Julius Angel Johansen
Julius Angel Johansen (født 9. juli 1895 på Dragland i Tjeldsund, død 26. august 1970) var selvlært mekaniker og slo seg ned i Harstad i 1921. Etter noen år i arbeid hos andre, bl.a. som lensmannsbetjent ved Trondenes lensmannskontor, startet han sammen med en harstadmann (antakelig Brede Heide) eget verksted 18. mai 1927 og spesialiserte seg på sykler og motorsykler, men han påtok seg å reparere det meste fra symaskiner til landbruksredskaper. Denne virksomheten ga ham kallenavnet «Sykkel-Johansen». En av hans mekanikere var Brede Heide.
Johansen eide og bodde i Storgata 23 og hadde hytte i Altevågen på Trondeneshalvøya. I 1937 kjøpte han Rikard Kaarbøs gate 18 som kjøpmann Peter Hay Nilsen hadde bygd her i 1917. Denne hjørnegården var tidligere registrert som Erlings gate 1. Her hadde Anton Nergaard Eftf. en gros - agentur, kontor og lager. Firmaet til Johansen het J. A. Johansen - Sykkel- og Sportsforretning. I 1950 ble verkstedet distriktsforhandler for General Motors i biler og motorsykler.
Johansen tok i 1955 i bruk nytt, treetasjes forretningsbygg med front mot Erlings gate (ved siden av Harstad kino) og anla kontoret og verkstedet sitt der. Her hadde han i første etasje sportsforretning og sykkelreparasjonsverksted, mens det i andre etasje var motorsykkel- og motorverksted foruten kontorer og sosiale rom. Tredje etasje leide han ut.
På 1950-tallet ble sønnen Oddvar tatt opp i firmaet. Han var gift med Karen-Elise Norwich, søster av Arnljot Norwich, men Oddvar døde bare 42 år gammel i 1965. Firmaet ble da solgt og Johansen flyttet til Oslo, men kom hver sommer til Harstad og hytta i Altevågen.
Da firmaet J. A. Johansen opphørte, overtok elektrofirmaet Borch Service lokalene.
Slekt og familie
Han ble gift første gang i 1916 med Olga Marie Larsen. Hun døde av tuberkulose i desember 1920, og Julius Johansen satt igjen med den tre år gamle dattera Jenny Agnes Johanne. I 1922 fikk han sønnen Oddvar med Nora Marie Karlsen, og året etter ble de gift.
Hytta i Altevågen
Som nevnt hadde Johansen hytte i Altevågen. Historikken til hytta kan være noe vanskelig å finne ut av, men Johansen overtok festeretten fra fiskeskipper Ingvald Markussen en gang på 1950-tallet. Ingvald Markussen overtok i sin tid festeretten fra sin far, Adolf Wise Markussen. Det er mulig at sistnevnte fikk hytta oppført omkring 1928. Familien Markussen bodde i hytta i etterkrigstiden inntil de fikk oppført egen bolig i Hagebyveien 47. For mer eksakt informasjon om eierskapet må en inn i den gamle grunnboka under pengeheftelser siden dette dreier seg om en festetomt. (Kilde: Jan Markussen, Andøy - sønn av Ingvald Markussen).
Motstandsarbeid i okkupasjonstiden
I de to siste åra av okkupasjonstida var Johansens kontor et fast samlingssted for formidling av illegale nyheter. To-tre ganger i uka møttes en vennegjeng på ca. seks personer etter arbeidstid. Det var oftest Arne Thorbergsen som dukket opp med nyhetene som var basert på ulovlig radiolytting fra London.
Oppfinneren
Johansen var litt av en oppfinner og hadde mange patenter, og det var ikke vanskelig å finne tidsbesparende maskiner og innretninger rundt om i bedriftene som Johansen hadde konstruert og produsert. Blant dette kan nevnes:
Lensepumpe. Johansen konstruerte og forhandlet en selvvirkende lensepumpe for fiskefartøyer som ble ganske populær. Den var drevet automatisk av båtens bevegelser.
Snurpenotring. Til fiskefartøyer konstruerte han også en ny snurpenotring.
Kappsag. Johansen konstruerte en spesiell kappsag for bruk innen bygg og anlegg.
Forbedring av bilbremser. Johansen konstruerte og søkte patent på en 4-dobbel hydraulisk bremse som ville utelukke de vanlige «bremseulykkene». Det var et system for individuell bremsing for hvert hjul slik at brudd på en slange eller rør til ett hjul ikke bevirket at bremsene sviket på de tre andre hjulene. Bremsen hadde også den store fordelen at man ved en enkel omstilling kunne regulere bremsingen for forhjulene. På vinterføre kunne man således ordne det slik at forhjulene bremset litt senere (lettere) enn bakhjulene. En modell ble montert på en bil ved Arne Johnsens bilverksted på Sama – og bremsene virket utmerket. Bremsene var også så enkel i konstruksjonen at det ble mulig å foreta reparasjoner selv på de minste verksteder, da en ikke var avhengig av originale reservedeler. Fungerende leder ved Statens Bilsakkyndige i Harstad, Mads Nyård, uttalte til Harstad Tidende (dato på avisklippet er ikke oppgitt) at bremsene utvilsomt var en stor forbedring. Først og fremst ville de bety større sikkerhet, og han mente at konstruksjonen kunne bli en verdenssuksess.
Nyhet for meierier. Johansen konstruerte et slipeapparart for mysepanner i meierier som ved prøver viste seg å fungere utmerket, og meieribestyrer Magnus Helleland ved Harstad meieri ga følgende skriftlige tilbakemelding: «Nå har vi et par måneder prøvekjørt Deres slipeapparat for mysepanner. Dette fungerer helt utmerket på samme tid som det sparer arbeidskraft er det også brenselsbesparende. Vask og skuring av mysepanner har alltid vært et arbeid som ikke har vært elsket av meieriene, men når dette arbeidet kan overføres til mekanisk drift, er meget vunnet. Bunnen blir som blankpolert, og når dette forkorter inndampningstiden med omkring en halv time, er det lett å regne ut hva som spares. Osten blir også meget bedre og får en finere farge med den kortere inndampningstiden.» Meieribestyreren anbefalte til slutt at det ble satt i gang produksjon av en del apparater som sikkert ville bli solgt. Problemet for produsenten var å skaffe elektriske motorer som det for tiden var svært vanskelig om. Så snart sådanne kunne skaffes, ville det bli satt i gang produksjon av apparatet, sa oppfinneren til Harstad Tidende (dato på avisklippet er ikke oppgitt).
Forslag til tidevannskraftverk. Den første tiden etter krigen var det vannmangel for kraftverket i Gausvik som var leverandør til Harstad. Så knapt var det at strømmen ble slått av nattestid. Johansen lanserte et forslag om å bygge en stor dam og la tidevannet i Sandtorgstrømmen pumpe det vannet som var brukt til strømproduksjon opp i dammen igjen, slik at det var det samme vannet hele tiden som sto for strømproduksjonen – ikke så dumt syntes mange, men det ble jo ikke noe av det.
Kilder
- Simensen, Sigurd: Harstad 50 år. Harstad 1953
- Informasjon fra Olve Reiersen, Steivor Ødegård og Knut Saue.
- Diverse (udaterte) avisklipp fra Harstad Tidende.
- Julius Angel Johansen i Historisk befolkningsregister.