Kvinnene i motstandsbevegelsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kompani Linges eneste kvinnelige medlem får Kongens fortjenstmedalje i gull. Overrekkelse ved general Sten Florelius til Ingebjørg Skoghaug.
Foto: Avisklipp fra Dagbladet, (1950)

Kvinnene i motstandsbevegelsen risikerte livet under andre verdenskrig. Men etter krigen ble det nesten stille om de modige kvinnene i motstandskampen. Når kvinnene nevnes er det gjerne i biroller; som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn. Det har kommet ut en og annen bok, dokumentar og noen avisartikler, men dette er predt materiale. Når titlene f.eks. lyder Kvinner i krig : gløtt inn i en forsømt samtidshistorie og Kvinnenes glemte kamp, så ser vi at vi har manglet et stort, samlende verk.

Kvinnene drev motstandsarbeid side om side med gutta. Deres mot var like stort og mange av deres venner ble arrestert, torturert og henrettet. Det er registrert 1003 navngitte kvinner som kjempet, flere tusen satt som politiske fanger og vi vet om en del som døde enten i kamper, i fangenskap, under tortur eller i selvmord.

Høsten 2020 kom det endelig et etterlengtet storverk; Mari Jonassen kom ut med "Norske kvinner i krig 1939-1945", et verk på over 600 sider. Dette verket fyller ut en stor, hvit flekk i okkupasjonshistorien. Historikeren Jonassen peker ikke bare på forsømmelsene som har preget tidligere framstillinger. Hun får et nytt og langt mer sammensatt bilde til å tre fram, basert blant annet på hundrevis av intervjuer som hittil har ligget ubenyttet i arkivene på Norges hjemmefrontmuseum. Verket byr på en mengde ukjente historier fra hele landet og inneholder et omfattende navneregister.

Hvorfor blir kvinners innsats under krigen underkommunisert?

Pensjonert oberst, Britt Tove Berg Brestrup, har i forelesning på Oslo Militære Samfund (OMS) kommet med noen mulige forklaringer til denne usynliggjøringen:

Kjønnsrollene viskes ut i krig, men kommer tilbake med freden. De fleste kvinnene ønsket ikke snakk om sin innsats av forskjellige årsaker.

For Solveig Lystads del er det vanskelig å snakke – hun har i mange år forsøkt å fortrenge erfaringene – glemme alt det vonde. Smertene den det medførte, vil hun ikke påføre andre ved å la dem ta del i historien.

Det er flere årsaker til fortielsen.

Først og fremst solidariteten kvinnene imellom, de beskytter hverandre mot den bannlysende og fordomsfulle holdningen som deler av befolkningen avdekker i det første fredsåret mot kvinner, enten de har vært observert i nærheten av en tysker eller har jobbet for okkupasjonsmakten på oppdrag fra motstandsbevegelsen. Selv om fraterniseringen og intimiteten til tyskerne var for å skaffe tilveie sensitiv strategisk informasjon, skjønte de at de aldri ville blitt forstått eller tilgitt. Et dårlig rykte kan ikke rettes opp, det ser ut til å følge slekters gang uansett hvor mange gode nordmenn som kan bevitne det motsatte. Redsel for å bli misforstått eller dømt av befolkningen for landssvik basert på antakelser om omgang med tyskerne: Nei, de ønsker bare å komme videre i livet.

Kvinner blir hardt dømt av befolkningen, selv med dokumentasjon om lojalitet fra hjemmefronten.

Fordømmelse og hat kommer også fra egen familie. Fra foreldre, søsken, ektefeller og kjærester. Kvinnene hadde tilbrakt mye tid utenfor den sosiale kontrollen familien tilsynelatende burde ha hatt over unge kvinner. Det var enkelte, som opplevde et krav fra sine nærmeste om ikke å motta Deltakermedaljen, men å fortrenge og tie. Dette presset, og manglende oppfordringer til å fortelle sine historier, gir ikke næring til selvhevdelse eller anerkjennelse.

Solveig Lystad og hennes venninner ønsker å ha et normalt liv, selv om det normale livet gir flere traumer som ikke normaliserer livet. Mangelfull anerkjennelse av innsatsen forsterker elendigheten, men de klager ikke. Hun klager ikke.

Det utløste en fordømmelse og raseri mot kvinner som har blitt forelsket og tilbudt sin seksualitet til tyskerne. Snau klipping, avkledning, terrorisering, isolering, utestengelse og i de verste tilfellene voldtekter blir legitimert av flokkmentaliteten til pøblene som opphever seg selv til dommere over kvinnene, uten rettssak. Mobbens atferd forsterker angsten, og mange holder kjeft om krigsdeltakelsen, av fare for å bli satt i feil bås.

Solveig Lystad er i ettertid opptatt av at hendelsene ikke tas ut av det historiske perspektivet – rett etter at Norge hadde vært okkupert i fem år. Det er imidlertid ingen formildende omstendigheter for å opptre slik pøblene gjorde, mener hun.

Solveig Lystad ga sitt æresord til fellesskapet – og ingen andre enn hennes egne kan løse henne fra det. Er det lettere for kvinner å opprettholde taushetsplikten? Ja, kanskje fordi de ikke har det samme behovet for å fremheve sin innsats. En innsats ingen var interessert i, de ble ikke anmodet til å snakke – de er ikke en del av historieskrivingen. Ikke fikk de delta på alle paradene i fredsdagene heller, det sømmet seg ikke for kvinner å delta, uansett hvor mange de hadde hatt under sin kommando under krigen, eller hva de hadde bidratt med i motstandsarbeidet.

