Institutt for energiteknikk
Institutt for energiteknikk – IFE er et av Norges største energiforskningsinstitutter. Det ble etablert i 1948 som Institutt for atomenergi (IFA), og fikk i 1980 dagens navn. IFE driver forskning på en rekke områder, eksempelvis energiteknologi, miljøteknologi, fysikk, nukleærteknologi og petroleumsteknologi. IFE driver to forskningsreaktorer. Jeep II-reaktoren på Kjeller brukes til grunnforsking i fysikk og produksjon av legemidler, mens Haldenreaktoren brukes til forskning på materialteknologi og kjernebrenselsikkerhet.
Lokalisering
IFE har sitt hovedkontor i Instituttveien 18 på Kjeller og en nesten like stor avdeling i Halden. IFE er vertsorganisasjon for det internasjonale Haldenprosjektet med deltakere fra 19 medlemsland.
Historikk
I de første årene etter krigen satset Norge sterkt på atomforskning. Gunnar Randers startet den norske atomforskningen ved Forsvarets forskningsinstitutt – FFI allerede i 1946 sammen med Odd Dahl. Det skjedde med Stortingets godkjennelse. Flere forskere ønsket ikke at atomforskningen skulle foregå i militær regi. Forsvarsminister Jens Chr. Hauge støttet likevel prosjektet og sørget for tilstrekkelig finansiell støtte. Han skal senere ha uttalt at «IFE er den beste investeringen jeg har gjort»!
Institutt for atomenergi (IFA) ble i 1948 etablert som en sivil avlegger fra Forsvarets forskningsinstitutt med Gunnar Randers som direktør frem til 1970. I perioden 1947-51 fikk denne forskningen mer offentlig støtte enn all annen naturvitenskapelig forskning. Norges første atomreaktor (JEEP) stod klar på Kjeller i 1951. På det tidspunktet var det bare stormaktene USA, England, Frankrike, Sovjet og Canada som hadde atomreaktorer. At lille Norge seks år etter slutten av andre verdenskrig skulle bli en av de første nasjonene som greide å konstruere og bygge en atomreaktor skapte en nasjonal stolthet som sannsynligvis ingen annen norsk teknologisk bragd har matchet siden.
I 1970 ble over 1000 tønner radioaktivt avfall gravd ned på jordet ved siden av reaktorhallen. Disse ble gravd opp igjen i 2001 etter påtrykk fra miljøbevegelsen. Tønnene ble så fraktet til langtidslagring i avfallsdeponiet i Himdalen, et dalføre i Aurskog-Høland kommune, Akershus.
På 1980-tallet gjennomgikk IFE en omstilling med ny programprofil. Bevilgningene fra staten gikk ned, mens egen omsetning økte med inntekter fra oppdragsforskning og kommersialisering. Petroleumsforskning, fornybar energi, kontrollromsteknologi og menneske-maskin-kommunikasjon var blant noen av områdene som vokste i denne perioden.
Det norske «atomprogrammet»
Det norske «atomprogrammet», norske myndigheters plan for å ta i bruk atomteknologi for militære og sivile formål, er i denne sammenheng synonymt med opprettelsen av Institutt for atomteknologi (IFA) i 1948 og Instituttets utvikling. Historien om IFE 1948-1998 er grundig beskrevet av historiker Olav Njølstad i boken «Strålende forskning» som ble utgitt i forbindelse med 50-års jubileet til Instituttet i 1998. Denne fremstillingens beskrivelser av historien om IFA (fra 1980 Institutt for energiteknikk, IFE) er i hovedsak basert på den boken. Njølstad skrev ut fra et politisk-institusjonelt perspektiv. I det følgende vil det legges til grunn et teknologisk-historisk perspektiv på historien om det norske atomprogrammet, og hvilken verdiskapning IFA og senere IFE, har bidratt med. Teksten er i stor grad basert på foredraget; «Forskning på kjernekraft», som forfatteren holdt for TEKNA i januar 2020.
De første årene etter opprettelsen av IFA i 1948 ble det også arbeidet med planer om å utnytte atomforskningen til militære formål. Imidlertid ble disse forsøkene etter få år skrinlagt av militære og utenrikspolitiske årsaker. Historien om det norske atomprogrammet er derfor først og fremst historien om IFA og utnyttelsen av atomteknologi til sivile og industrielle formål.
