avholdsrørsla.

Og - selv om avholdslaget leide ut lokalene sine til blant andre Frelsesarmeen slet de nok mer enn godt var, og i 1921 kunngjorde Frelsesarmeen et opprop om at de gjennom de sju siste år hadde leid lokaler av Levanger Avholdslag. Dette hadde vært til stor hjelp for arméens arbeid, og en klar forbedring i forhold til tidligere år hvor de førte en omflakkende tilværelse. Oppropet fortsatte med: «Nå ønsker imidlertid Avholdslaget at sælge lokalet, og har gitt oss forkjøpsretten.» For å makte kjøpesummen på 25 000 kroner måtte Frelsesarmeen skaffe tilveie 5 000 kroner, om ikke korpsets budsjett skulle sprenges. De ba derfor «alle venner av vor virksomhet om forståelse for gjennomføringen» av deres viktige sak. Oppropet var signert O. Utgaard og Kr. Islann som henholdsvis divisjonsoffiser og korpsets leder.

Under oppropet tegnet sogneprest G.J. Janke, ordfører Ant. Solberg og overrettssakfører P. Bragstad seg – til støtte og beste anbefaling.

Fram til 11. oktober 1921 må alt ha gått som smurt for «armeen»: Da innviet Frelsesarmeen i Levanger sitt «ny-skjeftede» lokale. Kjøpesummen var 25 000 kroner hvorav 5 000 kroner måtte erlegges kontant. Herav hadde det internasjonale kontor i London ytt 1 000 kroner, hovedkontoret for Norge 1 000 kroner og 1 700 var gitt som bidrag – samt at det på innvielseskvelden ble samlet inn 1 520 kroner, gitt av forsamlingen, hvorav en del større bidrag ble gitt av noen av frelsesarmeens offiserer og det lokale korps.

Laber interesse og minkende aktivitet

Fra møtet i januar 1921 gikk det igjen to år før vi finner noe som likner en aktivitet. I april 1923 markerte man lagets 35 årsdag. Det skulle i henhold til annonsen skje mandag 16. april, men uten at sted var angitt. Sannsynligvis i Bedehuset. I 75-årsmeldinga heter det fra nå, medio 1935 at laget «har ført en noe stillferdig og tilbaketrukket tilværelse. En liten men trufast flokk av lagets faste garde, har likevel arbeidet godt og holdt laget vedlike». For å pynte litt på dette utsagnet skal vi ta med at «laget med ungdomslag og barnelag i 1935 hadde 134 medlemmer» Og; Asbjørn Klosters fødsel ble markert til hans ære på 100-årsdagen – også i Levanger.

Sigurd Simonsen, baker og seinere konditor ble lagets faste pianist gjennom flere år. Han var og formann i Levanger avholdsungdomslag, og styremdlem samt formann i "voksenlaget" samt at han fra ung alder ble speiderleder. Foto fra Levanger fotomuseum.

Foran forbudsavstemningen i 1926 ser vi at laget fikk telegram fra rektor Nordeide, som hadde vært lagets primus gjennom så mange år. Han hilste og ønsket alt godt for avstemningen den 18. oktober. Resultatet viste seg å bli 414 ja og 311 nei i Levanger. Men for landet som helhet ble det en relativt langt høyere nei-prosent enn forrige gang, som resulterte i at avholdsfolket denne gang tapte.

Høsten 1927 finner vi at avholdslaget har leid seg inn hos godtemplarene (IOGT). Juletrefest ble og arrangert hos IOGT i januar 1928, en fest som fikk god omtale – tross sviktende frammøte. Frampå våren 1928 kunne avholdslaget feire sine første 40 år, noe som ble markert slik i avisa Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende den 19. april 1928: «Levanger avholdslag kan idag feire 40 års jubileum. Laget er i den heldige omstendighet at det har en formue på 17 000 kroner». Festen ble avviklet på bedehuset under ledelse av formannen; lærer Vandvik. Lokalet var nesten fullt. Nestformann i Inn-Trøndelag fylkesstyre, sogneprest Finsås ønsket laget til lykke og holdt et foredrag om avholdsrørslas berettigelse. Lærer Hofseth talte om tro og tvil i avholdsarbeidet, og kjøpmann Thomassen frambar ønsket om gode tider for avholdslaget på vegne av byens godtemplarlosjer. Møtet måtte avslutt kl. 0030 på grunn av «lysrasjoneringen». I avisa Trønderbladet sier man i tillegg at det var sang av frøken Johansen med tonefølge av frk. Balgård, samt musikk av Vandvik og frk. Balgård, samt at Thomassen der var benevnt byens ordfører. I NTA skrev man hele navnet til lærer Vandvik, som hadde Ola til fornavn. Sangerinnens navn var Irma Johansen og fiolinisten het Anders Vandvik. Det hadde og innløpt gratulasjonstelegram fra Inderøy Avholdslag. Her framheves dessuten at flere burde vært til stede, men og at flere nok ville ha hatt ordet, men ble avskåret fra det på grunn av lysrasjoneringen.

