Kvinnene i motstandsbevegelsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kompani Linges eneste kvinnelige medlem får Kongens fortj.medalje i gull. Overrekkelse ved general Sten Florelius til Ingebjørg Skoghaug. Avisklipp fra Dagbladet, 03.01.1950, s. 6

Kvinnene i motstandsbevegelsen risikerte livet under andre verdenskrig. Men etter krigen ble det nesten stille om de modige kvinnene i motstandskampen. Når kvinnene nevnes er det gjerne i biroller; som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn. Det har kommet ut en og annen bok, dokumentar og noen avisartikler, men dette er predt materiale. Når titlene f.eks. lyder Kvinner i krig : gløtt inn i en forsømt samtidshistorie og Kvinnenes glemte kamp, så ser vi at vi har manglet et stort, samlende verk.

Kvinnene drev motstandsarbeid side om side med gutta. Deres mot var like stort og mange av deres venner ble arrestert, torturert og henrettet. Det er registrert 1003 navngitte kvinner som kjempet, flere tusen satt som politiske fanger og vi vet om en del som døde enten i kamper, i fangenskap, under tortur eller i selvmord.

Høsten 2020 kom det endelig et etterlengtet storverk; Mari Jonassen kom ut med "Norske kvinner i krig 1939-1945", et verk på over 600 sider. Dette verket fyller ut en stor, hvit flekk i okkupasjonshistorien. Historikeren Jonassen peker ikke bare på forsømmelsene som har preget tidligere framstillinger. Hun får et nytt og langt mer sammensatt bilde til å tre fram, basert blant annet på hundrevis av interjuer som hittil har ligget ubenyttet i arkivene på Norges hjemmefrontmuseum. Verket byr på en mengde ukjente historier fra hele landet og inneholder et omfattende navneregister.

Hvorfor blir kvinners innsats under krigen underkommunisert?

Pensjonert oberst, Britt Tove Berg Brestrup, har i forelesning på Oslo Militære Samfund (OMS) kommet med noen mulige forklaringer til denne usynliggjøringen:

Kjønnsrollene viskes ut i krig, men kommer tilbake med freden. De fleste kvinnene ønsket ikke snakk om sin innsats av forskjellige årsaker.

For Solveigs del er det vanskelig å snakke – hun har i mange år forsøkt å fortrenge erfaringene – glemme alt det vonde. Smertene den det medførte, vil hun ikke påføre andre ved å la dem ta del i historien.

Det er flere årsaker til fortielsen.

Først og fremst solidariteten kvinnene imellom, de beskytter hverandre mot den bannlysende og fordomsfulle holdningen som deler av befolkningen avdekker i det første fredsåret mot kvinner, enten de har vært observert i nærheten av en tysker eller har jobbet for okkupasjonsmakten på oppdrag fra motstandsbevegelsen. Selv om fraterniseringen og intimiteten til tyskerne var for å skaffe tilveie sensitiv strategisk informasjon, skjønte de at de aldri ville blitt forstått eller tilgitt. Et dårlig rykte kan ikke rettes opp, det ser ut til å følge slekters gang uansett hvor mange gode nordmenn som kan bevitne det motsatte. Redsel for å bli misforstått eller dømt av befolkningen for landssvik basert på antakelser om omgang med tyskerne: Nei, de ønsker bare å komme videre i livet.

Kvinner blir hardt dømt av befolkningen, selv med dokumentasjon om lojalitet fra hjemmefronten.

Fordømmelse og hat kommer også fra egen familie. Fra foreldre, søsken, ektefeller og kjærester. Kvinnene hadde tilbrakt mye tid utenfor den sosiale kontrollen familien tilsynelatende burde ha hatt over unge kvinner. Det var enkelte, som opplevde et krav fra sine nærmeste om ikke å motta Deltakermedaljen, men å fortrenge og tie. Dette presset, og manglende oppfordringer til å fortelle sine historier, gir ikke næring til selvhevdelse eller anerkjennelse.

Solveig og hennes venninner ønsker å ha et normalt liv, selv om det normale livet gir flere traumer som ikke normaliserer livet. Mangelfull anerkjennelse av innsatsen forsterker elendigheten, men de klager ikke. Hun klager ikke.

