Odd Dahl (1898–1994)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hærens flyskoles bygning, Kjeller. Tårnbygget fra 1923, foto fra 1925.
Roald Amundsens Maud-ekspedisjonen 1922-1925.
Odd Dahl: Trollmann og rundbrenner. Speiderhistorisk leksikon.

Odd Dahl var født 3. november 1898 i Drammen, og døde 2. juni 1994 i Bergen. Dahl var en norsk flyger, ingeniør og kjernefysiker. Til tross for begrenset formell utdannelse gjorde han en oppsiktsvekkende internasjonal karriere.

Sterkt knyttet til Kjeller

Dahl hadde forbindelser til Kjeller i flere omganger. Første gang var da han i 1921 ble opptatt som elev ved Hærens Flyvevæsens flyskole. Han ble den beste i sitt kull og fikk internasjonalt flysertifikat. Året etter ansatte Roald Amundsen ham 1922 som flyger, mekaniker, telegrafist og filmfotograf på Maud-ekspedisjonen i Nordishavet (1922-1925). Etter tre prøveflyginger havarerte flyet i isen. En av Dahls viktigste oppgaver ble deretter å ta observasjoner og vedlikeholde og konstruere måleinstrumenter for ekspedisjonens vitenskapelige leder, H. U. Sverdrup, som på den tiden var ansatt ved The Carnegie Institution i Washington. Han anbefalte Dahl å søke arbeid der etter ekspedisjonens slutt 1925.

Christian Michelsens institutt

I 1936 ble Dahl tilknyttet Christian Michelsens institutt i Bergen hvor han senere bygde tre såkalte Van de Graaff-generatorer og en betatron. Dahl deltok sentralt i de innledende internasjonale arbeidsgruppene som førte til opprettelsen av CERN og han og var 1953–1954 leder for den gruppen som planla byggingen av proton-synkrontron-maskinen der. Dahl var også en viktig deltaker i gruppen som utviklet de første norske atomreaktorene på Kjeller og i Halden.

Medlemskap

I 1938 ble Dahl, med dispensasjon fra kravet om sivilingeniøreksamen, opptatt som medlem av Den Norske Ingeniørforening. 1943 ble han medlem av Chr. Michelsens Institutt, en forskerstilling der han selv bestemte sine arbeidsoppgaver.

Avanserte instrumenter

Under krigen fikk han vite at det i USA var konstruert en betatron for stråleterapi. Han så at Haukeland sykehus trengte et slikt instrument. Geofysisk institutt ønsket en Van de Graaff-akselerator til kjernefysisk forskning, kalt Høyvolten. Begge prosjektene ble godkjent. Dahl sto for konstruksjonen av maskinene, som ble ferdige i slutten av 1940-årene. I 1954 var han også mannen bak et av de viktigste instrumentene i *Solobservatoriet på Harestua.

Ny kontakt med Kjeller

Gunnar Randers, som under krigen hadde begynt å interessere seg for kjerneenergi, fikk i 1946 Dahl med seg til USA for å få informasjon om reaktorer. Selv om forskningen var strengt hemmelig, fikk de gjennom bekjentskaper tilgang til en rekke anlegg. Velformede spørsmål og Dahls evne til å observere og lage gode skisser gav dem nok informasjon til å utarbeide planer for en tungtvannsreaktor. I 1948 ble planene godkjent og Institutt for Atomenergi - nå Institutt for energiteknikk, opprettet med Randers som formann og Dahl som nestformann for Plan- og byggekomiteen. Da reaktoren var ferdig 1951, ble Dahl tildelt Den Norske Ingeniørforenings første ærespris, ble første æresdoktor ved Universitetet i Bergen og utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden og den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen.

Heder og ære

Odd Dahl er kalt en trollmann og Askeladden i norsk fysikk – et praktisk og teoretisk geni. Han evnet å utforme geniale løsninger på tekniske problemer og spilte en fremtredende rolle i den tekniske utviklingen av kjernefysikken både i USA og i Norge. Av priser og utmerkelser mottok han disse:

  • 1926 – St. Olavs Orden for deltakelse på «Maud»-ekspedisjonen
  • 1931 – Prisbelønnet av American Association for the Advancement of Science
  • 1951 – Prisbelønnet av Den Norske Ingeniørforening
  • 1952 – Æresdoktor ved Universitetet i Bergen
  • 1952 – Kommandør av St. Olavs Orden
  • 1952 – Kommandør av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen
  • 1952 – Medlem av Vitenskapsakademiet

Kilder

  • Dahl, Odd, Odd; Landro, Jan H (1981). Trollmann og rundbrenner. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205132267.
  • Randers, *Gunnar (1958). «Odd Dahl og "mila" på Kjeller». Festskrift til Odd Dahl. Bergen: John Grieg a/s. s. 62–68.
  • Wikipedia



Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.