I en uttalelse om fredsarbeidet ser vi at laget hadde valgt O. Vaarvik til formann i 1928. Et blaff av nytenkning skjer i 1929. I Frol var Solhaug bedehus blitt bygd og innviet i 1921. Nå kunngjorde Levanger Avholdslag møte med tale av lærer Hofset, underholdning av forskjellig slag, og bevertning på huset, ingen entré og adgang for alle var det og. Dessuten ga laget 50 kroner til «Brennevinskampen», og annonserer regelmessig om medlemsmøter på Godtemplarlokalet. Her ble det blant annet referert fra D.N.T.s landsmøte i Bodø, og om professor Nordeides foredrag på et festmøte i bedehuset, der S. Simonsen trakterte pianoet i tillegg til at det var opplesning. Litt av den gode ånd fortsetter inn i 1930 der laget samvirker en del med IOGT som blant annet resulterer i felles 17.mai-fest i Godtemplarlokalet. Lokalet ble fylt opp med glade mennesker til sang av Bruborg mannskvartett, pianospill av S. Simonsen, opplesning av kjøpmann Skjerve og festtale av pastor L. Andersen. Fra da av ser vi det igjen går nedad bakke, noe sentralledelsen i selskapet forsøker å bøte på med en noe byråkratisk organisasjonsplan der man delte opp fylkingene i regionale avdelinger med hver sin formann som så skulle danne et mellomledd mellom det enkelte lag og fylkesstyret. Et møte ble holdt for alle formenn i fylkingen i Godtemplarlokalet med Levanger Avholdslag som vertskap. Noen møter ble annonsert i 1931 og 1932, der ett vekker vår oppmerksomhet idet det der kunngjøres at «Barnelaget har møte samme sted» (Bedehuset), som må bety at barnelaget hadde «overlevd» lagets «trasige år». I et referat fra årsmøtet i februar 1933 ser vi da og at det ble valgt styre for barnelaget. Her ble Arvid Nergård, S. Thomassen, Oddbjørg Lyngstad og frøken Aksnes valgt med frøken Valø som vara.

For øvrig er dette et av de få referat fra årsmøter, hvorfor vi gjengir styrets sammensetning slik valget ble:

• Formann: skolebestyrer Kristofer Øye ble gjenvalgt – med akklamasjon.
• Styremedlem: borgermester Karlgård.
• Styremedlem: kjøpmann J.J. Sæter.
• Vara: fru Hovelsen.
• Vara: lærerinne frk. Stubskind.
• Gjenstående styremedlem: vaktmester Nergård.
• Gjenstående styremedlem: lærerinne frk. Marie Aksnes.
• Finansnemnd: Karlgård, Nergård og Øye.
• Medlem av fellesutvalget: Karlgård og Nergård.

Foran lagets 45-årsjubileum ble det arrangert to opplysningsmøter på håndverkersalen i regi av avholdslaget. Det første var om alkohollovgivningen i Europeiske land ved pastor Starkad Finsås og om de forskjellige sider ved drukkenskapen. Spesielt tok han for seg all den ungdom som så tidlig kom inn på forbryterstien på grunn av alkoholbruk. Han uttrykte håp om at «det offentlige» måtte forstå sin oppgave; ikke knappe inn på de bevilgninger som må til for å hjelpe, drankeren og hans hjem, og den oppvoksende slekt. Advokat Leif Hveding var neste mann ut, han talte over temaet «Hvorfor straffer vi?». Her påpekte lagets formann at avholdslaget ønsket å være med i alt byggende arbeid i menighet og samfunn – som en uegennyttig og barmhjertig tjener.

Sommeren 1933 var det igjen tid for å ta turen til Frol, og som sist ble møtet satt på Solhaug bedehus. Foranledningen var at Frol Avholdslag inviterte byfolket til et sammøte, som de alle gledet seg til. Vel framme vinket det reine norske flagget gjestene velkommen, og inne glødet avholdslagets vakre fane i mot dem og vitnet om at dette var slett inga ny forening; stifta 13. september 1885. Forsamlingen fikk så et foredrag av pastor Andersen framført med en slik kraft og varme at det grep alle. Seinere ble det lest, sunget og spilt av frøken Forseth og herr Otlo. Klokka ble 2300 før gjester og vertskap kom seg heim.

