Johan Collett (1775–1827)
Johan Collett (født 22. mars 1775 i Rønnebæksholm i Danmark, død 19. juni 1827 i Christiania) var jurist, fogd, amtmann og eidsvollsmann. Han var en av de sentrale personene i selvstendighetspartiet på Riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814, og regnes som en viktig representant for embetsstanden i eneveldets siste tid.
Slekt og familie
Han var sønn av kammerråd Johan Collett og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). På farssida tilhørte han slekta Collett.
I 1803 gifta han seg med Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth (1782–1823), som var datter av sorenskriver Thomas Rosing de Stockfleth og Johanne Marie Arbien. Paret fikk elleve barn, deriblant Peter Jonas Collett (1813–1851), som ble gift med Jacobine Camilla Wergeland (Camilla Collett). Det er stor etterslekt etter dem i Norge og USA. Blant etterkommerne kan nevnes motstandsmannen Hjalmar Steenstrup (1890-1945), litteraturforsker Ellisiv Andrea Steen (1908–2001) og Olemic Thommessen (f. 1956) som i 2013 ble stortingspresident.
Liv og virke
Som medlem av slekta Collett tilhørte han en av Norges fremste borgerlige slekter. Han ble født på farens herregård Rønnebæksholm i Danmark. I 1777, da Johan Collett d.y. var to år gammel, solgte faren gården og flytta til København med familien. Johan Collett fikk sin utdannelse der, og tok i 1791 examen artium ved Universitetet i København. Han ble cand.jur. bare atten år gammel i 1793, og veien inn i embetsverket lå åpen for ham.
I studenttida gikk Collett inn i Det Norske Selskab, hvor han senere ble en av direktørene. Han var opptatt av sitt norske opphav, og kom raskt inn i det norske embetsverket i København. I 1796 fikk han sin første stilling i embetsverket, som kopist på Rentekammerets throndhjemske Kontor. Året etter rykka han opp til fullmektig ved Rentekammerets dansk-norske Tabellkontor. Der var han til 1802, da han ble fogd i Buskerud og flytta til Norge. Mens han var fogd grunnla han Lier, Røken og Hurum sogneselskap.
I 1814 ble han konstituert amtmann i Buskerud da broren Jonas Collett trådte inn i regjeringa. Han ble bekrefta i embetet senere samme år, og satt i det til sin død. Før det skjedde hadde han den 25. februar, mens han ennå var fogd, blitt valgt som valgmann i Lier prestegjeld. Den 30. mars ble han på amtsforsamlinga i Buskerud valgt som amtets andre representant. De andre deputerte var prost Frederik Schmidt og bonden Christopher Borgersen Hoen. På Eidsvoll slutta Collett seg til Christian Magnus Falsens gruppering, selvstendighetspartiet, og ble en av selvstendighetstankens ivrigste forkjempere. Han var sekretær i finanskomitéen, og skal ha gjort mye av det praktiske arbeidet der. Utenom det politiske kan det nevnes at han var svært misfornøyd med innlosjeringa på Eidsvoll.
Collett satt også på det overordentlige Storting høsten 1814. Han var med i komitéen som forhandla med Sverige om en unionsavtale. Ved valgene i 1814, 1818, 1824 og 1827 ble han valgt inn på stortinget. I 1815 fikk han ingen plass på tinget, og i 1821 ble han vararepresentant. I sin tid som stortingsrepresentant satt han i Lagtinget, og han var en tid også visepresident i Lagtinget. Ellers satt han blant annet i den faste komiteen for jordbruk og fedrift. Han skifta etter hvert side i spørsmålet om unionen, og ble tilhenger av union med Sverige.
Han var en konservativ politiker, med økonomisk politikk som sitt viktigste interesseområde. Collett var en steil person, og motstandere oppfatta ham som arrogant. Den viktigste motstanderen var krigsråd Pierre Flor. I 1819 kom han med krasse angrep på Collett i Det Norske Nationalblad. Da Flor beskyldte Collett for egenmektig embetsførsel anla Collett injuriesak mot ham. Debatten i avisene fortsatte i flere år, med harde angrep og regelrett utskjelling fra begge sider. Collett hadde også sine tilhengere, og ikke minst hadde han et godt forhold til Karl III Johan, som satte pris på hans konservative holdning. I 1815 ble Collett ridder av Vasaorden, og senere mottok han samme orden med briljanter. I 1818 ble han også ridder av Nordstjärneorden.
Collett ble i 1827 syk mens han var på Stortinget, og han døde kort tid senere.
Kilder
- Bratberg, Terje: «Johan Collett» i Norsk biografisk leksikon
- Riksforsamlingens forhandlinger. 2 : Adresser og fuldmagter. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Johan Collett på Eidsvollsmennenes etterkommere.