Situasjonen ble på ingen måte bedre for kvinnenes anseelse da Stortinget i et hemmelig møte den 14. mai 1946 vedtok å sende 4000 norske soldater til Tyskland. Forsvarsdepartementet med statsråd Jens Chr. Hauge ønsket at Tysklandsbrigaden skulle ha et kvinnekorps. Kampen mot kvinner i uniform i Tysklandsbrigaden var uventet og vulgær. Kanskje hadde situasjonen vært annerledes om ikke Hauge selv hadde tåkelagt kvinners innsats under krigen. Kampanjen mot kvinner i Tysklandsbrigaden var ledet av den norske avdelingen av «Kvinner for Fred og Frihet». Det var ikke uvanlig at kvinnelige soldater ble trakassert og spyttet på i enkelte miljøer. Glemt var verneplikten innført for kvinner under krigen og kvinners innsats i motstandsarbeidet og for freden. Det er nok en vesentlig årsak til at flere kvinner og deres nærmeste holdt kjeft om innsatsen under krigen.

For Solveig Lystad er det et dilemma. På den ene siden er det en fare for at grusomhetene blir glemt før de blir kjent. På den andre siden sitter det langt inne å blottlegge seg selv. Solveig vil ikke utsette andre for de følelsene hun sliter med, vil ikke påføre andre sin egen angst og vil absolutt ikke ha medlidenhet. Dessuten kan det være at hun har oppfattet og husker annerledes enn andre. Hvem eier sannheten?

Hverdagen var tortur – avstraffelser, ydmykelse, hardt arbeid, lite mat, kulde like plagsom som varme, det var en kamp for å overleve. Det er vondt å se andre utsettes for tortur uten å kunne gripe inn. Hun kan fortsatt kjenne pisken og høre resonansen fra skjelettet som skrangler under slagene. Ser og kjenner lukten av dem som ikke overlever torturen. Lukten fra krematoriene. Skyldfølelsen for ikke å gripe inn, selv om det ofte gjorde vondt verre. Spørsmålet om det var verdt det, er der.

Det var stoltheten av at de sto imot, sloss og vant som gjorde det verdt det.

Antall

Leserinnlegg fra "Flere kvinner" i Adresseavisen, 18.09.1945.
  • Over 4000 kvinner var politiske fanger
  • 26 kvinner mistet livet
  • Ca. 150 ble sendt til leire i Tyskland, hvorav 11 av dem døde
  • 5 døde i politisk fangenskap i Norge
  • 3 døde under kamper på hjemmefronten
  • 4 omkom under flukt til England
  • 3 avrettet 21. juli 1944

Mørketallene regnes som store. Likevel ble de fleste av motstandskvinnene glemt da freden kom. Norges krigshistorier er først og fremst viet menn. Selv da biskop Arne Fjellbu holdt minnetale i Nidarosdomen etter krigen, så ble kvinnenes innsats ikke nevnt. Det reagerte "Flere kvinner" på og dette leserinnlegget stod i Adresseavisen, 18.09.1945:

Hr. fung. biskop Fjellbu.

Hvorfor glemte De kvinnenes innsats?

Det var mange tilhørere ved minnegudstjenesten søndag i Domkirken som til tross for den vakre tale både De og general Ruge holdt, gikk fra kirken en smule beklemt. Ja det gjorde direkte ondt da vi forgjeves måte vente på noen ord om kvinners innsats. Det føltes som urett og utakk at man ikke en eneste gang hørte Dem nevn ordet kvinner i forbindelse med de helter som har falt for sitt land. Og De vet nok sikkert herr Fjellbu at vi også her fra byen og Trøndelag har kvinner som har død for sitt land. Vi kan jo bare nevne Johanna Matheson, men der er flere.

Disse ord for å be om at De og andre ikke helt vil slå en strek over den innsats landets kvinner har gjort ved å gi sitt liv for Norge. Da biskopen nevnte søndag, dere som har mistet en mann, sønn, bror – da ventet noen av oss tilføyet: dere som har mistet mor eller søster. Men det kom ikke. Kanskje satt der i kirken noen som hadde mistet nettopp en mor eller søster.

Flere kvinner.

Kvinner i hjemmefronten

Kvinners rolle i hjemmefronten er et tema det ikke har vært skrevet så mye om, ut over at kvinner ofte opptrer i «biroller» i beretningene om motstandsarbeidet. Det finnes også eldre personlige beretninger fra Lise Børsum og Kirsten Bruvoll, som begge var konsentrasjonsleirfanger, og en artikkel om kvinners rolle i holdningskampen skrevet av Helga Stene i 1976. Celine Wormdal kom med den første større gjennomgangen i Kvinner i krig fra 1979[1] Etter dette ble kvinner i større grad tatt med i beretninger, om enn med mindre omtale enn mannfolka. En av de mer omfattende gjennomgangene av temaet i senere tid er Mari Jonassens bok Alt hva mødrene har kjempet fra 2010, der kvinners ulike roller i hjemmefronten blir belyst[2] Det var atskillig flere mannlige enn kvinnelige aktivister i hjemmefronten; men kvinnenes rolle er nok ikke skikkelig belyst siden store deler av litteratur om temaet knapt nevner kvinner annet enn som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn.

I Milorg og andre stridende enheter var det langt færre kvinner og da primært i ikke-stridende roller. Det er også kjent at kun en kvinne tjenestegjorde i Kompani Linge, nemlig "Nørsa" Ingebjørg Skoghaug). I ledelsen var det få kvinner. I Milorgs etterretningsorganisasjon Mikkeltjenesten var Inger Johanne Strømme leder fra 1943 til hun ble arrestert i mars 1945. I XU satt Anne-Sofie Strømnæs som nestleder og mange ble svært forundret da det viste seg at «Aslak» ikke var en mann, men en vever, ung kvinne.