I februar 1934 fortalte Frelsesarmeens major Danielsen fra sin tid som slumsøster i Oslo, som hun avsluttet med en appell til avholdsfolket om aldri å bli motløs, «kjemp mot det rette mål, og seieren skal bli din». Musikken ble besørget av Jørgensen og Simonsen og traktementet besto av kaffe, kaker og appelsiner!

I desember kom skolebestyrer Landmark til Håndverkeren hvor han var invitert av avholdslaget til å tale om rustningsproblemet. K.F.U.K. var og invitert. Det ble et utmerket foredrag framført av en stor fredsforkjemper som fikk fram mange interessante ting omkring temaet. Etter foredraget ble det servert kaffe og kaker, opplesning av frøken Lerseth, musikk av frøken Kristiansen og A. Mathisen. Samværet varte til midnatt da vaktmester Nergård rettet en takk til Landmark for hans utmerkede tale og energiske arbeid for fredssaken.

Årsmøtet 1935 valgte nytt styre:

• Formann: Arvid Nergaard.
• Styremedlemmer: A. Nergaard, Sigurd Simonsen, Reidar Thomassen, frøken Rian og frøken Oddbjørg Lyngstad.

Man valgte en husnemnd til å se på spørsmålet om eget hus for laget:

• Annar Johansen, Sigurd Simonsen og J. Johnsen-Aarvik.

Laget hadde nå 70 medlemmer og en kapital på 20 800 kroner.

Høstmøtene 1936 starta opp i husmorlagets hus 12. september og intet er funnet før 12. desember. I januar 1937 ble det arrangert juletrefest først for barnelaget og så for hovedlaget – i husmorlagets hus. Fra årsmøtet 1. februar er ikke funnet referat, men fra et seinere referat ser vi at frøken Stubskind nå var blitt formann i laget. To møter på våren og et i september der møtet ble avviklet «på vanlig sted».

I 1938 ser vi at laget har fått ny pianist; frøken Sølvberg trådte til på møtet med reisesekretær Holten på Håndverkersalen som også skulle tale på et åpent møte samme sted allerede dagen etter. For øvrig ble dette og de påfølgende to år ganske så aktive avholdsår – i den forstand at det ble arrangert langt flere medlemsmøter enn hva som hadde vært i de foregående 30-åra. På årsmøtet 1939 ble frøken Stubskind gjenvalgt og sammen med seg fikk hun nå Gunnar Groven og Marit Nordsve. Ellers legger vi merke til at lagets formue hadde vokst med 300 kroner til 20 300 i løpet av 1938. I mars gjorde Levanger Avholdslag som flere frivillige sosialt engasjerte organisasjoner og arrangerte Finlandskveld. Håndverkersalen fyltes opp, og sammen med lagsfolk og andre innbyggere hadde også en del av de finske flyktningene møtt opp. Lærer Aadde viste en vakker film fra Finland etter først å ha holdt et avholdsforedrag. Senere musiserte M. Molden og A. Mathisen før Oddbjørg Lyngstad leste et stykke. Det var bevertning og utlodning, samt allsang – ledet av Aadde. Under referatet har redaksjonen føyd til at Levanger Avholdslag da hadde gitt 800 kroner gjennom Foreningen Norden og 200 kroner til en «kirurgisk bil». Gjennom krigsåra ser vi at det ble helt stille omkring avholdslaget etter fylkesmøtet på seinhøsten i 1940. Ja, denne stillheten varer faktisk til våren 1948, da det ble tid for å markere lagets 60-årsjubileum. Men aktiviteten minket. Kun ett møte er registrert etter 60-årsdagen i 1948 fram til 1953. Heretter ser vi at møteaktivitetene minker betraktelig. I 1954 finner vi at det ble holdt 11 møter av forskjellig karakter. I 1955 ser vi to møter annonsert; et i september og et i november, mens det i 1956 ble annonsert for fem møter i tillegg til årsmøtet. I 1957 fikk folket et referat fra årsmøtet, som fortalte at gartner Olaf Bjørgum ble gjenvalgt som formann og at Sigurd Simonsen og Leif Brandt ble valgt til styret sammen med Kjell Ramfjord og Einar Berget som gjensto fra sist år. Dessuten skulle studieringen med temaet amatørfotografering starte opp med det første. Vi legger ellers merke til at man i 1956 startet med å ha medlemsmøter heime hos hverandre, en trend vi ser fortsetter ut over i 50- og 60-åra. I 1958 ble det avholdt fem medlemsmøter – inkludert årsmøtet, der Olaf Bjørgum ble gjenvalgt sammen med Sigurd Simonsen, Leif Brandt og Einar Berget pluss at de fikk med seg Gunnhild Valsøe. Her får vi og vite at foreningens formue var steget til «om lag 24 000». Dessuten ble 70-årsjubileet markert.

