lokalhistoriewiki.no

Karin-Lise Brænden (1918–2012)

Karin-Lise Brænden (født Elstrand 24. mai 1918, død 28. november 2012 i Oslo) var motstandskvinne og dobbeltagent under andre verdenskrig og senere ambassadesekretær i Genève i Sveits.

Karin-Lise Brænden er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med ektemannen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

Familie

Hun var datter av cand.jur. Jonas Lauritz Elstrand (1886–1926) og Dagny Meyer (1889–1972) og ble gift i 1956 med farmasøyten Olav Johan Brænden (født 1. juli 1919 i Norderhov, død 14. juli 1989 i Genève, Sveits). De fikk ingen barn.

Ekteparet er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Motstandskvinne

Etter å ha konferert med hjemmefronten, tok hun jobben som sekretær for Axel Stang, Quislings minister for "Departmentet for arbeidstjeneste og idrett" under andre verdenskrig. Hun rapporterte blant andre til Reidar Myhre i paraply- og etterretningsorganisasjonen Zero.

For mange ble hun ansett som "god nazist" og dermed forsvant flere venner i løpet av krigen. Som dobbeltagent kunne hun ikke røpe hva hun egentlig gjorde. Etter krigen ble det derfor viktig å få en egen meddelselse fra Hærens Overkommando, for å unngå misforståelser[1]

Meddelelse fra H O K.

For å hindre misforståelser meddeler Hærens Overkomando at frøken Karin-Lise Elstrand under okkupasjonstiden har utført et betydelig arbeid etter oppdrag av de lovlige norske myndigheter. Arten av dette arbeid kan dessverre for tiden ikke offentliggjøres.

HÆRENS OVERKOMMANDO,

Oslo, 15. juni 1945,

Johan Beichman – J.H.Nordlie

Under rettssaken mot Axel Stang stilte hun opp i uniform og vitna mot ham.

Genève

Brænden bodde mesteparten av sitt voksne liv i Genève i Sveits, der hun på 40- og 50-tallet jobba som ambassadesekretær. Mannen, Olav Brænden (1919-89), leda i en årrekke FNs forskningsprogram mot narkotika, og sto også bak populære Brændens nesedråper.

Da hun ble enke flytta hun tilbake til Oslo, til sin store leilighet i Hafrsfjordgata 3 på Frogner. Hun var med i Lotteforbundet og aktiv der de siste årene av sitt liv.

Arvetvist

 
Karin-Lise Brændens dødsannonse i Aftenposten 10.12.2012.

Ekteparet Brænden fikk ingen barn, og den store arven etter henne som enke hadde hun i utgangspunktet testamentert til sin manns slektninger, Strand-familien. Fire måneder før hun døde oppretta hun et nytt testamente. Der skulle hele arven tilfalle legeparet Frederic Kontny og Signe Kontny. Familien mente at Frederic Kontny brøt helsepersonelloven, da han hadde vært Brændens lege i mange år. Han hadde frasagt seg behandleransvaret, men familien klaga ham likevel inn for Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Klagen ble avvist, og saken havna i rettssystemet. Det endte med et forlik der ekteparet Konthy frasa seg arven.

Referanser

  1. ↑ Sveri, Elisabeth: Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945. Norges hjemmefrontmuseum, 1991, s. 15. ISBN 8291107017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011010608015

Kilder og litteratur

  • Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 269-270. ISBN 978-82-03-26751-2.
  • Sveri, Elisabeth: Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945. Norges hjemmefrontmuseum, 1991, s. 15. ISBN 8291107017. Digital versjon på Nettbiblioteket
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Karin-Lise_Brænden_(1918–2012)&oldid=2049499»