Det utløste en fordømmelse og raseri mot kvinner som har blitt forelsket og tilbudt sin seksualitet til tyskerne. Snau klipping, avkledning, terrorisering, isolering, utestengelse og i de verste tilfellene voldtekter blir legitimert av flokkmentaliteten til pøblene som opphever seg selv til dommere over kvinnene, uten rettssak. Mobbens atferd forsterker angsten, og mange holder kjeft om krigsdeltakelsen, av fare for å bli satt i feil bås.

Solveig er i ettertid opptatt av at hendelsene ikke tas ut av det historiske perspektivet – rett etter at Norge hadde vært okkupert i fem år. Det er imidlertid ingen formildende omstendigheter for å opptre slik pøblene gjorde, mener hun.

Solveig ga sitt æresord til fellesskapet – og ingen andre enn hennes egne kan løse henne fra det. Er det lettere for kvinner å opprettholde taushetsplikten? Ja, kanskje fordi de ikke har det samme behovet for å fremheve sin innsats. En innsats ingen var interessert i, de ble ikke anmodet til å snakke – de er ikke en del av historieskrivingen. Ikke fikk de delta på alle paradene i fredsdagene heller, det sømmet seg ikke for kvinner å delta, uansett hvor mange de hadde hatt under sin kommando under krigen, eller hva de hadde bidratt med i motstandsarbeidet.

Situasjonen ble på ingen måte bedre for kvinnenes anseelse da Stortinget i et hemmelig møte den 14. mai 1946 vedtok å sende 4000 norske soldater til Tyskland. Forsvarsdepartementet med statsråd Jens Chr. Hauge ønsket at Tysklandsbrigaden skulle ha et kvinnekorps. Kampen mot kvinner i uniform i Tysklandsbrigaden var uventet og vulgær. Kanskje hadde situasjonen vært annerledes om ikke Hauge selv hadde tåkelagt kvinners innsats under krigen. Kampanjen mot kvinner i Tysklandsbrigaden var ledet av den norske avdelingen av «Kvinner for Fred og Frihet». Det var ikke uvanlig at kvinnelige soldater ble trakassert og spyttet på i enkelte miljøer. Glemt var verneplikten innført for kvinner under krigen og kvinners innsats i motstandsarbeidet og for freden. Det er nok en vesentlig årsak til at flere kvinner og deres nærmeste holdt kjeft om innsatsen under krigen.

For Solveig er det et dilemma. På den ene siden er det en fare for at grusomhetene blir glemt før de blir kjent. På den andre siden sitter det langt inne å blottlegge seg selv. Solveig vil ikke utsette andre for de følelsene hun sliter med, vil ikke påføre andre sin egen angst og vil absolutt ikke ha medlidenhet. Dessuten kan det være at hun har oppfattet og husker annerledes enn andre. Hvem eier sannheten?

Hverdagen var tortur – avstraffelser, ydmykelse, hardt arbeid, lite mat, kulde like plagsom som varme, det var en kamp for å overleve. Det er vondt å se andre utsettes for tortur uten å kunne gripe inn. Hun kan fortsatt kjenne pisken og høre resonansen fra skjelettet som skrangler under slagene. Ser og kjenner lukten av dem som ikke overlever torturen. Lukten fra krematoriene. Skyldfølelsen for ikke å gripe inn, selv om det ofte gjorde vondt verre. Spørsmålet om det var verdt det, er der.

Det var stoltheten av at de sto imot, sloss og vant som gjorde det verdt det.

Antall

  • Over 4000 kvinner var politiske fanger
  • 26 kvinner mistet livet
  • Ca. 150 ble sendt til leire i Tyskland, hvorav 11 av dem døde
  • 5 døde i politisk fangenskap i Norge
  • 3 døde under kamper på hjemmefronten
  • 4 omkom under flukt til England
  • 3 avrettet 21. juli 1944

Mørketallene regnes som store. Likevel ble de fleste av motstandskvinnene glemt da freden kom. Norges krigshistorier er først og fremst viet menn.

Kvinner i hjemmefronten

Kvinners rolle i hjemmefronten er et tema det ikke har vært skrevet så mye om, ut over at kvinner ofte opptrer i «biroller» i beretningene om motstandsarbeidet. Det finnes også eldre personlige beretninger fra Lise Børsum og Kirsten Bruvoll, som begge var konsentrasjonsleirfanger, og en artikkel om kvinners rolle i holdningskampen skrevet av Helga Stene i 1976. Cecilie Wormdal kom med den første større gjennomgangen i 'Kvinner i krig' fra 1979. Etter dette ble kvinner i større grad tatt med i beretninger, om enn med mindre omtale enn mannfolka. En av de mer omfattende gjennomgangene av temaet i senere tid er Mari Jonassens bok 'Alt hva mødrene har kjempet' fra 2010, der kvinners ulike roller i hjemmefronten blir belyst. Det var atskillig flere mannlige enn kvinnelige aktivister i hjemmefronten; men kvinnenes rolle er nok ikke skikkelig belyst siden store deler av litteratur om temaet knapt nevner kvinner annet enn som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn.