Den kommunistiske motstandsbevegelsen hadde høyere kvinneandel, selv om det også der tok litt tid før kvinner vant innpass. Mellom tjue og tredve prosent av medlemmene var kvinner, og det var her man først begynte å bruke kvinner som kurerer. Noen kvinnelige medlemmer deltok også i sabotasjeaksjoner og likvideringer. Da Osvald-gruppas gjenlevende medlemmer ble hedra med Deltagermedaljen og/eller sølvfat i 2013 var to av de åtte mottakerne kvinner: Signe Raassum fikk Deltagermedaljen og sølvfat, mens Anne Marie Malmo mottok kun sølvfat ettersom hun ikke oppfylte kravet til å ha vært stridende over en lang nok periode (det samme gjaldt også to av mennene som ble hedra).[3]

Ledende organer for hjemmefronten hadde lite kvinnerepresentasjon. Frieda Dalen var 1944–1945 lærernes representant i Koordinasjonskomitéen, og det var i en treårsperiode ett kvinnelig medlem i hjemmefrontens sekretatariat. XU hadde to kvinner i ledelsen, mens Milorg hadde kvinner i distriktsledelsen i to av distriktene.

Sivile kampanjer - Foreldreaksjonen

Jonassen viste i boka si at flertallet av aktive motstandskvinner i Norge var knytta til Sivorg, og var aktive i holdningskampen. Foreldreaksjonen ble starta av ei gruppe kvinner i Oslo, og munna ut i at opp mot 300 000 foreldre sendte inn likelydende protestbrev til Kirke- og undervisningsdepartementet. Dette var en av de mest omfattende massekampanjene under okkupasjonen.

Dokumentarer og filmer

Anne Marie Breien – i hemmelig tjeneste

Dokumentarfilm på NRK fra 2020 om motstandskvinnen Anne Marie Breien. Hun ble av Milorg plassert som elskerinna til Gestapo-sjef Siegfried Fehmer.

Lottene på Sørøya

I september 2016 spurte NRK hvilke filmer fra nord som burde bli filmatisert. Ett av forslagene var da lottene fra Sørøya. Rein film tok oppfordringen på alvor og har nå satt i gang. Skuespiller og regissør Maria Bock og produsentene Ken Arne Brox og Mathis Ståle Mathisen ønsker nå å fortelle historien i en tv-serie som er ventet utgitt i 2022.

«Motstandskvinner»

I dokumentaren «Motstandskvinner» fra 2000 forteller tre kvinnelige krigshelter om sin innsats for Norge i årene 1940-45. Gerd Vold Hurum, Wenche Stenersen Holm og Anne-Sofie Strømnæs skildrer ungt mot, farer, redsel, flukt og ikke minst kjærligheten til landet sitt.

Nordlands Jeanne d'Arc

Liv Elisabeth Hauge, født Grannes, ble den første SOE-agenten i Norge. Hun var ansvarlig for kommunikasjon, dirigere tropper og å gjemme unna masse materiell i nærheten av Mosjøen. Hennes innsats ble gjemt og glemt etter krigen. Først i 2021 kom filmen om henne. Hun ble mest kjent i ettertid som "kona til" Jens Christian Hauge. [4]

Spionen

I 2021 sendte NRK filmen om Sonja Wigerts krigsinnsats. Hun ble presentert slik: Diva, datter – og dobbeltagent. Skuespiller Sonja Wigert sjonglerer mange roller under krigen. Én av dem krever nær omgang med nazisten Terboven.[5]

Etter 55 år fikk de egen utstilling på Forsvarsmuseet

I motsetning til de fleste menn som ble registrert som motstandsfolk, var det svært mange motstandskvinner som verken fikk medalje, diplom og heller ikke en offisiell takk etter krigen. Gjennom årenes løp er det blitt foreslått at disse kvinnene, som risikerte livet sitt for Norge, burde få en tydeligere anerkjennelse. Den 28. november 2000, 55 år etter krigens slutt, ga Forsvarssjefen dem en offisiell takk for innsatsen i forbindelse med en utstilling på Forsvarsmuseet.

Kvinnene på Grini - motstand, fangenskap, taushet

En ny, permanent utstilling om kvinnene på Grini blei åpna torsdag 14. november 2024 på Grinimuseet. Den har fått navnet Kvinnene på Grini - motstand, fangenskap, taushet. Rundt 2000 kvinner satt på Grini i løpet av krigsåra. De var adskilt fra resten av leiren i en egen kvinneavdeling, og hadde svært krevende soningsforhold. Likevel er deres historie i liten grad blitt fortalt. Denne utstillinga handler om kvinner som blei arrestert og fengsla fordi de kjempa for et fritt Norge. Om kvinner som var tause etter frigjøringa og lenge var usynlige for ettertida.

Utstillinga rommer mange sterke inntrykk, der både fysiske objekter og interaktive medier er brukt. Vi kan blant annet får høre opptak av kvinnene selv, samt historier de etterlatte har å komme med. Den viser fram forholdene i kvinneavdelinga og hva disse kvinnene var blitt arrestert for. MiA-Museene har en sværet aktiv formidlingspolitikk og mange elever kommer blant annet til Grinimuseet. Nå har elevene i Akershus fått nok en viktig utstilling å ta lærdom av.

