Innledning til Lørenskog leksikon

Innledning til Lørenskog leksikon

Hvorfor et lokalhistorisk leksikon?

Lørenskog har utgitt tre bygdebøker i løpet av mindre enn 50 år, en gårdshistorie og to generelle bygdebøker. Til sammen dekker de historien fra de eldste tider og nesten fram til årtusenskiftet. Dessuten har kommunen og mange frivillige organisasjoner utgitt en rekke spesialpublikasjoner om forskjellige emner eller hendelser som er viktige for Lørenskogs fortid, nåtid og framtid. Derfor er det naturlig å starte med å spørre:

Trenger kommunen i tillegg et lokalhistorisk leksikon?

Svaret er på en måte gitt siden du nå står med denne boka i hånda. Men vi vil gjerne formidle et par av de viktigste argumentene som ligger bak denne utgivelsen. For det første har et leksikon en annen funksjon enn bygdeboka. Bygdeboka skal primært være en overgripende kronologisk fortelling om et sted – enten stedet er en gård eller en kommune – der linjene i utviklinga skal stå i sentrum. I tillegg skal bygdeboka tjene en vitenskapelig eller populærvitenskapelig funksjon; den skal gi beskrivelser av samfunnets utvikling og forklaringer på hvorfor samfunnet har utviklet seg slik det faktisk har gjort. Med andre ord: Bygdeboka skal både være ei god lesebok og gi gode vitenskapelig analyser. Mange lesere har i tillegg forventninger om at bygdeboka skal være et godt oppslagsverk, et sted man kan slå opp for eksempel for å finne ut hvem som har gitt navn til Biermannskogen, eller når Aktivitetshuset Volt startet sin virksomhet, eller når Aker og Lørenskog Avis kom ut. Men denne viktige funksjonen kan det ofte være vanskelig å innpasse på en fulldekkende måte. Eller sagt på en annen måte: Hvis bygdeboka skal bli ei god lesebok og et godt vitenskapelig verk, må ofte oppslagsfunksjonen bli mindre framtredende. Når linjene i utviklinga skal fram, er det vanskelig å gå i dybden. Og når man skal lage gode forklaringer eller analyser, er det nødvendig å generalisere; og når man generaliserer, trer mange av de konkrete opplysningene i bakgrunnen. Dessverre.

Det er i forlengelsen av dette vi har behov for et mer rendyrket oppslagsverk. Kort sagt: et lokalhistorisk leksikon.

Gjennom et leksikon er det mulig å få fram bredden av fenomener, ikke bare eksemplene. Gjennom et leksikon er det mulig å gå i dybden av et fenomen, ikke bare ta med det som er relevant for å få fram linjene eller forklaringene på samfunnets utvikling. Gjennom dette leksikonet får du for eksempel vite at Biermannskogen har navn etter Christiania-proprietæren Evald Biermann, som kjøpte eiendommen i 1857, at Aktivitetshuset Volt ble åpnet i 1999, og at Aker og Lørenskog Avis kom ut mellom 1926 og 1927. Lørenskog-leksikonet supplerer og utvider dermed bygdeboka. Det er den ene viktige funksjonen. Samtidig gjør leksikonet det mulig å integrere på en oversiktlig måte opplysninger som i åras løp er samlet inn og utgitt i en rekke små og noen litt større publikasjoner i forbindelse med kommunale markeringer eller jubileer for ulike organisasjoner eller foreninger. Dette er en annen viktig funksjon: Leksikonet skal gi et mest mulig utfyllende bilde av det offentlige samfunn i Lørenskog, hvordan det er forvaltet og organisert. Når vi arbeidet fram leksikonet, tok vi dessuten kontakt med de fleste offentlige etater og frivillige organisasjoner og foreninger – for å få et mest mulig aktuelt og oppdatert bilde av situasjonen.

Form og innhold

Et lokalhistorisk leksikon har også andre funksjoner enn dem vi allerede har nevnt; det er ikke bare et supplement til eksisterende kunnskap eller en oppsummering av kunnskap som allerede finnes. Leksikonet er en sjanger med egne krav til form og innhold. Et leksikon er ofte kjennetegnet av korte artikler med tettpakkede opplysninger om et bestemt saksforhold. Leksikonspråket er gjerne presist, konkret og balansert – uten effekter eller affekter. Det er blitt utgitt en rekke lokale leksika av denne typen i de senere åra, særlig i de større byene eller de større kommunene. Oslo byleksikon er det eldste, sannsynligvis også det største. Vi har brukt dette leksikonet som forbilde når vi har arbeidet fram Lørenskog-leksikonet. I likhet med redaksjonen bak Oslo byleksikon har vi tatt utgangspunkt i et knippe overordnede saksfelter når vi har planlagt de konkrete oppslagsordene. Følgende saksfelter har vært retningsgivende for oss:

• Gater, veier
• Boligstrøk og byggefelt
• Skoler og barnehager
• Offentlige bygg, institusjoner og etater
• Nærings- og industrivirksomhet
• Gårder, bruk og husmannsplasser
• Gudshus
• Kultur og idrett, foreninger og lag
• Naturformasjoner