I Milorg og andre stridende enheter var det langt færre kvinner og da primært i ikke-stridende roller. Det er også kjent at kun en kvinne tjenestegjorde i Kompani Linge, nemlig "Nørsa" Ingebjørg Skoghaug). I ledelsen var det få kvinner. I Milorgs etterretningsorganisasjon Mikkeltjenesten var Inger Johanne Strømme leder fra 1943 til hun ble arrestert i mars 1945. I XU satt Anne-Sofie Strømnæs som nestleder og mange ble svært forundret da det viste seg at «Aslak» ikke var en mann, men en vever, ung kvinne.

Den kommunistiske motstandsbevegelsen hadde høyere kvinneandel, selv om det også der tok litt tid før kvinner vant innpass. Mellom tjue og tredve prosent av medlemmene var kvinner, og det var her man først begynte å bruke kvinner som kurerer. Noen kvinnelige medlemmer deltok også i sabotasjeaksjoner og likvideringer. Da Osvald-gruppas gjenlevende medlemmer ble hedra med Deltagermedaljen og/eller sølvfat i 2013 var to av de åtte mottakerne kvinner: Signe Raassum fikk Deltagermedaljen og sølvfat, mens Anne Marie Mamo mottok kun sølvfat ettersom hun ikke oppfylte kravet til å ha vært stridende over en lang nok periode (det samme gjaldt også to av mennene som ble hedra).[1]

Ledende organer for hjemmefronten hadde lite kvinnerepresentasjon. Frieda Dalen var 1944–1945 lærernes representant i Koordinasjonskomitéen, og det var i en treårsperiode ett kvinnelig medlem i hjemmefrontens sekretatariat. XU hadde to kvinner i ledelsen, mens Milorg hadde kvinner i distriktsledelsen i to av distriktene.

Sivile kampanjer - Foreldreaksjonen

Jonassen viste i boka si at flertallet av aktive motstandskvinner i Norge var knytta til Sivorg, og var aktive i holdningskampen. Foreldreaksjonen ble starta av ei gruppe kvinner i Oslo, og munna ut i at opp mot 300 000 foreldre sendte inn likelydende protestbrev til Kirke- og undervisningsdepartementet. Dette var en av de mest omfattende massekampanjene under okkupasjonen.

Dokumentarer og filmer

Anne Marie Breien – i hemmelig tjeneste

Dokumentarfilm på NRK fra 2020 om motstandskvinnen Anne Marie Breien. Hun ble av Milorg plassert som elskerinna til Gestapo-sjef Siegfried Fehmer.

Lottene på Sørøya

I september 2016 spurte NRK hvilke filmer fra nord som burde bli filmatisert. Ett av forslagene var da lottene fra Sørøya. Rein film tok oppfordringen på alvor og har nå satt i gang. Skuespiller og regissør Maria Bock og produsentene Ken Arne Brox og Mathis Ståle Mathisen ønsker nå å fortelle historien i en tv-serie som er ventet utgitt i 2022.

«Motstandskvinner»

I dokumentaren «Motstandskvinner» fra 2000 forteller tre kvinnelige krigshelter om sin innsats for Norge i årene 1940-45. Gerd Vold Hurum, Wenche Stenersen Holm og Anne-Sofie Strømnæs skildrer ungt mot, farer, redsel, flukt og ikke minst kjærligheten til landet sitt.