Åpningsarrangementet blei leda av Per Olav Torgnesskar, avdelingsdirektør ved MiA-Museene i Akershus. Programmet inneholdt taler ved Søren Aagaard Rasmussen, stedsansvarlig ved Grinimuseet og prosjektleder for denne utstillinga, Hulda Brastad Bernhardt, direktør ved MiA-Museene i [Akershus], Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum kommune, Tone Eidsvold, etterkommer av tidligere grinifange Karin Eidsvold og Ole-Jacob Johansen (FrP), fylkesråd i Akershus. Det var kunstnerisk innslag ved museumsformidlerne ved Grinimuseet Heidrun Persdatter Aaserud og Bintang Emilie Sitanggang. Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Even Hagen (Ap) foretok den offisielle åpninga.

Tabell over motstandskvinner

Det er registrert over 1000 navngitte kvinner som kjempa, flere tusen satt som politiske fanger og vi veit om en del som døde enten i kamper, i fangenskap, under tortur eller i selvmord. Her har vi påbegynt en samlende tabell. Ved å klikke på pilene i øverste rute kan en sortere alfabetisk/numerisk.

Fornavn Etternavn Pikenavn Dekknavn Født Født hvor Død Død hvor Org Falstad

fangenr.

Grini, fangenr. Ravensbrück, fangenr. Deltakermedaljen Kongens fortjenstmedalje Regjeringens minnemedalje 1939-45 Kommentarer
Aaslaug Aasland Aasland Aasland 11.08.1890 Sandnes 30.08.1962 Oslo
Aasta Stene Stene 26.02.1909 Stavanger 02.09.1961 Oslo Gro-komiteen. Foreldreaksjonen
Abelone Møgster Møgster 29.10.1883 Austevoll kommune 25.11.1975 Austevoll kommune Grinifange

6185

20136 KFM i gull, 01.07.1958
Ada Kramm Kramm Egede-Nissen 24.03.1899 Vardø 17.12.1981 Oslo KFM i gull St. Olavs Orden, ridder av første klasse 1977, Teaterkritikerprisen 1947/48 for rollen som Amanda Windfield i Glassmenasjeriet av Tennessee Williams. Skuespillerforbundets æresnål.
Aggi Kiønig Kiønig Agnes Gotfrida Schultz Kiønig 29.11.1893 Fredrikstad 04.10.1980 Frogn Røde Kors Grinifange

2947

Aleksandra Kollontaj Kollontaj 31.03.1872 St. Petersburg 09.03.1952 Moskva Storkorset av St. Olavs Orden i 1946
Alette Engelhart Engelhart Nicolaysen 07.05.1896 Kristiania 13.08.1984 Kristiania XU Deltakermedaljen
Alfhild Bruvoll Bruvoll 05.10.1906 Syltervika, øst på Varangerhalvøya i Finnmark. 07.02.1978
Alfhild Hovdan Hovdan Olsen 13.09.1904 Kristiania 20.02.1982 Oslo Grinifange

358

Alfrida Gjengset Gjengset Gjengset, Ludvika Alfrida 14.04.1904 Trondheim 16.11.1979 Oslo
Amalie Christie Christie 12.12.1913 Vang i dagens Hamar kommune, 04.03.2010 Bærum
Anna Margrethe Olden Olden 20.09.1912 24.08.2005 Stavanger Grinifange

9000

Anna Petrine Karoline Pedersdatter Pedersdatter 1883 Salhus i Nordfold 1969
Anna Petrea Eilertsen Østby Østby Eilertsen 18.10.1894 Hvaler 23.04.1945 Pommern
Annalise Urbye Urbye 16.06.1902 Tromsø, 10.10.1971 Grinifange

3106

20141
Anne Sveinsdotter Flåten Flåten 04.01.1914 Grungedal i Vinje kommune, 17.09.2001 Milorg D16
Anne Knudsdatter «Lille» Graah Graah 22.01.1908 Kristiania 19.01.2001 Oslo Grinifange

2667

20120
Anne Marie Breien Breien 19.08.1915 Aker 04.04.2003 California, USA
Anne Marie Malmo Malmo Michelsen "Petrine" 28.10.1925 Bergen 30.10.2020 Osvald-gruppa Først i 2013 ble fem medlemmer av Osvald-gruppa hedra. Malmo fikk da sølvfat og en unnskyldning fra forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap)
Anne-Sofie Strømnæs Strømnæs Østvedt "Aslak" 02.01.1920 Kristiania 16.11.2009 Sande i Vestfold XU
Anne Margrethe Strømsheim Strømsheim Bang Kallenavn "Lotten fra Hegra" 04.12.1913 Trondheim, 06.10.2008 Bærum Lotte på Hegra festning Deltakermedaljen med rosett Krigsmedaljen og flere utenlandske æresbevisninger
Aslaug Bergersen Bergersen 13.12.1904 11.05.1952 Sellebakk
Aslaug Ellefsen Ellefsen 07.01.1919 Ålesund, Møre og Romsdal 16.02.2005 Bodø, Nordland. "Telekvinne" Aslaug Ellefsen er dekorert med Haakon den VIIs Frihetskors og King's Medal for Courage in the Cause of Freedom
Aslaug Oliva Pedersen Pedersen Monsen 07.01.1919 Lurøy i Nordland 16.02.2005 Brønnøy, Nordland Falstadfange 521
Astrid Brinck Brinck Wiese 26.06.1912 Kongsvinger 06.02.1997 Kongsvinger
Astrid Fredriksen Fredriksen Enodd 07.05.1908 Løten påskeaften, 6. april 1985 Oslo Falstadfange 2900 Grinifange 17177
Astrid Løken Løken 14.04.1911 Oslo 19.01.2008 Oslo XU
Birgit Christine Nissen Nissen 01.06.1899 Kristiania 29.05.1945 Sverige 24144
Bjørg Bakke Andersen Andersen 24.03.1928 Larvik ukjent
Borghild Niskin Niskin 19.02.1924 Bærum 18.01.2013 Bærum
Caro Olden Olden Olden, Caroline Amalie 16.09.1887 Jøssund i daværende Åfjord formannskapsdistrikt i dagens Bjugn kommune 04.08.1981 Grinifange