I 1959 ble lagets 70. årsmøte avviklet heime hos frøken Valsøe i Sjøgata. Formann Bjørgum frasa seg bestemt gjenvalg, og i hans sted ble da valgt Sigurd Simonsen som fikk med seg Einar Berget, frøken Valsøe og Leif Brandt. Simonsen takket Bjørgum for hans fem år med formannsklubba og møtet ble avsluttet med «Bred dina vida vingar».

Det nye styret tok fatt med godt mot og ville øke innsatsen blant ungdom. Festmøtet i Husmorlokalet ble vellykket med tre trallende jenter fra Verdal og lærerskoleelev Hallbjørg Grønn som spilte musikk fra «Sommer i Tyrol» samt film, opplesning og fylkesformannens kåseri om moderne barneoppdragelse og ungdomskriminalitet. De tre fra Verdal; Anna Hindrum, Ellen Hallem og Kirsten Segtnan sang og de frammøtte koset seg, men det hadde vært plass til flere i lokalet.

I 1961 ble det holdt møte i «Takle-hytta ved enden av Langnes-vegen» den 15. mai. Dit måtte man ta med mat og kopp, men dette var nok ikke det eneste møtet det året. Referat fra årsmøtet 1962 forteller at det hadde vært 10 møter i 1961 – og at Leif Brandt ble ny formann etter Ivar Olav Takle som frasa seg gjenvalg. Øvrige styremedlemmer: Sigurd Simonsen, Olaf Bjørum og de to gjenværende Nelly Thingstad og Einar Berget.

Årsmøtet 1963 ble holdt hjemme hos formannen Leif Brandt som ønsket velkommen og refererte fra hilsener han hadde fått fra eldre medlemmer som hadde fått julehilsen fra laget. Årsmeldinga viste at laget nå hadde 3o medlemmer og at 100 hadde vært på årets møter. Einar Berget tok på seg vervet som ny formann etter lange forhandlinger – Brandt nektet gjenvalg. Styremedlemmer: Sigurd Simonsen og Olaf Bjørgum fikk selskap av Ivar Tokle og Leif Brandt.

I 1964 finner vi fire annonser/omtaler av avholdslaget i lokalavisa, der den største saken – målt i forhold til ord-masse var at det ble organisert protester mot ølsalg fra butikk, der Levanger Avholdslag var en av ikke mindre enn ti lokale organisasjoner som stilte seg bak.

Det ble færre og færre arrangement og møter etter som årene gikk. I 1964 kun en annonse om møte. I 1965 finner vi tre annonser om møte, og 1966 ingen – kun oppslag om at fylkeslaget hadde årsmøtet sitt i byen. 1967 en annonse om møte i februar, og 1968 to møteannonser mens det både 1969 og 1970 var en annonse om medlemsmøte. I 1971 var sak 1 kampen om/mot vinmonopolutsalg i Levanger, der vi i alle fall ser at avholdslaget er inkludert i annonsen.

Jubileer og større arrangement

Foran har vi sett at både jubileum a la «runddag» så vel som mer perifere årstall er blitt markert med festlige tilstelninger. 45-årsjubileet ble da heller intet unntak. Markeringen skjedde på Håndverkersalen under ledelse av bestyrer Øye og den ble besøkt av mange som lot seg bevege og underholde av Reidar Thomassen som var festkomiteens formann, talen av huskomiteens formann vaktmester Nergaard og byggmester N. Hvedings tale – vedlagt bilde fra stiftelsesåret 1888 og tillike talen av foreningens studieleder stud. med. Sv. Thomassen og ungdomsavdelingens formann stud. Arvid Nergaard. Barnelagets leder frk. Gunhild Sandstad overbragte hilsen fra barnelaget. Det ble servert kaffe og bløtkake, kveldsmat med te og smørbrød og musikk av konditor Sigurd Simonsen. Borgermester Karlgård takket, på vegne av kommunen, laget for hva det hadde utrettet gjennom de 45 år. Oppbrudd ble det ikke før midnatt under den beste stemning.