Nordlands Jeanne d'Arc

Liv Elisabeth Hauge, født Grannes, ble den første SOE-agenten i Norge. Hun var ansvarlig for kommunikasjon, dirigere tropper og å gjemme unna masse materiell i nærheten av Mosjøen. Hennes innsats ble gjemt og glemt etter krigen. Først i 2021 kom filmen om henne. Hun ble mest kjent i ettertid som "kona til" Jens Christian Hauge. [2]

Etter 55 år fikk de egen utstilling på Forsvarsmuseet

I motsetning til de fleste menn som ble registrert som motstandsfolk, var det svært mange motstandskvinner som verken fikk medalje, diplom og heller ikke en offisiell takk etter krigen. Gjennom årenes løp er det blitt foreslått at disse kvinnene, som risikerte livet sitt for Norge, burde få en tydeligere anerkjennelse. Den 28. november 2000, 55 år etter krigens slutt, ga Forsvarssjefen dem en offisiell takk for innsatsen i forbindelse med en utstilling på Forsvarsmuseet.

Kvinnene på Grini - motstand, fangenskap, taushet

En ny, permanent utstilling om kvinnene på Grini blei åpna torsdag 14. november 2024 på Grinimuseet. Den har fått navnet Kvinnene på Grini - motstand, fangenskap, taushet. Rundt 2000 kvinner satt på Grini i løpet av krigsåra. De var adskilt fra resten av leiren i en egen kvinneavdeling, og hadde svært krevende soningsforhold. Likevel er deres historie i liten grad blitt fortalt. Denne utstillinga handler om kvinner som blei arrestert og fengsla fordi de kjempa for et fritt Norge. Om kvinner som var tause etter frigjøringa og lenge var usynlige for ettertida.

Utstillinga rommer mange sterke inntrykk, der både fysiske objekter og interaktive medier er brukt. Vi kan blant annet får høre opptak av kvinnene selv, samt historier de etterlatte har å komme med. Den viser fram forholdene i kvinneavdelinga og hva disse kvinnene var blitt arrestert for. MiA-Museene har en sværet aktiv formidlingspolitikk og mange elever kommer blant annet til Grinimuseet. Nå har elevene i Akershus fått nok en viktig utstilling å ta lærdom av.

Åpningsarrangementet blei leda av Per Olav Torgnesskar, avdelingsdirektør ved MiA-Museene i Akershus. Programmet inneholdt taler ved Søren Aagaard Rasmussen, stedsansvarlig ved Grinimuseet og prosjektleder for denne utstillinga, Hulda Brastad Bernhardt, direktør ved MiA-Museene i [Akershus], Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum kommune, Tone Eidsvold, etterkommer av tidligere grinifange Karin Eidsvold og Ole-Jacob Johansen (FrP), fylkesråd i Akershus. Det var kunstnerisk innslag ved museumsformidlerne ved Grinimuseet Heidrun Persdatter Aaserud og Bintang Emilie Sitanggang. Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Even Hagen (Ap) foretok den offisielle åpninga.

Tabell over motstandskvinner

Det er registrert over 1000 navngitte kvinner som kjempa, flere tusen satt som politiske fanger og vi veit om en del som døde enten i kamper, i fangenskap, under tortur eller i selvmord. Her har vi påbegynt en samlende tabell. Ved å klikke på pilene i øverste rute kan en sortere alfabetisk/numerisk.

Referanser

  1. ↑ Medlemmer av Osvaldgruppen hedret og dekorert, VG, publisert 2013-10-04, henta 2013-10-04
  2. ↑ Akselsen, Fredrik Horn (regi og manus): Nordlands Jeanne d'Arc. Dokumentarfilm om Liv Grannes. Sendt på NRK 08.05.2021. Besøkt samme dag.

