Kamphaug (østre) (Kongsvinger bnr 127/16)
Østre Kamphaug var en tidligere husmannsplass under garden Vestre Berger på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.
| Østre Kamphaug | |
|---|---|
| |
| Plassen Kamphaug på kart fra 1806. Plassen lå langs hovedvegen fra Berger-garda til Sørroa. I nord vises vegen til Hokkåsen med bro over Skasåa. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Alt. navn: | Snekkara |
| Først nevnt: | Ca. 1770 |
| Utskilt: | 1945 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 127/16 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Plassen var en av fem Kamphaugplasser som lå sør for Skasåa og rundt 800 m sørvest for Hokkåsen sentrum. I dag er Østre Kamphaug (den nordligste plassen) eget bruk, mens øvrige plasser inngår i garden Kampen. Dette er en av de to eldste plassene, avmerket på kart fra 1790 og vi kjenner brukerne fra rundt 1770.
Halvor Olsen og Thore Andersdatter født 1745 på en plass under Vestre Berger og muligens her ble gift rundt 1862 og fikk Ole dette året og Anne i 1764. Da de fikk Mari i 1767, Erik i 1770 og Anders i 1773 oppgis Botner som bosted, hvis det ikke er feiltolking av Berger. Uansett oppgis Kamphaug under Berger som bosted når Haagen kommer i 1779, Peder i 1783 og Torsten i 1787. Han dør bare 7 måneder gammel.
Anne konfirmeres i 1780, Erik i 1789, samme år som mora Thore dør, 45 år gammel.
Haagen bor på Hokkåsen når han konfirmeres i 1795, og Peder på Roverud når han konfirmeres i 1800. I 1790 bor Mari her når hun blir mor til Olea, med løytnant Arde (Arøe) som far. Ingen av disse omtales i folketellingen for Brandval fra 1801. Halvor Olsen forlot Kamphaug på 1790-tallet.
Før Halvor og Thore var to familier innom en kort tid. Gullik Olsen og Helene Nilsdatter fikk i 1776 barn her som døde to år senere, og i 1778 bodde Jens Mathisen og kona Berthe Andersdatter på Kamphaug da de fødte en sønn som bare levde 2 dager.
Adolph Jonsen er ført opp som husmann med jord under Berger ved tellingen 1801 og hadde flyttet fra Østre Løvberget et par år tidligere. Han er 45 år, kona Thore Nilsdatter 41 år, og de bor sammen med tre barn: Lars 8 år, Amund 6 år og Berthe 3 år. En datter Thore giftet seg i 1805 med Ole Nilsen fra Østre Løvberget og flyttet dit. En datter Kari var tjenestepike på Roverud i 1801, 21 år gammel. Datteren Mari var tjenestepike på Vestre Berger i 1801, 17 år gammel. De hadde også en sønn Jon som i 1801 var 12 år og dreng samme sted.
Adolph og Thore fikk flere barn: En datter Inger ble født 1803, og i 1805 kom Anne. Sønnen Lars etablerer seg på plassen Øvre Brenna. Det samme gjør datteren Mari på Nordre Brenna. Broren Amund døde 1815, 18 år gammel og Anne i 1819, 14 år gammel. Søsteren Inger får høsten 1834 datteren Anne. Året etter gifter hun seg med barnefaren, Erik Olsen, født 1814 fra Vestre Løvberget og flytter dit. Mora Thore Nilsdatter dør i 1836, 76 år gammel, og Adolf i 1840, 81 år gammel. Det er datteren Berthe som blir på plassen, se under.
Erik Andersen, 23 år fra Nordset under Steinsbøl, gifter seg i 1829 med Berthe Adolfsdatter. Samme år, og før de ble gift, får de sønnen Arne. Ved tellingen 1865 er Erik 60 år og husmann med jord. Kona Berthe er 68 år, og sønnen Arne, 37 år og som også på plassen med sin familie. Erik og Berthe er også husmenn ved tellingen 1875, og holder til sammen med Arnes familie.
Arne Eriksen, født 1829, og sønn til forannevnte, er gift med Maren Arnesdatter, født 1828. I 1865 bodde de sammen med barna Albertha 13 år, Maren 10 år, Emma 7 år og Berthe 3 år. I 1875 har også Arne ankommet i 1868 og Gunerius i 1871, mens Maren er tjenestepike i Kristiania. Plassen har også tjenestegutt og legdslem.
I 1865 hadde plassen 1 hest og fødde 3 kuer, 8 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1/4 tønne rug, 1/4 bygg, 1/2 tn. blandkorn, 3 tn. havre og satte 4 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 3 kuer, 1 kalv 10 sauer, 1 geit og 1 gris, og sådde samtidig 1/4 tønne bygg, 1/2 tn. blandkorn, 3 tn. havre og satte 4 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord.
I 1885 reiser Emma til Hatton D.t. i Canada som pike til en mor, Marthe Arnesdatter og fire barn. Senere skal både Maren og Albertha har dratt til Amerika. Maren ble i USA gift med Johan Johannesen fra Søndre Lia.
Arne Eriksen driver også plassen i 1891 og foruten kona Maren, bor også en svigersønn med familie på plassen. Berthe er gift med Ole Hansen og de har fått sønnen Adolf i 1888. Arne og Gunerius bor fortsatt hjemme og familien har også en 14-åriggutt i pleie.
Arne Eriksen og Maren Arnesdatter er fortsatt på plassen som husmenn i 1900 og bor nå her med to yngre barn; Arne, født 1868 og Gunerius, født 1871. Arne ble gift med Karla Olsdatter, født 1885, og i 1910 bor de her som husmenn med døtrene Martha født 1905, Othilie i 1906 og Agnes i 1907.
Bernt Andreassen Brodal, født 1895, flyttet hit til plassen i 1920 og ved tellingen dette året bor han sammen med kona Johanne Berntsdatter, født 1897 fra plassen Skotterud og datteren Bertha som er 3 måneder. Bernt fikk skjøte på plassen i 1945 og står som eier i 1950. Den ble i 1974 overtatt av Birger og Alfred Brodal.
| 16 | Kamphaug | 0 mark 40 øre | Bernt Brodal |
Se også
· Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt
· Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
· Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
· Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.