Pinsen 1933 sto i avholdsungdommens tegn i Levanger. Det var ungdomsavdelingen i Levanger som hadde invitert ungdomslagene i begge Trøndelagsfylkene til fest og leik. I alt var 70 utenbys D.N.T.U.-ere møtt fram. Stevnet ble åpnet på pinsedagen i lærerskolens gymnastikksal. Her ble også alle måltider inntatt etter hvert. Formann i Levanger Avholdslag talte under middagen hvor han blant annet lykkeønsket dette trønderske samarbeidet. På grunn av regn ble det meste av uteaktiviteter avlyst, men i et stafettløp stilte fem lag til start. Slik ble resultatet: 1. Namsos Avholdsungdomslag, 2 Levanger, 3 U.L. Andvake, Trondheim, 4 Trondheims II lag og 5 Namsos II lag. Kveldens fest ble en strålende avslutning på sammenkomsten. Reidar Thomassen leste en velkomstprolog. Festtalen ble holdt av formannen i D.N.T.U. Haakon Odd Christiansen, dagens avis var ved Oddbjørg Lyngstad og dessuten taler av formennene i de innbudte lag samt god musikk. Arrangørene håpet på at dette var starten på økt samvirke mellom ungdomslaga i Levanger, Trondheim og Namsos.

I februar 1934 slo avholdsungdommen i Levanger seg sammen og arrangerte møter i ei hel uke. Her ble Norges Godtemplarungdomslag (NGU) og Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund (D.N.T.U.) kamerater og vel forlikte. Lokalavisa hadde et referat fra ukas første dag. Det startet med et folkemøte i Festsalen med foredrag av formannen i N.G.U. sakfører Johan Mjøsund, Trondheim. Et av hans hovedpoeng var at med alle de pengene som medgikk til alkohol i løpet av et år i Norge – 160 millioner kroner, kunne man bygge Nordlandsbanen fram til Mosjøen og Sørlandsbanen kunne ferdigstilles. I 63 år hadde restaureringen av Nidarosdomen pågått, og per dato var det brukt 10 millioner til formålet, som ikke er mer enn hva nordmenn drikker for i løpet av tre uker. På kvelden var det duket til fest i Festsalen. Levanger lærerskoles orkester under ledelse av Kr. Sjøvik spilte «en del festlige numre». Disponent Arne Kvam fra Trondheim holdt en inspirerende festtale og et Trondheims-ensemble framførte en monolog «Qua si modo», et utdrag fra skuespillet «Alkohol» med en særs gripende virkning. Så kom Fredrik Schwarts alias «onkel Fredrik» fra «barnetimen» i Trøndelag kringkaster med et par nye sketsjer og parodier i tillegg til at han med stor lykke opptrådte som munnspillvirtuos. Seinere ble det visesang. Litt synd at ikke flere kom på festen!

Inntrøndelag fylke av D.N.T. avholdt fylkesmøtet 1936 på Levanger. Paradoksalt – eller naturlig nok; møtet ble holdt i Losjelokalet – tidligere benevnt Godtemplarlokalet. Det paradoksale besto i at her leide Det Norske Totalavholdsselskap lokaliteter av sin største konkurrent om medlemmer innen avholdsrørsla. Naturlig nok – for her hadde Levanger Avholdslag leid møtelokale så å si gjennom alle år etter at de solgte sitt eget lokale til Frelsesarmeen i 1923.

Det var 22 hovedlag med 1265 medlemmer i fylket, og fire ungdomslag i arbeid med 207 medlemmer, i tillegg viste det seg å være sju ungdomsnevnder i lag uten ungdomslag. Barnerådet meldte om 577 medlemmer fordelt på 20 lag. Totalt var det 2549 medlemmer innen fylkingens grenser som sto tilsluttet D.N.T.

Lærer O. Aadde fremmet forslag om å velge et arbeidsutvalg på tre medlemmer til å forberede styrets ni medlemmer på fylkesstyremøtene. Forslaget ble enstemmig vedtatt med begrunnelsen om at dette ville avbyråkratisere og forenkle styrets arbeid.

Det nye fylkesstyret fikk denne sammensetning:

• Formann: Sogneprest Catharinus Finsås, Snåsa.
• Styret: Skolebestyrer N. Sivertsen, Inderøy, lærer O. Aadde, Snåsa, borgermester Karlgård, Levanger, lærer Hegge, Langstein.