Brødtekst og temaoppslag

På bakgrunn av disse overordnede kategoriene har vi laget ca. 1000 oppslagsord, som utgjør brødteksten i leksikonet. Kanskje reagerer du på at én kategori mangler, nemlig personer – individer som på ett eller annet felt har utmerket seg i Lørenskogs historie. Vi har valgt å ikke ha enkeltpersoner som egne oppslagsord. Dette er også i tråd med Oslo byleksikon, men den viktigste årsaken til at vi ikke har biografiske oppslag ligger ikke på dette planet. Årsaken er rett og slett at vi fant ut at slike oppslag ville sprenge tidsrammen vi har hatt til disposisjon; arbeidet med å gjøre et fornuftig utvalg av personer innenfor ulike samfunnsområder ville i seg selv blitt en stor utfordring; i tillegg kommer den enda større utfordringen med å samle inn, kontrollere og kvalitetssikre personopplysningene. Dette betyr imidlertid ikke at enkeltpersoner er fraværende i teksten. Mange enkeltpersoner er selvsagt nevnt under forskjellige andre oppslag. Er du på jakt etter en bestemt person – for eksempel Eivind Nerby eller Mette Korsrud – vil du kunne finne ham eller henne ved å slå opp i registeret, der det blir pekt nærmere på hvilke oppslagsord de er nevnt under

For å kunne eksponere personer med tilknytning til Lørenskog som har markert seg innenfor et eller annet samfunnsområde, har vi dessuten valgt å gjøre et grep som bryter litt med formen til Oslo byleksikon: Vi har laget et knippe samlebiografier tematisk ordnet under det samfunnsområdet en person primært har gjort seg gjeldende. Vi har konsentrert oss om kulturfeltet og laget egne oppslag om følgende: Billedkunst, Idrettsutøvere, Litteratur og Musikkliv. Disse oppslagene er plassert omtrent der de hører hjemme alfabetisk i den løpende brødteksten. I disse artiklene – som har form av egne oppslag – har vi også valgt å bryte med Oslo byleksikon og leksikonsjangeren på en annen måte. Vi har prøvd å legge av oss leksikonspråket og bruke en mer fortellende stil. På denne måten håper vi å kunne myke opp både form og innhold og gjøre framstillingen mer spennende, samtidig som vi får eksponert viktige enkeltmennesker i samfunnet.

Videre har vi valgt å bruke formen temaoppslag om enkelte andre saksforhold, som har vært for omfattende til å passe som oppslagsord i den løpende brødteksten. Således har vi laget egne oppslag om Arkeologiske funn, Den store nordiske krig, Geologi, Innvandring, Lørenskog Bygdemuseum, Lørenskog kirke og Lørenskog nye sentrum.

Vi har også bestemt å gi matrikkelgårdene egne oppslag. En matrikkelgård er en geografisk enhet som i matrikkelen har felles gårdsnummer. Det er 33 matrikkelgårder i Lørenskog. Hver av dem har fått sitt eget oppslag. Dette kan trenge en nærmere begrunnelse. Hvorfor plasserer vi «gårdene» i Lørenskog i en slik særstilling? spør du kanskje. Lørenskog er da ikke lenger et samfunn der en vesentlig del av befolkningen lever av det som gårdene produserer? Nei, det er selvfølgelig riktig, men selv om vi ikke alle lever av det gårdene produserer, lever vi alle på en gård, på en matrikkelgård. Selv når det ikke drives aktivt jordbruk lenger, er denne geografiske enheten å betrakte som en matrikkelgård. Og selv når en matrikkelgård er utparsellert til boliger, næringsbygg eller bymessig bebyggelse, er den fortsatt betegnet som en matrikkelgård: Kjenn har for eksempel gårdsnummer 108, og alle eiendommer som ligger på Kjenn er nummerert i forhold til dette, med eget gårds- og bruksnummer. Følgelig kan vi si at matrikkelgårdene stadig er en aktuell realitet, men samtidig strekker disse gårdene seg ofte mange hundre år tilbake i historien. Kjenn ble trolig ryddet i vikingtida, for minst 1000 år siden.

Matrikkelgårdene binder sammen fortid og nåtid på en måte som også gjør dem til konkrete historiske broforbindelser – og til symboler på sammenhengen mellom det forgangne og det aktuelle Lørenskog. Hvert gårdsoppslag består av et foto-opptak fra høsten 2008, videre har vi en kort tekst om gården og dens historie, og endelig et såkalt ortofoto. Et ortofoto er et fotografi tatt fra fly eller satellitt. Fotografiet er georeferert, noe som innebærer at det innholder informasjon om hvordan det som er avbildet ligger i det virkelige terrenget. Bildet tilsvarer dermed et kart i samme skala.

Feil og mangler – si fra om dem!