7664

Constance «Conny» Juell Juell 09.12.1889 Namsos 23.05.1947 Oslo Gro-komiteen. Foreldreaksjonen
Dagmar Abrahamsen Abrahamsen 02.09.1901 Ankenes, Nordland 01.10.1997 Oslo XU
Dagmar Lahlum Lahlum 10.03.1923 Sørumsand, Akershus 28.12.1999 Oslo
Dagny Besseberg Besseberg Thorildsen 28.08.1913 Drammen, Buskerud 17.01.2004 Drammen, Buskerud Milorggruppe 1412-2 (Vestfossen) - en ren kvinnekurer-gruppe
Dagny Davidsen Davidsen Scharffenberg Milorg 13311
Dagny Sibblund Forslund Forslund Sneve 21.01.1915 Jakobsnes i Finnmark, litt øst for Kirkenes 2003 Sverige Partisan, telegrafist, fallskjermjeger Fikk Deltagermedaljen tilsendt i posten på 1980-tallet Norges første fallskjermjeger
Dagny Loe Loe Hartviksen 14.10.1912 Berlevåg, Finnmark 12.05.2010 Berlevåg, Finnmark
Edel Sødahl Sødahl 09.07.1917 Trondheim 23.12.1965 Trondheim SOE-agent Falstadfange

1465, 1602

Grinifange

10986

Edith Synnøve Breiby Hansen Hansen Breiby 16.03.1929 Oslo 04.01.2006 Oslo
Edit Notowicz Notowicz 16.03.1929 Ungarn
Edith Pedersen Pedersen
Eli Aanjesen Aanjesen 15.07.1917 Hadsel, Nordland 17.08.2009 Ski i Akershus Redaktør for NKPs illegale avis "Den norske kvinne" Grinifange

11445, 17176

Elin Gleditsch Gleditch 05.02.1916 Strømsgodset i Skoger, 01.10.2017 Drammen, Buskerud Milorg
Elisabeth Schweigaard Schweigaard Selmer 18.10.1923 Kristiania 18.06.2009 Oslo Milorg, som svenskeflyktning under FO 4, Forsvarets overkommando i London Deltakermedaljen
Elisabeth Sveri Sveri 21.10.1927 30.01.2018 Eiksmarka, Bærum Milorg D-13
Ellen Schjoldager Schjoldager
Elsa Egeland Egeland Endresen
Elsa Thowsen Thowsen
Else Kristiansdatter Jagtøien Jagtøien 07.12.1901 Melhus, Trøndelag 03.04.1971
Else Wendel Wendel
Ester Meyer Meyer Hauge 1896-08-29 Larvik 1988-07-01 Bærum 830 S 16224 Gift med Johan Meyer, som begikk selvmord etter tortur.
Ethel Oddny Erine Hollevik Hollevik Saltskår 08.02.1918 Brooklyn 18.08.2008 Askvoll, Vestland fylke
Eva Kløvstad Kløvstad Jørgensen "Jakob" 10.07.1921 Vang på Hedmarken 08.06.2014 Hamar, Hedmark Milorg 25, Hamar
Eva Christiansen Christiansen Aschim
Eva Rustad Rustad 03.06.1925 23.05.2003 Milorg Sanitet 13140, nr. 410
Fern Alberta Sunde Sunde Blodgett 06.07.1918 Regina i Saskatchewan i Canada 19.09.1991 Farsund, Vest-Agder Krigsmedaljen som første kvinne, utdelt av kong Haakon VII, 15. juli i 1943
Frieda Dalen Dalen Jensen, Alfrieda Kristine 13.12.1895 Skedsmo, Akeershus 15.02.1995 Oslo Siv.org., Koordineringskomitéen
Gerd Stub Andersen Andersen "Sara" 10.11.1918 Stavanger, Rogaland 17.04.2011 Hurum, Buskerud Osvald-gruppa
Gerd Grieg Grieg Egede-Nissen 21.04.1895 Bergen, Vestland 09.08.1988
Gerd Vold Hurum Hurum Vold, Gerd Sigrunn Ebro "Truls" 17.03.1917 Aker, Akershus 02.06.2004 Oslo
Gerd Marie Nissen-Meyer Nissen-Meyer 27.05.1915 Lillehammer 08.02.2016 Oslo
Gerd Julie Bergljot Pettersen Pettersen Whist, Gerd Julie Bergljot 24.10.1914 Verdal, Trøndelag 13.05.2008 Ukjent sted Carl Fredriksens Transport
Gerd Weman Weman Asmyhr
Gerd "Mosse" Santesson Santesson Morell Söderberg «Faktum» 26.10.1903 Nordstrand, Oslo 31.10.1943 Stockholm Initierte og smugla "Håndslag", illegalt tidsskrift Tildelt Haakon VIIs Frihetskors post mortem i 1946
Gerda Ring Christensen Christensen Ring 11.05.1891 Kristiansand, Vest-Agder 12.01.1999 Oslo KFM i gull Ridder av første klasse av St. Olavs Orden i 1956. Per Aabels Ærespris i 1981.
Gerda Vislie Vislie 26.01.1922 Oslo 19.05.2012 Oslo Grinifange