Etter fellesmiddagen søndag reiste alle til sportsplassen ved Røstad skole til kvikke kameratslige oppgjør. Det ble konkurrert i stafettløp, kulestøt, lengdesprang, høydehopp og 60 meters løp. Etter konkurransene ble det festlig samvær hos Levanger Avholdslag i losjelokalet som var stuvende fullt. Her ble diplomutdeling til friidrettsutøverne, sang og musikk ispedd med tale og litt bevertning.

Med over 80 mennesker forsamlet ble lagets 50 årsfest avviklet på Håndverkersalen. Nils Hveding, en av de som var med på stiftelsesmøtet i 1888 var og til stede. Ved festkomiteens tale ble det samtidig opplyst at snekker Hveding og forhenværende borgermester Karlgård begge var innvotert som lagets æresmedlemmer. Formann i fylkesstyret lærer Aadde fra Snåsa holdt festtalen hvor han manet til arbeid for mer folkelykke gjennom avholdenhet. Hveding og Karlgård takket i velvalgte ord for den ære de var vist gjennom æresmedlemskapet, ordfører J. Wold overbragte hilsen fra Levanger kommune. Kveldens musikanter var Sundnes, Nesvold og frøken Sundnes. Det hele ble avsluttet med formannens, frøken Margit Stubskinds takketale.

Fra 1938 og gjennom mange år arrangerte Levanger Avholdslag fest for årets konfirmanter. Dvs. den neste konfirmantfesten vi fant ble ikke annonsert før i 1948. I 1953 ble det til gjengjeld satset: Flere filmer, sang, folkeviseleik med mer og bevertning samt stor utlodning – og tale av lærer Arne Strand. Konfirmantfesten i 1954 ble holdt i Husmorlokalet der filmen «Sommereventyret» ble vist, og man ønsket alle velkommen til musikk, visesang, leik og kaffe – samt tale av residerende kapellan Knarlag.

• 

  Annonse i Nordre Trondhjems Amtstidende 15. oktober 1938.

• 

  Annonse i Nordre Trondhjems Amtstidende 8. oktober 1948.

• 

  Annonse i Levanger-Avisa 9. oktober 1953.

• 

  Annonse i Levanger-Avisa 12. oktober 1954.

• 

  Annonse i Levanger-Avisa 17. oktober 1958.

• 

  Annonse i Levanger-Avisa 16. oktober 1959.

• 

  Annonse i Levanger-Avisa 4. november 1960.

• 

  Annonse i Levanger-Avisa 16. november 1962.

Konfirmantene kan ha blitt invitert til fest i de neste åra også, men vi finner annonse for det neste først i 1958. Der talte og sang Elin Røe, samt at det ble vist film, spilt musikk og servert kaffe. I 1959 annonsertes tale av skolestyrer Sigurd Vik, musikk av trio og appell ved fylkesformann Sverre Fallem, film, bevertning, utlodning og leik. Dette ble en fest med et noe utvidet innhold idet tre av konfirmantene; Per Magnus Ødegård, Harald Sivertsen og Torgeir Johansen ga «en flott konsert og spilt bl.a. flere nummer moderne musikk». I tillegg ble det servert kaker og sjokolade til de «60 frammøtte som alle likte seg godt». I 1960 ble festen holdt i Sanitetsgården med solosang av Elin Røe, flere filmer og besøk av formannen i D.N.T.U., bevertning og leik. En endring i arrangementet skjedde i 1962. Da ble det holdt i Losjelokalet en lørdagskveld i november, «med godt program, servering, utlodning og servering», med «Ungdomsgruppa i Levanger Avholdslag» som arrangør. Dette ser og ut til å ha vært siste gang avholdslaget arrangerte fest for konfirmantene. 

I 1940 var det igjen tid for Levanger Avholdslag til å stå som vertskap for årsmøtet til Inntrøndelag fylke av D.N.T. Skolebestyrer N. Sivertsen, som var formann i styret ønsket de 30 utsendingene og andre interesserte velkommen. Beretningen viste at det var 16 lag og fire ungdomslag, samt at det var barnelag knyttet til nær alle lag i fylket. Valgene gikk slik at sogneprest C. Finsås i Skogn erstattet Sivertsen som fraba seg gjenvalg. Ellers ble styret slik sammensatt: Fru Ingebjørg Sivertsen, Skogn, Sivert Gulaker, Lånke, K.J. Øvreness, Skogn Markabygd og Margit Stubskind, Levanger. Ungdomsrådet ble Olav Aadde og C. Kjenstad, Snåsa og barneråd Kristine Brun og Aslaug Hestegrei, Verdal. I et særskilt opprop fra møtet heter det blant annet: «Vi minner om dei særlege farer med all bruk av rusdrykk i den tid vi no lever. I den samanhengen vil vi be alle som får med slike saker å gjere om å akte nøye på at det ikkje kjem opp sal eller utskjenking av noko slags rusdrykk så sant det er råd for å hindre det».