Videre lesning

  • Borgersrud, Lars: Nødvendig innsats : sabotørene som skapte den aktive motstanden. L. Borgersrud, 2015. ISBN 9788293206187.Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Halvorsen, Terje: Forfulgt, fordømt og fortiet. Historien om den kommunistiske motstanden i Norge 1940-1945. Vigmostad Bjerke, 2020. ISBN 9788241951244. (Ikke digitalidsert per november 2024)
  • Krokan, Lillian: De gjorde sin plikt - og mer enn det! : telekvinnenes innsats under 2. verdenskrig. Norsk telemuseum, 2000. ISBN 8291335214. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Kvinner for Norges frihet og fred : en dokumentasjon om kvinners innsats for fred i motstandskampen 1940-45. Utgitt i forbindelse med FN's fredsår 1986. Kvinners frivillige beredskap, 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Lottene på Sørøya s. 78 i Grethe Vernø og Elisabethg Sveri (red): Kvinnenes forsvarshistorie. Kvinners frivillige beredskap, 1990. ISBN 8299171717. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Luihn, Hans: Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45 : en fortellende bibliografi. Nasjonalbiblioteket, 1999. ISBN 8279650105. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Ottosen, Kristian: Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene. Aschehoug, 1991. ISBN 8203260780, 8203167918. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Pryser, Tore: Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig. Cappelen, 2007. ISBN 9788202274627. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Ræder, Gudrun. De uunnværlige flinke. Personlige beretninger fra «Utefronten», der forfatteren vil gi en hyllest til de tause funksjonærene i det Kgl. Norske regjerings kontorer i London under andre vedenskrig. Om bl.a. familien Urbye. Gyldendal, 1975. ISBN 8205082847, 8205082839 Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Schjølberg, Oddvar: Utenfor porten : historien om de hvite bussene. Aktive fredsforlag, 2010. ISBN 9788292627136. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Skartveit, Andreas (red.): Vi valgte det vi ikke kjente : norske krigsdeltakere om dengang og nå. Forum, 1995. ISBN 8203290590. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Skaug, Tore: Siste tog til Belsen. Omhandler tysklandsfanger, bl.a. Gudbjørg Skaug. Målsmia, 2012. ISBN 9788299596756. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Veum, Eirik og Torgeir Lindtvedt Dalen: De døde for Norge : nordmenn som ga sitt liv i alliert krigstjeneste 1940-1945. Kagge forlag, 2019. ISBN 9788248924456. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Værnø, Grethe: Kvinnenes forsvarshistorie. Bind II : 1990-2010. Kvinners frivillige beredskap, 2011. ISBN 9788299171724. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Wormdal, Celine: Kvinner i krig : gløtt inn i en forsømt samtidshistorie. Aschehoug, 1979. ISBN 8203100872, 8203100880. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Øverland, Margrete Aamodt: Kvinneavdelingen de to første årene. s. 321–350 I Griniboken, bind I. Gyldendal, 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Biografier

