Jylland
Jylland er ei halvøy som utgjør omkring 2/3 av Danmarks areal. Den sørligste delen av Jylland tilhører Tyskland. Den danske delen har et areal på 29 776 km² når man inkluderer nærliggende øyer. Sørgrensa for halvøya er elva Eider og Nord-Ostsee-Kanal eller Kielkanalen. I nord skiller Limfjorden Nørrjyske Ø fra resten av Jylland.
Historie
Navnet Jylland kommer fra den germanske folkegruppa jydene, som man mener bodde i Øst- eller Midtjylland. Langs Limfjorden bodde det vendeler, og på Vestjylland harder. Sistnevnte har fått bevart et minne om seg i områdenavnet Harsyssel, og er samme stamme som har gitt navn til Hordaland. På Sønderjylland skal det ha bodd angler.
Mellom 800 og 1000 kom frisere til den sørligste delen av Jylland. I 811 ble grensa mellom dansk og frankisk område lagt til Eider, hvilket betyr at det danske maktområdet var en del større enn i dag. Vikingbyen Hedeby ligger i dag i tysk Slesvig. Befolkninga på Sønderjylland/i Slesvig var en blanding av dansk- og tysktalende. Da den tyske befolkninga i 1848, anspora av revolusjonen i Europa, krevde uavhengighet og innlemmelse i Det tyske forbund, brøt første slesvigske krig eller treårskrigen ut. Danske myndigheter gikk da til krig mot den tyske delen av befolkninga i området, og denne krigen regnes dermed som en borgerkrig. Ijuni 1849 ble det erklært våpenhvile, og i 1850 inngikk Danmark og Preussen og så Danmark og Det tyske forbund fredsavtaler. I mai 1852 bekrefta flere europeiske stormakter en fredsavtale som beholdt tilstanden før krigen, og Danmark fikk igjen kontroll over hertugdømmene.
Fredsavtalen etter den første krigen løste ikke det bakenforliggende problemet, og den 1. februar 1864 brøt andre slesvigske krig ut. Den ble mer kortvarig; allerede den 20. juli 1864 var den over. Danmark var i en vanskelig situasjon, med stor strid omkring novemberforfatningen av 1863, som var vedtatt kort tid før Frederik VII døde. Der var det lagt opp til en endring i styresettet i Danmark og Slesvig, men ikke i Holstein. Endringa i Slesvig ville føre til at hertugdømmet ble nærmere knytta til Danmark, noe som var i strid med avtalen fra 1852. Det tyske forbund reagerte med å sende styrker til grenseområdet, og i desember 1863 mobiliserte også danskene. Allerede den 2. februar, dagen etter krigsutbruddet, angrep tyske styrker Dannevirke, forsvarslinja mot sør. Den 5. februar beslutta danskene å trekke tilbake alle sine styrker derfra. Dette sjokkerte den danske befolkninga og politikerne, som hadde trodd at forsvarsverkene ved Dannevirke var uinntagelige. I april tok tyskerne Dybbøl etter et voldsomt bombardement og skyttergravskrig. Fredericia var da den eneste befesta byen i området som man kunne utføre en motoffensiv fra. Men den 25. april bestemte byens kommandant at den skulle evakueres. Dermed kunne tyskerne erobre Jylland helt opp til Limfjorden. Den 12. mai ble det inngått våpenhvile, og forhandlingene starta. De lyktes ikke, og nye kamper brøt ut. Den 20. juli ble det så igjen våpenhvile, og den 30. oktober 1864 ble det underskrevet en fredsavtale i Wien. Danmarks grense ble da flytta opp til Kongeåen. Omkring 200 000 dansker bodde da på det som ble tysk område. Denne krigen vakte stort engasjement i Norge, og en rekke nordmenn deltok som frivillige i forsvaret av Jylland.
Under andre verdenskrig ble det bygd sterke forsvarsverker på Jylland, som del av den tyske Atlantervollen. Dette var et sammenhengende forsvarsverk langs danske- og norskekysten. Kystfortet på Hanstholm ble utstyrt med svært grovt artilleri, slik at det sammen med Møvik fort kunne dekke Skagerrak. På klare netter kan man se glimt fra fyret på Hanstholm fra kysten på Sørlandet.
Forholdet mellom Jylland og Norge
I dag er Jylland først og fremst kjent for nordmenn som et feriested, med sine lange sandstrender, historiske byer og attaksjoner som Legoland ved Billund.
Avstanden mellom Jylland og Norge er ikke stor, og det har derfor vært handel mellom områdene i uminnelige tider. I vikingtida og middelalderen var det mye trafikk, og lenge foregikk det en usanksjonert frihandel mellom Jylland og Agder. Ved en retterbot i 1514 ble denne handelen gjort lovlig, og i 1586 ble dette formalisert gjennom Nedenesprivilegiene.
I dansketida, 1537 til 1814, kom et stort antall dansker til Norge som embetsmenn, og mange av disse var jyder. Det er dermed ikke bare mange fra Jylland som har satt spor etter seg i Norge; det er også mange nordmenn som har aner derfra. Eksempler på dette er slektene Holmboe, Kjerulf og Lasson.
Som nevnt i historieavsnittet var det en rekke nordmenn som reiste som frivillige soldater for å forsvare Jylland i 1864.
Geografi
Som ellers i Danmark er det i hovedsak er flatt landskap. Det høyeste punktet er Mølllehøj i Ejer bjerge på 170,86 moh. Langs vestkysten er det sandstrand det meste av veien, og Nissum fjord og Ringkøbind fjorde har blitt sperra av sandtanger og har blitt til innlandshav. Øyene Fanø og Rømø ligger nær kysten, og ved lavvann er det så grunt at man nesten kan gå ut til dem. I Limfjorden finner man den store øya Mors. Sør for Djursland og Mols er det en rekke traktforma fjorder, som Mariager fjord, Vejle fjord og Flensborg fjord.
Jylland er adskilt fra Fyn av sundet Lillebælt, der det har vært broforbindelse siden 1935. Det er ferjeforbindelse til Norge fra Hirtshals og Frederikshavn.
Litteratur
- Jylland i Store norske leksikon.
- Jylland på Wikipedia på dansk.
- Danmarks historie på Wikipedia på dansk.