Våren 1948, etter ei lang aktivitetstørke var det blitt tid for å markere lagets 60-årsjubileum. Markeringen fant sted i Godtemplarlokalet der fru Storhaug (fiolin) og Ivan Carlson (piano) åpnet festen med Festmarsj av Chr. Teilmann. Konditormester Sigurd Simonsen, formann i Levanger Avholdslag ønsket velkommen og Mildrid Morkemo leste sin egen prolog. Stein Fossgard, medlem av D.N.T.s landsstyre holdt en anslående tale om Tro – og Strid – og hilste fra landsstyret, før Storhaug og Carlson igjen slapp til med vakker musikk.

Forhenværende borgermester O. Karlgård, medlem av Levanger Avholdslag fra 1895, fikk overlevert Klostermedaljen og skal ha blitt svært beveget for den ære han derved ble vist. Fossgard takket Karlgård for hans uslitelige innsats for og tro på saken på vegne av landsstyret. Gjennom flere taleres utsagn fikk også fru Karlgård takk – for sitt trofaste arbeid og sin usvikelige gjestfrihet i heimen. Et av de mer festlige innslag i programmet ble fremført av elever ved lærerskolen: «Norge i tekst og toner», der de opptredende var iført bunader og med vakker sang, musikk og deklamasjon ble norsk natur og lynne tolket. 60-årsfesten ble avsluttet med søskenkjede og «Å leva det er å elska».

I november 1953 fikk Gudrun Olsen D.N.T.s hedersmerke i gull – for 40 års aktivt arbeid i Levanger Avholdslag.

Årsmøtet 1954 ble avviklet i Husmorlokalet 8. februar. Beretninga viste at det hadde vært åtte møter fire styremøter og to fester. Dessuten hadde man fått i gang en speidertropp som var tilsluttet Det Norske Totalavholdsselskap, og som i henhold til beretningen gikk bra. For øvrig viste medlemslista at laget hadde tilgang på yngre medlemmer. Valgene ga at Olaf Bjørgum som ble gjenvalgt som formann fikk med seg Sigurd Simonsen, Else Ekseth, Kjell Ramfjord og Einar Berget i styret i tillegg til Leif Brandt fra ungdomsnemnda og Johan Ekseth fra speidertroppen. Møtet ble avslutta med kameratslig samvær, kaffe, musikk og opplesing.

19. april 1958 ble avholdslagets 70-årsjubileum arrangert på Bedehuset. Feiringen samlet henimot 100 personer. Blant inviterte gjester fant man Olav Horneland, generalsekretær i Det Norske Totalavholdsselskap, sogneprest M. Tveter, ordfører R. Strømsøe og sangkoret «Ekko» fra Trondheim. Salen var pyntet med blomster og faner. Det var tydelig at arrangementsnemnda med Sigurd Simonsen i tet hadde lagt ned et godt arbeid, og det ble da også en verdig fest. Formann Olaf Bjørgum ønsket velkommen og fortalte litt fra 70 bevegede år; det hadde gått opp og ned med tilslutningen, men trua på saken levde sterkt blant medlemmene. D.N.T.-koret Ekko, som opptrådte flere ganger i løpet av kvelden, imponerte med sin velklang. Det var og piano og fiolinmusikk av Asmund Kolby og Håkon Lian og deklamasjon av lektor N.K. Kjenstad. Mange hilste laget, også fra den eldre garde: Baker Peder Hansen bidro med anekdoter om arbeid og sammenkomster i gamle dager. Baker Leif Reinan hilste fra godtemplarungdomslaget Fremad i Levanger, inspektør Olav Tonen hilste og overrakte blomster fra losje «Fram-Hermod», Ellen Valsøe fra Det Hvite Bånd kom med vakre blomster, skolestyrer Ola Vandvik frambar hilsen fra Motorførernes Avholdsforbund, ordfører Strømsøe gratulerte og takket 70-åringen for sitt store samfunnsgagnlige arbeid, kjøpmann S. Thomassen hilste fra Levanger Metodistmenighet og pastor Tømte som var forhindret fra å møte. Sogneprest Tveter frambar kirkens hilsen og takk, kaptein Halvorsen fra Kristenfolkets Edruelighetsråd og fra Frelsesarmeen og fylkesformann Johs. Lyngstad, Inderøy hilste fra Inntrøndelag fylke av D.N.T. Tre medlemmer av Levanger Avholdslag ble tildelt D.N.T.s sølvmedalje for langt medlemskap; Laura Tingstad 29 år, Borghild Johansen 28 år og Petra Nordsve 27 år. «Ekko» sang og avslutningsvis talte lektor Dillan, som framhevet det store frivillige arbeid som drives i og blant avholdslagene. Oppsummert; «Gud signe vårt dyre fedreland» avsluttet den i alle deler vellykkede jubileumsfesten.