5566, 17791

Gesine Aakre Aakre 04.02.1895 Eigersund 10.10.1964 Eigersund Grinifange

11361

Gidske Anderson Anderson 04.11.1921 Kristiania 19.10.1993 Oslo
Gudbjørg Ingrid Skaug Skaug 24.01.1912 Stor-Elvdal 17.03.1945 Konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen Grinifange

818

102443 Døde i fangenskap i Bergen-Belsen
Gudrun Collett Collett 14.04.1890 Eidsfoss, Vestfold 19.11.1961 Malaga Den kgl. danske belønningsmedalje 1947. King's Medal for Courage in the Cause of Freedom
Gulborg Johnson Johnson 09.11.1899 Brandval, Hedmark 24.09.1986 Grinifange

3434

Gunhild Brataas Brataas
Gunvor Kjemprud Kjemprud Harnæs 27.09.1903 Vardø, Finnmark 19.01.1993 Oslo
Gunvor Fredrikke Mostad Mostad Schjetne 18.11.1920 Vikna i Nord-Trøndelag 07.07.2018 Trondheim, Trøndelag
Helen Astrup Astrup
Helene Hansen Hansen Arnesen 18.10.1923 Elverum, 01.06.2017 Greverud i Oppegård, Akershus Deltakermedaljen
Helene Marie Johannessen Johannessen
Helga Stene Stene 08.10.1904 Notodden 02.10.1983 Oslo Gro-komiteen. Foreldreaksjonen
Helga Birch Taylor Taylor Bang 22.06.1916 Trondheim, Trøndelag 29.10.1996 Trondheim, Trøndelag Falstadfange

1545

Henny Alfhild Pedersen Pedersen Svenning 23.12.1924 Høili, Kolbotn i Akershus 07.01.2019 Kolbotn i Akershus
Henriette Bie Lorentzen Lorentzen Wegner, Anna Henriette 18.07.1911 i Aker (nå Frøen i Oslo) 23.08.2001 Oslo Grinifange

12684

35612
Hjørdis Røslie Pierce Pierce Røslie, Hjørdis Kallenavn "Doste" 25.03.1918 Egersund, Rogaland 18.01.2015 Toronto, Canada Carl Fredriksens Transport I 2012-2013 ble Sukkertoppen minnepark opparbeida der Syversens gartneri lå, for å hedre dem som sto bak denne flyktningebragden.
Ida Deetjen Deetjen Skabo-Brun 25.12.1913 Oslo 08.09.1969 Oslo Milorg
Ina Backer Backer Danielsen, Ina Margrethe 19.09.1916 Egersund, Rogaland 30.01.1996 Grinifange

760

Ingebjørg Sivertsen Sivertsen Romundstad 10.01.1890 Straumsnes, Møre og Romsdal 02.02.1970 Skogn, Nord-Trøndelag Falstadfange. Gissel for sønnen
Ingebjørg Skoghaug Skoghaug "Nørsa", "Nursa" 28.01.1912 Hagavik, Os i Hordaland 06.12.2008 Oslo Kompani Linge KFM i gull, 1949
Ingeborg Refling Hagen Hagen 19.12.1895 Tangen i Stange 30.10.1989 Grinifange

1206 og 5995

Ingeborg Holm Holm 02.03.1894 Bindal i Nordland 19.06.1984 Trondheim
Ingeborg Krog Krog 15.04.1921 Elverum 11.04.1940 Elverum Lotte
Ingeborg Rynning Rynning 10.10.1885 Kristiania 24.05.1975 Ukjent sted
Inge-Lise Larsen Larsen
Inger Gulbrandsen Gulbrandsen 26.01.1923 Oslo 20.03.2016 Grinifange

5787

24132 Deltakermedaljen KFM i gull Regjeringens minnemedalje 1939–45
Inger Hagerup Hageup 14.04.1901 Bergen, Hordaland 06.02.1985 Oslo
Inger Johanne Strømme Finch Finch "Vera" 03.04.1915 Oslo 14.04.1990 Oslo
Ingrid Bjerkås Bjerkås 08.05.1901 Kristiania 30.11.1980 Bærum, Akershus
Ingrid Furuseth Furuseth 13.10.1900 Stor-Elvdal 02.01.1992 Eidsvoll
Ingrid Haugen Haugen 03.05.1918 Oslo 08.08.1983 Oslo Grinifange

5039

18619
Ingrid Marie Vekterli Vekterli Hovik 29.03.1916 Otterøy i Nord-Trøndelag 24.08.1998 Namsos i Nord-Trøndelag Falstadfange

1718

Johanna Matheson Matheson 18.08.1900 Trondheim 16.12.1944 Ravensbrück XU Falstadfange 1104, 1604 Grinifange 9241, 10987 Ravensbrückfange 45622
Jonlea Nordal Nordal "Kari" 20.03.1905 Florø, Sogn og Fjordane 15.05.1965 Ålesund, Møre og Romsdal XU, Milorg
Joronn Housken Housken 02.11.1917 Stavanger, Rogaland 04.12.1993 Stavanger, Rogaland 45623
Jørghild Lovise Jørgensen Jørgensen 24.10.1904 Skjervøy, Troms 28.08.1943 Skjervøy, Troms
Karin Sjølander Eidsvold Eidsvold Sjølander 12.01.1918 Oslo 15.04.1984 Oslo Grinifange

3078

20813 KFM i 1950
Karin «Kaja» Englund Englund Guttormsen "Tora", seinere "Kirsten" 04.09.1922 Larvik, 09.08.2017 Bothell i delstaten Washington, USA Bud for Milorg Grinifange