Film, TV- og radioprogram

  • Kvinner i krig. Produsert av FRO etter initiativ fra Kvinners Frivillige Beredskap, KFB. Forsvarets historiske filmarkiv,1987. Besøkt. 06.02.2024.
  • I 2021 sendte NRK filmen om Sonja Wigerts krigsinnsats. Hun ble presentert slik: Diva, datter – og dobbeltagent. Skuespiller Sonja Wigert sjonglerer mange roller under krigen. Én av dem krever nær omgang med nazisten Terboven.[1]
Fornavn Etternavn Pikenavn Dekknavn Født Død Org Grini, fangenr. Ravensbrück, fangenr. Deltakermedaljen Kongens fortjenstmedalje Regjeringens minnemedalje 1939-45 Kommentarer
Aasta Stene Stene 26.02.1909 02.09.1961 Gro-komiteen. Foreldreaksjonen
Abelone Møgster Møgster 29.10.1883 25.11.1975 6185 20136 KFM i gull, 01.07.1958
Ada Kramm Kramm Egede-Nissen 24.03.1899 17.12.1981 KFM i gull St. Olavs Orden, ridder av første klasse 1977, Teaterkritikerprisen 1947/48 for rollen som Amanda Windfield i Glassmenasjeriet av Tennessee Williams. Skuespillerforbundets æresnål.
Aggi Kiønig Kiønig Agnes Gotfrida Schultz Kiønig 29.11.1893 04.10.1980 Røde Kors 2947
Aleksandra Kollontaj Kollontaj 31.03.1872 09.03.1952 Storkorset av St. Olavs Orden i 1946
Alette Engelhart Engelhart Nicolaysen 07.05.1896 13.08.1984 XU Deltakermedaljen
Alfhild Bruvoll Bruvoll 05.10.1906 07.02.1978
Alfhild Hovdan Hovdan Olsen 13.09.1904 20.02.1982 358
Alfrida Gjengset Gjengset Gjengset, Ludvika Alfrida 14.04.1904 16.11.1979
Amalie Christie Christie 12.12.1913 04.03.2010
Anna Margrethe Olden Olden 20.09.1912 24.08.2005 9000
Anna Petrine Karoline Pedersdatter Pedersdatter 1883 1969
Anna Petrea Eilertsen Østby Østby Eilertsen 18.10.1894 23.04.1945
Annalise Urbye Urbye 16.06.1902 10.10.1971 3106 20141
Anne Sveinsdotter Flåten Flåten 04.01.1914 17.09.2001 Milorg D16
Anne Knudsdatter «Lille» Graah Graah 22.01.1908 19.01.2001 2667 20120
Anne Marie Breien Breien 19.08.1915 04.04.2003
Anne Marie Malmo Malmo Michelsen "Petrine" 28.10.1925 30.10.2020 Osvald-gruppa Først i 2013 ble fem medlemmer av Osvald-gruppa hedra. Malmo fikk da sølvfat og en unnskyldning fra fosvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap)
Anne-Sofie Strømnæs Strømnæs Østvedt "Aslak" 02.01.1920 16.11.2009 XU
Aslaug Bergersen Bergersen 13.12.1904 11.05.1952
Aslaug Ellefsen Ellefsen
Astrid Dalseid Dalseid 18.07.1920 27.03.1947 6380 20521
Astrid Løken Løken 14.04.1911 19.01.2008 XU
Birgit Christine Nissen Nissen 01.06.1899 29.05.1945 24144
Bjørg Bakke Andersen Andersen 24.03.1928 ukjent
Borghild Niskin Niskin 19.02.1924 18.01.2013
Caro Olden Olden Olden, Caroline Amalie 16.09.1887 04.08.1981 7664
Constance «Conny» Juell Juell 09.12.1889 23.05.1947
Dagmar Abrahamsen Abrahamsen 02.09.1901 01.10.1997 XU
Dagmar Lahlum Lahlum 10.03.1923 28.12.1999
Dagny Besseberg Besseberg Thorildsen 28.08.1913 17.01.2004 Milorggruppe 1412-2 (Vestfossen) - en ren kvinnekurer-gruppe
Dagny Davidsen Davidsen
Dagny Loe Loe Hartviksen 14.10.1912 12.05.2010
Edel Sødahl Sødahl 09.07.1917 23.12.1965 14658 og 1602 10986
Edith Synnøve Breiby Hansen Hansen Breiby 25.08.1920 04.01.2006 3080 45625
Edith Pedersen Pedersen
Elin Gleditsch Gleditch 05.02.1916 01.10.2017 Milorg
Elisabeth Schweigaard Schweigaard Selmer 18.10.1923 18.06.2009 Milorg, som svenskeflyktning under FO 4, Forsvarets overkommando i London Deltakermedaljen
Elisabeth Sveri Sveri 21.10.1927 30.01.2018 Milorg D-13
Ellen Schjoldager Schjoldager
Elsa Egeland Egeland Endresen
Elsa Thowsen Thowsen
Else Kristiansdatter Jagtøien Jagtøien 07.12.1901 03.04.1971
Else Wendel Wendel
Ethel Oddny Erine Hollevik Hollevik Saltskår 08.02.1918 18.08.2008