Oslo byleksikon ble første gang utgitt i 1938, etter mange års planlegging. Senere er det kommet flere reviderte og utvidede utgaver, senest i år 2000. Et leksikon må være under kontinuerlig arbeid hvis det skal være meningsfylt på lang sikt. Vi ønsker at også arbeidet med Lørenskog-leksikonet skal bli en kontinuerlig prosess, der denne boka er første trinn. Det kan være mange opplysninger i leksikonet du opplever som ufullstendige – eller til og med gale. Det kan også være artikler du savner, eller prioriteringer og vektlegginger du mener er skjeve eller urimelige. Dette er på den ene siden beklagelig. Men på den andre siden er det ingen faglitterære utgivelser som går fri for feil eller innsigelser fra brukerne. Heller ikke leksika. En undersøkelse som tidsskriftet Nature gjorde av et utvalg artikler i Encyclopædia Britannica – et av verdens mest anerkjente leksika – viste for eksempel at det gjennomsnittlig var tre upresisheter i hver eneste leksikonartikkel. I tillegg kom direkte feil, som var færre, men likevel ganske mange: I 50 artikler fant man fire grove feil, altså var det grove feil i rundt regnet 8 prosent av artiklene. Ukritisk anvendt på vårt leksikon skulle dette innebære at det er 3000 upresisheter og 80 feil i artiklene. En deprimerende prognose sett fra vårt synspunkt. Men vi kan også velge å oppfatte det som en inspirasjon til videre arbeid, for oss i redaksjonen og for deg som leser. Derfor vil vi avslutningsvis oppfordre alle lesere om å gi tilbakemelding på opplysninger dere mener er gale. Send gjerne opplysninger til Kulturtjenesten i Lørenskog kommune. Eller enda bedre: Hvis du selv ønsker å bidra med en artikkel om et emne – stort eller lite – gå inn på den nye sosiale nettressursen som Norsk lokalhistorisk institutt har utviklet, lokalhistoriewiki.no (www.lokalhistoriewiki.no), og skriv artikkelen der. Senere kan den kanskje integreres i en ny utgave av leksikonet når det blir aktuelt å utgi det på nytt.

Innledning til nettversjonen

Nettversjonen av Lørenskog leksikon ble lagt ut på lokalhistoriewiki.no i 2009. Teksten ble i all hovedsak lagt ut som den var. Endringer består hovedsakelig av:

• Wikiformatering, herunder lenker til andre artikler på lokalhistoriewiki.no – også til artikler utenfor Lørenskog leksikon.
• Presiseringer i begynnelsen av enkelte artikler slik at det er tydelig at det er Lørenskog artikkelen handler om – dette var ikke minst viktig i artikler om veier og gårder.
• Retting av noen mindre feil som ble oppdaget under arbeidet med formatering.

Artiklene i nettversjonen er ikke statiske, de kan oppdateres, endres og utvides. Men i artikkelens historikk vil det være adgang til å lese den opprinnelige artikkelen, tilnærmet slik den sto i det trykte leksikonet. Alle artikler fra Lørenskog leksikon er kategorisert i Kategori:Lørenskog leksikon, og det er dermed mulig å lese artiklene som en separat del av lokalhistoriewiki.no. På denne måten kan vi bevare integriteten til det trykte leksikonet, samtidig som vi styrker det gjennom å lenke til andre artikler på wikien.

Bilder fra leksikonet vil i likhet med artiklene være i en egen kategori. Etter hvert som annet bildemateriale legges inn i leksikonartikler vil det dermed være mulig å avsløre hva som er de originale bildene, og hva som er lagt til senere fra andre kilder.

Lenkingen til områder i Lørenskog gjenspeiler ved publikasjon prinsippet med å la matrikkelgårdene være de grunnleggende geografiske enheter i verket. En lenke til for eksempel Skårer vil dermed ikke gå til det mange i dag forbinder med Skårer, men til artikkelen om gården. Dette vil avvike fra løsningen som er valgt i mange andre artikler på lokalhistoriewiki.no, men er bevart her for å videreføre løsningen forfatterne valgte.

Registeret bak i den trykte utgaven er vanskelig å overføre direkte til en wiki. Det vil i mange tilfeller ikke være aktuelt å bruke det, fordi det finnes lenker til artikler om personene eller fordi vi har omdirigeringer som fører søk direkte til rett artikkel. Det var allikevel nødvendig å ta med registeret, fordi det forteller om personer som er omtalt der tilknytningen til Lørenskog kanskje ikke vil komme fra i artikkelen om dem, eller der det kan være flere aktuelle artikler. Henvisningsregisteret ligger dermed i sin helhet, med lenker, på Register for Lørenskog leksikon. Der oppslagsordet er lenket betyr dette at vi har en egen artikkel om temaet hvis den er blå, eller at vi ønsker en artikkel dersom den er rød. Valget av hvilke artikler som er lenket ved publikasjonstidspunktet er ikke ment å være et endelig resultat; etter hvert som flere artikler kommer til er det naturlig å lenke fra registeret.