19606

Karin-Lise Brænden Brænden Elstrand 24.05.1918 Oslo 28.112012 Oslo
Kirsten Brunvoll Brunvoll 24.12.1895 Oslo 05.04.1976 Bærum, Akershus Grinifange

1438

17816
Kirsten Hansteen Hansteen Moe 05.01.1903 Lyngen i Troms 20.11.1974 Oslo
Kirsten Smith Smith 20.04.1893 Kristiania 13.10.1970 Oslo
Kirsten Svineng Svineng 1892 04.05.1980
Lise Børsum Børsum Milly Elise Alnæs 18.09.1908 Kristiania 29.08.1985 Oslo 20807
Liv Balstad Balstad Hodne 11.07.1915 Etnedal, Innlandet 07.03.1966 Bergen, Hordaland, Vestland
Liv Elisabeth Hauge Hauge Grannes "Nordlands Jean d'Arch" 28.06.1918 Majavatn, Nordland 31.11.2004 Oslo Special Operations Executive (SOE) Norges første SOE-agent
Liv Rasmussen Rasmussen Haug 09.08.1923 Trondheim, Trøndelag 19.06.1999 Trondheim, Trøndelag
Magnhild Bråthen Bråthen Femtegjeld, Magnhild Petra Pedersen 16.03.1924 Våler, Østfold 01.03.2016 Råde, Østfold
Mai Eitrem Eitrem 17.05.1918 Kristiania 24.12.2009 Ukjent sted
Margit Alida Hegelstad Hegelstad Hegelstad 13.10.1911 Bjerkreim 15.05.1997 Stavanger Eksportorg. Skjulte flyktninger på vei til Skottland.
Margit Johnsen Godø Godø Johnsen "Malta-Margit" 31.01.1913 Aspøya i Ålesund, Møre og Romsdal 20.07.1987 Ålesund, Møre og Romsdal Hun er den høyest dekorerte norske kvinne fra krigsårene; Hun er den eneste kvinnelige mottager av St. Olavsmedaljen med ekegren. Krigsmedaljen. Distinguished Service Cross. British Empire Medal. Haakon VIIs frihetsmedalje. Ulabrand-statuetten. En byste til hennes ære er reist på Margit Johnsens plass i Ålesund.
Margrete "Meta" Christensen Bråthen Sæther 15.02.1922 Trondheim, Trøndelag 11.01.2011 Oslo
Margrete Aamot Øverland Øverland Aamot 11.02.1913 Stavanger, Rogaland 20.11.1978 Oslo Grinifange

378

1943
Margrethe Susanne Venæs Venæs Sørgård 26.03.1913 Gården Sørgård i Stoksund i Sør-Trøndelag, 20.09.1972 Åfjord i Sør-Trøndelag Falstadfange

1920

Grinifange

14642

Marie Hillestad Hillestad "Grethe" 26.04.1921 Ukjent sted 23.09.1999 Ukjent sted Milorg Deltakermedaljen med stjerne
Marie Lous Mohr Mohr 19.02.1892 Mandal, Agder 25.11.1973 IKFF Grinifange

5912

Mathilde Reichelt Knutsen Knutsen Reichelt 20.02.1919 Kragerø, Telemark 14.11.1996 Sund, Hordaland Grinifange

1525

24146
Mary Hustad Hustad 08.10.1925 Sørøya, Hasvik kommune i Finnmark 14.02.2013 Sørøya, Hasvik kommune i Finnmark
Mimmi Fosland Fosland Berg 16.12.1923 Kjøpsvik, Nordland 02.10.2007 Trondheim, Trøndelag
Mosse Elsa Sommerud Sommerud Jakobsen 30.10.1920 Ukjent sted 26.01.2009 Ukjent sted Kurer i Milorg Vestfossen
Nelly Nilsen Langholm Langholm Nilsen 26.07.1924 Stavanger, Rogaland 06.02.2020 Grinifange

6317

20129
Nic Waal Waal Waal, Caroline Nicolaysen Schweigaard 01.01.1905 Kristiania 28.05.1960 Oslo Grinifange

9175

Nina Prytz Prytz Eberhardt 16.06.1903 Ukjent sted 28.02.2000 Ukjent sted Grinifange

6535

Noni Bonnevie Segelcke Segelcke Segelcke, Honoria Bonnevie 20.01.1921 Larvik, Vestfold 06.05.2022 Larvik, Vestfold Hun mottok 8. mai 2021 en minnemedalje, innstiftet av regjeringen, til personer som gjorde en særskilt innsats under den andre verdenskrig.
Reidun Røed Røed Hjartøy "Ingrid" 22.03.1921 Rjukan, Telemark 05.04.2009 Bærum, Akershus
Rigmor Margrete Hansen Hansen "Gerd" 08.11.1908 Kristiania 29.10.1942 Grini, Akershus Grinifange

4275

Ruth Johanne Andersen Andersen Nilsen 20.01.1907 Skjeberg, Østfold 21.07.1944 Grini, Akershus Grinifange

11616

Skutt på øvre rettersted på Grini. Hun ble funnet i en fellesgrav der i 1945.
Signe Landmark Landmark Haugom, kallenavnet "Molla" 24.24.1912 Gjøvik, Innlandet 22.02.2015 Tromsø, Troms XU
Signe Raassum Raassum Johansen «Grete» 18.12.1924 Lunner, Akershus 08.06.2022 Bærum, Akershus Osvald-gruppa Deltakermedaljen i 2013 Først i 2013 ble fem medlemmer av Osvald-gruppa hedra. Raassum fikk da Deltakermedaljen og sølvfat, samt en unnskyldning fra fosvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap)
Signy Arctander Arctander 26.10.1895 Bergen, Hordaland, Vestland 23.09.1971 Oslo Grinifange