Historiker Olav Njølstad redegjør grundig for hvordan dette var mulig i boken «Strålende forskning». Han trekker Njølstad spesielt fram kombinasjonen av fremragende forskere og ingeniører sammen med en sterk politisk handlekraft fra sentrale myndigheter. Byggingen av atomreaktoren var et ledd i Arbeiderpartiregjeringens moderniseringsprosjekt. Det rådet en forestilling i ledende politiske miljøer om at de land som ikke behersket atomteknologi ville havne i bakleksa og falle etter i utviklingen. Gjennomføringen av det norske atomprosjektet skjedde i en tid hvor den politiske konsensus var stor og hvor beslutningsprosessene fra idé til ferdigstillelse var kort (Arbeiderpartiet hadde rent flertall på Stortinget). Det er blitt sagt at dersom Gunnar Randers trengte mer penger til IFA tok han en telefon til Forsvarsminister Jens Christian Hauge, og pengene kom med bud dagen etter… De nære bånd mellom IFA, Regjering, Storting, departement og næringsliv varte i flere ti-år. Dette materialiserte seg ikke minst da Haldenreaktoren skulle bygges. Det gikk kun knappe fire uker fra Randers for første gang presenterte det nye konseptet for Haldenreaktoren for Industridepartementet den 18. mai, til Stortinget godkjente og bevilget de nødvendige midler den 14. juni 1955! Haldenreaktoren ble offisielt åpnet i juli 1959.
Radiofarmasøytisk datterselskap
Det meste av forskningen IFE gjør i dag kommer fra atomenergi. IFE har for eksempel et heleid radiofarmasøytisk datterselskap: Agilera Pharma. Agileras visjon er i korthet å realisere morgendagens kreftmedisin. Bedriften jobber tett med sine samarbeidspartnere for å bringe nye, innovative radiofarmaka fra konsept til pasient. JEEP II ble brukt mye til å forske på materialer, noe som videre har lagt grunnlag for forskning på batteri, solceller og annen fornybar energi. Et av de største bidragene IFE har i kommersiell samfunnsverdi er flerfaseteknologi, korrosjonsteknologi og tracerteknologi.
Gunnar Randers besøker Albert Einstein i USA 1940 for å drøfte faglige spørsmål.
Feiring etter at JEEP I var startet opp i 1951. På bildet: Gunnar Randers, John Nordrehaug, Mr. Olstad, Maarten Bogaardt, Nils Hidle, Ragnar Strand, Else Marie Owe og Odd Dahl. Foto IFE.
Kong Olav inspiserer Halden-reaktoren 1959.
Jens Chr. Hauge ved avdukingen av plakettene av Gunnar Randers og Odd Dahl 5. desember 2001. Foto IFE.
Nyere forskning
Gjennom årene har forskningen på Kjeller vært fokusert på ulike teknologiske og vitenskapelige områder. Jeep II-reaktoren har blitt brukt til grunnforskning i fysikk samt produksjon av medisinske isotoper.
Fra 1990-tallet fikk IFE en ledende posisjon innenfor norsk energi- og miljøforskning, med fokus på områdene hydrogenlagring, miljøteknologi, solenergi og fornybare energisystemer. I tilknytning til reaktoren på Kjeller ble spillvannet tidligere sluppet ut i Nitelva. På begynnelsen av 2000-tallet ble det hevdet i den lokale pressen at dette førte til økte krefttilfeller, men så langt har det ikke blitt påvist en sammenheng mellom utslipp og antall krefttilfeller.
IFE har på 2000-tallet satset tungt på solcelleforskning. Det nye solbygget på Kjeller, som sto ferdig i april 2009, har kostet rundt 50 millioner kroner, og er dermed en av de største investeringene IFE har gjort gjennom tidene. Ytterligere millioner kroner har blitt investert i avansert utstyr, med bidrag fra Forskningsrådet og industripartnere. Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME), skal jobbe med blant annet fremstilling og karakterisering av krystallinsk silisium, det viktigste materialet for fremstilling av solceller.
Solcelleforskningen på Kjeller har gjort IFE til en internasjonal aktør innenfor miljøvennlig energi og bærekraftig teknologi.
IFE har i en årrekke har hatt landets fremste miljø av batteriforskere, nasjonalt ledende infrastruktur og fasiliteter for forskning og utvikling på batterier og batterimaterialer. I 2023 tok man et stort skritt videre med åpning av et nytt laboratorium på 500 kvm for battericelleproduksjon i industriskala.
Fram til i dag har IFE stått for etableringen av ca. 40 selskaper.
IFEs administrasjon til høyre. En fløy av det tyske sykehuset til venstre benyttes av FFI. Foto 2021 Steinar Bunæs.
IFEs bygninger oppe på høyden. Foto 2021 Steinar Bunæs.
IFE sett fra Nordsnoveien nær Fetveien. På den samme høyden ble det anlagt en sterk tysk luftvernstilling. Foto 2021 Steinar Bunæs.
På denne høyden lå de tyske luftvernstillingen på toppen. Instituttveien til høyre. Foto 2021 Steinar Bunæs.
Forskningsreaktoren JEEP II eksteriør. Foto IFE.
Forskningsreaktoren JEEP II interiør. Foto IFE.
Batterilaboratoriet på IFE. Foto IFE.
IFE laboratorium.
IFE. Åpen reaktor.
Nyansatt reaktoroperatør 2018.
Ansatte
Instituttet har ca. 600 ansatte i Halden og på Kjeller.
Kilder
- Olav Njølstad: «Strålende forskning».
- Instituttet for energiteknikks hjemmeside.
- Institutt for energiteknikk på Wikipedia.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |