Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre (født 25. august 1960 i Oslo) er Ap-politiker, fra 14. oktober 2021 Norges statsminister (Jonas Gahr Støres regjering). Han ble leder i Arbeiderpartiet i 2014, og ble valgt inn på Stortinget første gang i 2009. I Jens Stoltenbergs andre regjering var han utenriksminister 2005-2012 og helseminister 2012-2013.

Jonas Gahr Støre.
Foto: Stortingets billedarkiv (2017).

Slekt og familie

Han er sønn av skipsmegler Ulf Jonas Støre (1925–2017) og bibliotekar Unni Gahr (1931–2021).

I 1988 ble han gift med sosiolog, og senere prest, Marit Slagsvold (f. 1962). Paret har tre barn.

Liv og virke

 
Jonas Gahr Støre på Akerhus festning 8. mai 2023 i anledning den årlige markeringen av frigjøringen/veterandagen.
Foto: Stig Rune Pedersen

Jonas Gahr Støre vokste opp i et velstående hjem på Ris i Oslo. Etter å ha gått på Slemdal skole og Ris ungdomsskole tok han i 1979 examen artium ved Berg videregående skole. I tillegg til vernepliktsåret tok han befalskurs på Sjøkrigsskolen i Bergen, og ble fenrik i Sjøforsvaret. Deretter fulgte studier i statsvitenskap og økonomisk historie i Paris. Han ble så tatt opp som doktorgradsstudent ved London School of Economics, men slutta etter bare noen uker da han bestemte seg for ikke å satse på en akademisk karriere.

Etter å ha arbeidet flere steder, blant annet på BI 1986–1989, kom han i kontakt med politikken da han ble ansatt på Statsministerens kontor i 1989. Han deltok i forhandlingene i forkant av EØS-avtalen i 1990-åra. i 1995 ble han ekspedisjonssef for internasjonale saker på Statsministerens kontor, og deretter ble han Gro Harlem Brundtlands stabssjef i Verdens helseorganisasjon 1998–2000.

Det var ikke gitt at Støre, med sin familiebakgrunn og oppvekst, skulle havne i Arbeiderpartiet. Det var under studieoppholdet at han ble interessert i de sosiale og økonomiske forskjellene i samfunnet, og kom til at sosialdemokratiet kunne være det rette. Han søkte allikevel om en stilling som utenrikspolitisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe i 1988. Støre fikk jobben, men valgte å takke nei fordi han hadde kommet til at Arbeiderpartiet var rett parti. Han meldte seg inn der i 1995. Han egentlige politikerkarriere begynte ikke før i 2000, da han ble stabssjef ved Statsministerens kontor under Jens Stoltenbergs første regjering. Han gikk så tilbake til næringslivet i et par år, inntil han i 2003 ble generalsekretær i Norges Røde Kors. Der arbeidet han til 2005, da han ble utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering.

I sin tid som utenriksminister arbeida han mye med Nordområdene og forholdet til Russland. Han var også involvert i Midtøsten-konflikten, og fikk internasjonal kritikk etter å anerkjent Hamas i den palestinske selvstyreområdene, og å ha hatt samtaler med Hamas-lederen Khaled Mashaal. I 2011 hadde han som utenriksminister ansvaret under Norges deltakelse i den militære intervensjonen i Libya.

Under en tjenestereise til Kabul i Afghanistan i 2008 ble hotellet der han bodde, Kabul Serena Hotel, angrepet av Taliban. FNs generalsekretær Ban Ki-moon mente at Støre var det egentlige målet for aksjonen, noe Taliban har avvist. Støre kom seg uskadd fra dette, mens seks personer ble drept, blant annet den norske journalisten Carsten Thomassen.

I forbindelse med endringer i regjeringa ble Støre den 21. september 2012 helse- og omsorgsminister. Politiske kommentarer så på dette som trening for en eventuell statsministerpost - Støre var svært sterk på utenrikssaker, men trengte mer erfaring med innenrikspolitikk. Han tok i 2014 over etter Jens Stoltenberg som partileder. Ved valget i 2017 leda han Ap til et nederlag; den rød-grønne koalisjonen fikk fire mandater for lite, og Erna Solbergs regjering kunne begynne på sin andre stortingsperiode. I 2021 lyktes de rød-grønne i valget. Under sonderingene valgte SV å trekke seg, og Støre ble dermed leder av ei regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Litteratur og kilder