Eva Kløvstad Kløvstad Jørgensen "Jakob" 10.07.1921 08.06.2014 Milorg 25, Hamar
Eva Christiansen Christiansen Aschim
Fern Alberta Sunde Sunde Blodgett 06.07.1918 19.09.1991 Krigsmedaljen som første kvinne, utdelt av kong Haakon VII, 15. juli i 1943
Frieda Dalen Dalen Jensen, Alfrieda Kristine 13.12.1895 15.02.1995 Siv.org., Koordineringskomitéen
Gerd Stub Andersen Andersen "Sara" 10.11.1918 17.04.2011 Osvald-gruppa
Gerd Grieg Grieg Egede-Nissen 21.04.1895 09.08.1988
Gerd Vold Hurum Hurum Vold, Gerd Sigrunn Ebro "Truls" 17.03.1917 02.06.2004
Gerd Marie Nissen-Meyer Nissen-Meyer 27.05.1915 08.02.2016
Gerd Julie Bergljot Pettersen Pettersen Whist, Gerd Julie Bergljot 24.10.1914 13.05.2008 Carl Fredriksens Transport
Gerd Weman Weman Asmyhr
Gerd "Mosse" Santesson Santesson Morell Söderberg «Faktum» 26.10.1903 31.10.1943 Initierte og smugla "Håndslag", illegalt tidsskrift Tildelt Håkon VIIs frihetskors post mortem i 1946
Gerda Ring Christensen Christensen Ring 11.05.1891 12.01.1999 KFM i gull Ridder av første klasse av St. Olavs Orden i 1956. Per Aabels Ærespris i 1981.
Gerda Vislie Vislie 26.01.1922 19.05.2012 5566, 17791
Gesine Aakre Aakre 04.02.1895 10.10.1964 11361
Gidske Anderson Anderson 04.11.1921 19.10.1993
Gudbjørg Ingrid Skaug Skaug 24.01.1912 17.03.1945 818 102443 Døde i fangenskap i Bergen-Belsen
Gulborg Johnson Johnson 09.11.1899 24.09.1986 3434
Gunhild Brataas Brataas
Gunvor Kjemprud Kjemprud Harnæs 27.09.1903 19.01.1993
Helen Astrup Astrup
Helene Marie Johannessen Johannessen
Helga Stene Stene 08.10.1904 02.10.1983 Gro-komiteen. Foreldreaksjonen
Henriette Bie Lorentzen Lorentzen Wegner, Anna Henriette 18.07.1911 23.08.2001 12684 35612
Ida Deetjen Deetjen Skabo-Brun 25.12.1913 08.09.1969 Milorg
Ina Backer Backer Danielsen, Ina Margrethe 19.09.1916 30.01.1996 760
Ingebjørg Skoghaug Skoghaug "Nørsa", "Nursa" 28.01.1912 06.12.2008 Kompani Linge KFM i gull, 1949
Ingeborg Refling Hagen Hagen 19.12.1895 30.10.1989 1206 og 5995
Ingeborg Holm Holm 02.03.1894 19.06.1984
Ingeborg Rynning Rynning 10.10.1885 24.05.1975
Inge-Lise Larsen Larsen
Inger Gulbrandsen Gulbrandsen 26.01.1923 20.03.2016 5787 24132 Deltakermedaljen KFM i gull Regjeringens minnemedalje 1939–45
Inger Hagerup Hageup 14.04.1901 06.02.1985
Inger Johanne Strømme Finch Finch "Vera" 03.04.1915 14.04.1990
Ingrid Bjerkås Bjerkås 08.05.1901 30.11.1980
Ingrid Haugen Haugen 03.05.1918 08.08.1983 5039 18619
Johanna Matheson Matheson 18.08.1900 16.12.1944 45622
Jonlea Nordal Nordal "Kari" 20.03.1905 15.05.1965 XU, Milorg
Joronn Housken Housken 02.11.1917 04.12.1993 45623
Jørghild Lovise Jørgensen Jørgensen 24.10.1904 28.08.1943
Karin Sjølander Eidsvold Eidsvold Sjølander 12.01.1918 15.04.1984 3078 20813 KFM i 1950
Karin-Lise Brænden Brænden Elstrand 24.05.1918 28.112012
Kirsten Brunvoll Brunvoll 24.12.1895 05.04.1976 1438 17816
Kirsten Hansteen Hansteen Moe 05.01.1903 20.11.1974
Kirsten Smith Smith 20.04.1893 13.10.1970
Kirsten Svineng Svineng 1892 04.05.1980
Lise Børsum Børsum Milly Elise Alnæs 18.09.1908 29.08.1985 20807
Liv Balstad Balstad Hodne 11.07.1915 07.03.1966
Liv Elisabeth Hauge Hauge Grannes 28.06.1918 31.11.2004 SOE
Magnhild Bråthen Bråthen Femtegjeld, Magnhild Petra Pedersen 16.03.1924 01.03.2016
Mai Eitrem Eitrem 17.05.1918 24.12.2009
Bråthen Sæther 15.02.1922 11.01.2011
Margrete Aamot Øverland Øverland Aamot 11.02.1913 20.11.1978 378 1943
Marie Hillestad Hillestad "Grethe" 26.04.1921 23.09.1999 Milorg Deltakermedaljen med stjerne
Marie Lous Mohr Mohr 19.02.1892 25.11.1973 IKFF 5912