I 1959 ble 100-årsjubileet for Det Norske Totalavholdsselskap markert med juletrefest på Bedehuset i Levanger. Den ni linjers enspalter-reportasjen fra tilstelningen rakk å fortelle at Olaf Bjørgum ønsket velkommen og at skoleinspektør Nergård leste en prolog, samt at adjunkt Takle holdt festtalen. – Og det var alt.

Levanger Avholdslag sin 75-årsdag ble lagt inn i Inntrøndelag fylke av D.N.T. sitt årsmøte på Bøndernes Hus lørdag 20. april 1963. Levanger Musikkforening ledet av Olav Strand åpnet festen, og Bjarne Slapgård leste en prolog. Generalsekretær Birger Tysnes frambar festtalen og uttrykte stor respekt for 75 år i uavbrutt kamp for det gode. Olav Gilberg ledet Godtemplarkoret i sang av meget høy kvalitet, og Elin Røe sang vakkert til akkompagnement av Sigurd Simonsen. Lørdag ettermiddag holdt D.N.T.U. sitt fylkesårsmøte, mens D.N.T. sitt møte ble holdt søndag – blant annet med gudstjeneste i Levanger kirke ved res. kap. Knarlag.

Da Levanger Avholdslag sto som vertskap for Innherred D.N.T. i 1966 ble inderøyningen Johs, Lyngstad ny formann. Den eneste fra Levanger som fortsatte i styret ble da Einar Berget med Ivar Takle som varamann. Levanger lot seg representere med Eivind Bjørås, Einar Berget og Sigurd Simonsen på årsmøtet.

80-årsjubileet ble markert av at Levanger Avholdslags styre i jubileumsåret ble publisert i lokalavisa under en omtale av laget. Formann Einar Berget. Nestformann Olaf Bjørgum. Sekretær Sigurd Simonsen. Kasserer Ivar Olav Takle og Marit Røkkum.

Det aller siste livstegn fra Levanger Avholdslag fant vi i form av en årsmøte-annonse som skulle være heime hos Einar Berget 13. mars 1972.

Men omtale av avholdslaget kom seinere i bøker og aviser. Den mest iøynefallende var omtalen av at Frelsesarmeen hadde renovert huset de kjøpte av Levanger Avholdslag i 1923. Nå; i 2004 fikk armeen større armslag og bedre fasiliteter gjennom det stor-arbeidet som var gjort på Haakon den godes gate 32A.

To foreninger

Det har, som vi har sett foran, vært to totalavholdsforeninger i Levanger: Den andre gikk blant annet under betegnelsen Levanger Landsogns Totalafholdsforening. Når ble den dannet – av hvem – og hvor lenge holdt de stand?

• Første gang denne foreningen «gir lyd fra seg» sto på trykk i Nordre Trondhjems Amtstidende den 18. januar 1887. Annonsen lød: «Afholdsmøde Aarsmøde for Levanger Præstegjelds Totalafholdsforening vil blive afholdt i Levanger Bedehus 3die Søndag efter Helligtrekonger Kl. 3 efterm. Der vil blive foretaget valg paa to Medlemmer af Bestyrelsen og forhandlet om Forandring af § 7 i Reglerne.»

Kilder

• «Levanger avholdslag 75-års melding 1888-1963» i Lokalsamlingen ved Levanger bibliotek.
• Avisoppslag i avisene Nordre Trondhjems Amtstidende, Nordenfjeldsk Tidende, Indtrøndelagen, Indherred, Trønderbladet, Nidaros, Namdalens Folkeblad, Sverre, Arbeider-Avisa, Folket, Stjørdalens Blad, Arbeiderbladet, Levanger-Avisa og Innherreds Folkeblad Verdalingen.
• Krigsropet og Godtemplarbladet.