Kaci Kullmann Five
Kaci Kullmann Five, født Karin Cecilie Kullmann (født 13. april 1951 i Oslo, død 20. februar 2017) var politiker, Høyres første kvinnelige leder og leder av Den norske Nobelkomité. Hun var stortingsrepresentant gjennom flere perioder, og hun var statsråd i Jan P. Syses regjering.
Slekt og familie
Hun var datter av tannlege Kjell Elsner Kullmann (1925–1996) og tannpleier Anne-Lise Heiberg (f. 1927).
I 1972 ble hun gift med redaktør Carsten Ole Five (f. 1949), som er sønn av sivilingeniør Trond Five og Ragnfrid Moen.
Liv og virke
I 1969 avla hun examen artium. Deretter var hun au pair i Frankrike et års tid, før hun så tok eksamen ved studentfaglinja på Oslo Handelsgymnasium. Deretter studerte hun ved Universitetet i Oslo, hvor hun ble cand.mag. med fagene fransk, offentlig rett og statsvitenskap i 1975, og cand.polit. i 1981.
I 1970 ble hun styremedlem i Bærum Unge Høyre. Året etter ble hun viseformann der, og i 1972–1973 var hun formann. I 1973 ble hun valgt inn i sentralstyret i Unge Høyres Landsforbund, og der var hun formann 1977–1978. Hennes rikspolitiske gjennombrudd kom i 1977, da hun under en fjernsynsutspørring foran stortingsvalget stilte opp sammen med partiformann Erling Norvik. Hun gjorde en svært solid jobb, og markerte seg som Høyres nye stjerne. Fra 1975 til 1981 satt hun i kommunestyret i Bærum. I 1980 kom hun inn i Høyres sentralstyre, og året etter ble hun valgt inn på Stortinget på Akershuslista. Hun ble medlem av finanskomiteen og utenriks- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. I 1982 ble hun 2. viseformann i Høyre, og i 1984 1. viseformann. Hun trakk seg fra dette vervet i 1988, blant annet fordi hun også var nestleder i stortingsgruppa fra 1985.
I 1983 fikk hun tilbud om å ta over som justisminister etter Mona Røkke i Kåre Willochs regjering. Fordi hun hadde fått sitt andre barn takka hun nei til dette. Hun valgte også å takke nei til å bli formann i Høyre i 1989 av hensyn til familien. Men da Jan P. Syse ble statsminister i oktober 1989 ble hun utnevnt til statsråd for utenrikshandel og skipsfart i Utenriksdepartementet. En av hennes hovedoppgaver ble å forberede for en økonomisk samarbeidsavtale med EU, EØS-avtalen. Forhandlingene om denne åpna i juli 1990. Parallelt med dette jobba hun for norsk medlemskap i EU. I november 1990 måtte regjeringa Syse gå av. I tida etter dette var Kaci Kullmann Five en av Høyres fremste debattanter i EU-spørsmålet, og hun hadde flere oppheta debatter med Gro Harlem Brundtland. Selv om Arbeiderpartiet etter hvert gikk inn for EU-medlemskap, mente de at EØS-avtalen måtte være på plass først, før man tok debatten om medlemskap.
I 1991 ble hun leder i Høyre. Mens hun tidligere hadde markert seg mest innen økonomisk politikk og EU-spørsmålet, var hun som partileder særlig tydelig på vektlegging av sosial- og helsepolitikk. Etter lederskiftet regna Høyre med det som man kalte «Kaci-effekten» ved valget, men partiet endte med tilbakegang. Ved stortingsvalget 1994 var tilbakegangen enda større. Selv om Kaci Kullmann Five var svært populær, var EU-spørsmålet viktigere enn partilederen for velgerne.
I 1995 gikk hun av som partileder, og i 1997 tok hun ikke gjenvalg til Stortinget. Hun var konserndirektlr med ansvar for samfunnskontakt i Aker RGI fra 1998 til 2001 og styrelder i Norges Eksportråd fra 2000 til 2002. I 2002 ble hun nestleder i styret for Statoil, og året etter ble hun konstituert styreleder.
I 2003 ble Kaci Kullmann Five medlem av Den norske Nobelkomité. I 2015 ble hun leder for Nobelkomiteen. På det tidspunktet hadde hun fått brystkreft, noe hun valgte å gå åpent ut med. Hun var en aktiv komiteleder inntil det siste, men klarte i desember 2016 ikke å være tilstede under utdelinga av Nobels fredspris.
Kaci Kullmann Five er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum.
Litteratur og kilder
- Thyness, Paul: Kaci Kullmann Five i Norsk biografisk leksikon.
- «Har lagt vekk hårspennen etter kreftbehandlingen», NRK. Publ. 2015-03-13, lest 2017-02-20.
- «Kaci Kullmann Five er død», NRK. Publ. 2017-02-20, lest 2017-02-20.
- Kaci Kullmann Five i Historisk befolkningsregister.