Mathilde Reichelt Knutsen Knutsen Reichelt 20.02.1919 14.11.1996 1525 24146
Mary Hustad Hustad 08.10.1925 14.02.2013
Mimmi Fosland Fosland Berg 16.12.1923 02.10.2007
Mosse Elsa Sommerud Sommerud Jakobsen 30.10.1920 26.01.2009 Kurer i Milorg Vestfossen
Nelly Nilsen Langholm Langholm Nilsen 26.07.1924 06.02.2020 6317 20129
Nic Waal Waal Waal, Caroline Nicolaysen Schweigaard 01.01.1905 28.05.1960 9175
Nina Prytz Prytz Eberhardt 16.06.1903 28.02.2000 6535
Noni Bonnevie Segelcke Segelcke Segelcke, Honoria Bonnevie 20.01.1921 06.05.2022 Hun mottok 8. mai 2021 en minnemedalje, innstiftet av regjeringen, til personer som gjorde en særskilt innsats under den andre verdenskrig.
Reidun Røed Røed Hjartøy "Ingrid" 22.03.1921 05.04.2009
Rigmor Margrete Hansen Hansen "Gerd" 08.11.1908 29.10.1942 4275
Ruth Johanne Andersen Andersen Nilsen 20.01.1907 21.07.1944 11616 Skutt på øvre rettersted på Grini. Hun ble funnet i en fellesgrav der i 1945.
Signe Landmark Landmark Haugom, kallenavnet "Molla" 24.24.1912 22.02.2015 XU
Signe Raassum Raassum Johansen «Grete» 18.12.1924 08.06.2022 Osvald-gruppa Deltakermedaljen i 2013 Først i 2013 ble fem medlemmer av Osvald-gruppa hedra. Raassum fikk da Deltakermedaljen og sølvfat, samt en unnskyldning fra fosvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap)
Signy Arctander Arctander 26.10.1895 23.09.1971 13742
Sigrid Wiborg Andersen Andersen Wiborg «Tangsam» 03.07.1914 27.10.1978 Sambandssjef i Milorg 1414 (Strømsø - Tangen - Strømsgodset - Konnerud - Skoger - Svelvik)
Sigrid Søyland Hagen Hagen Søyland 15.12.1901 04.02.1985 2710 20132
Sigrid Helliesen Lund Lund Helliesen 23.02.1892 08.12.1987
Sigrid Maseng Maseng 29.12.1913 04.02.1993 17183
Sigrid Moen Moen 08.09.1902 11.01.1952 Mogleg Milorg, og evt. sabotasjeorganisasjonen Saborg/Bergen
Sigrid Steinnes Løkse Løkse Steinnes 26.09.1918 02.09.2008 Fungerte som bindeledd mellom Hjemmefrontens Ledelse og Koordinasjonskomiteen
Sofie Bergh Bergh Balland 04.07.1902 25.07.1979
Solvei Willoch Willoch Edlund 09.09.1915 06.08.1955
Solveig Bergslien Bergslien 04.01.1919 25.11.1943 Fikk Krigsmedaljen post mortem
Solveig Lystad Lystad 23.03.1916 22.01.2000 3597 24139
Sonja Wigert Wigert Hansen, Sonja Kirsebom 11.11.1913 02.04.1980
Sylvia Salvesen Salvesen Hellesen 25.01.1890 19.06.1973 1404, 4424 20837 KFM i gull 1965
Thora Knudsen Knudsen 08.05.1907 10.07.1985 8525 28249
Thora Oppegaard Matheson Næs Næs Matheson 19.01.1906 31.10.1991 6687, 9242
Tikken Manus Manus Lindebrække, Ida Nikoline «Tikken» "Tante" 28.06.1914 12.10.2010 Sekretær ved den britiske legasjonen i Stockholm, der hun fungerte som forbindelsesledd mellom sabotørene fra Kompani Linge og den britiske forsvarsledelsen Haakon VIIs frihetsmedalje 
Torbjørg Horrigmo Horrigmo Glidbjørg, Torbjørg Olavsdotter 03.03.1922 29.09.1995 Hjemmefronten 11988
Torbjørg Trydal Trydal Mosdøl 28.11.1914 19.01.2002 6854
Vera Henriksen Henriksen Roscher Lund 22.03.1927 23.05.2016 XU
Wanda Maria Heger Heger Hjort 09.03.1921 27.01.2017
Wenche Holtermann Holtermann 15.10.1918 14.11.2006 8003 35611
Wenche Kathrine Stenersen Stenersen 29.08.1922 09.03.2013 Kodeansvarlig i etterretningsgruppa Theta i Bergen Deltakermedaljen
Wilhelmine Albinussen Albinussen Ukjent 17.03.1975
Fornavn Etternavn Pikenavn Dekknavn Født Død Org Grini, fangenr. Ravensbrück, fangenr. Deltakermedaljen Kongens fortjenstmedalje Regjeringens minnemedalje 1939-45 Kommentarer
  1. ↑ Jonsson, Jens (regi):Spionen. Første gang sendt NRK1, søndag 21. november 2021.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kvinnene_i_motstandsbevegelsen&oldid=2551756»