13742

Sigrid Wiborg Andersen Andersen Wiborg «Tangsam» 03.07.1914 Skoger, Buskerud 27.10.1978 Kongsberg, Buskerud Sambandssjef i Milorg 1414 (Strømsø - Tangen - Strømsgodset - Konnerud - Skoger - Svelvik)
Sigrid Søyland Hagen Hagen Søyland 15.12.1901 Skudeneshavn, 04.02.1985 Oslo Grinifange

2710

20132
Sigrid Hammerø Hammerø Rennes 03.04.1893 21.07.1944 Grini Flyktningtransport, radio, etterretning Likvidert under Operasjon Blumenpflücken.
Sigrid Helliesen Lund Lund Helliesen 23.02.1892 Kristiania 08.12.1987 Oslo
Sigrid Maseng Maseng 29.12.1913 Bærum, Akershus 04.02.1993 Grinifange

17183

Sigrid Moen Moen 08.09.1902 Voss, Vestland 11.01.1952 Bergen, Hordaland, Vestland Mogleg Milorg, og evt. sabotasjeorganisasjonen Saborg/Bergen
Sigrid Steinnes Løkse Løkse Steinnes 26.09.1918 Bærum, Akershus 02.09.2008 Lenvik, Troms Fungerte som bindeledd mellom Hjemmefrontens Ledelse og Koordinasjonskomiteen
Sofie Bergh Bergh Balland 04.07.1902 Os kommune i Hordaland, Vestland 25.07.1979 Ukjent sted
Solvei Willoch Willoch Edlund 09.09.1915 Stavanger, Rogaland 06.08.1955 Flystyrt i Sovjetunionen
Solveig Bergslien Bergslien 04.01.1919 Stavanger, Rogaland 25.11.1943 Stavanger, Rogaland Fikk Krigsmedaljen post mortem
Solveig Lystad Lystad 23.03.1916 Arendal, Agder 22.01.2000 Oslo Grinifange

3597

24139
Sonja Wigert Wigert Hansen, Sonja Kirsebom 11.11.1913 Notodden, Buskerud 02.04.1980 Alfaz del Pi i Spania
Sylvia Salvesen Salvesen Hellesen 25.01.1890 Kristiania 19.06.1973 Oslo Grinifange

1404, 4424

20837 KFM i gull 1965
Thora Knudsen Knudsen 08.05.1907 Hamar, Innlandet 10.07.1985 Hamar, Innlandet Grinifange

8525

28249
Thora Oppegaard Matheson Næs Næs Matheson 19.01.1906 Strinda, Sør-Trøndelag, 31.10.1991 Trondheim, Trøndelag Grinifange

6687, 9242

Tikken Manus Manus Lindebrække, Ida Nikoline «Tikken» "Tante" 28.06.1914 Bergen, Hordaland, Vestland 12.10.2010 Alicante, Spania Sekretær ved den britiske legasjonen i Stockholm, der hun fungerte som forbindelsesledd mellom sabotørene fra Kompani Linge og den britiske forsvarsledelsen Haakon VIIs frihetsmedalje
Torbjørg Horrigmo Horrigmo Glidbjørg, Torbjørg Olavsdotter 03.03.1922 Bykle, Agder 29.09.1995 Kristiansand, Agder Hjemmefronten Grinifange

11988

Torbjørg Trydal Trydal Mosdøl 28.11.1914 Bykle, Agder 19.01.2002 Flekkefjord, Agder Grinifange

6854

Vera Henriksen Henriksen Roscher Lund 22.03.1927 Oslo 23.05.2016 Lom, Innlandet XU
Wanda Maria Heger Heger Hjort 09.03.1921 Kristiania 27.01.2017 Oslo
Wenche Holtermann Holtermann 15.10.1918 Kristiania 14.11.2006 Oslo Grinifange

8003

35611
Wenche Kathrine Stenersen Stenersen 29.08.1922 Kristiania 09.03.2013 Oslo Kodeansvarlig i etterretningsgruppa Theta i Bergen Deltakermedaljen
Wilhelmine Amanda Kristensen Kristensen Ukjent Saltdalen 17.03.1975 Ukjent sted

Referanser

  1. ↑ Wormdal, Celine: Kvinner i krig : gløtt inn i en forsømt samtidshistorie. Aschehoug, 1979. ISBN 8203100872, 8203100880. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Jonassen, Mari: Alt hva mødrene har kjempet: kvinner i motstand 1940-1945. Aschehoug, 2010. ISBN 978-82-03-29190-6, ISBN 978-82-525-7599-6. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Medlemmer av Osvaldgruppen hedret og dekorert, VG, publisert 2013-10-04, henta 2013-10-04
  4. ↑ Akselsen, Fredrik Horn (regi og manus): Nordlands Jeanne d'Arc. Dokumentarfilm om Liv Grannes. Sendt på NRK 08.05.2021. Besøkt samme dag.
  5. ↑ Jonsson, Jens (regi):Spionen. Første gang sendt NRK1, søndag 21. november 2021.

Videre lesning

  • Halvorsen, Terje: Forfulgt, fordømt og fortiet. Historien om den kommunistiske motstanden i Norge 1940-1945. Vigmostad Bjerke, 2020. ISBN 9788241951244. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Hatledal, Kristin: Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner. Samlaget, 2011. ISBN 9788252179040. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Idriss, Marjam: Dekknavn Smørblomst : & andre historier du ikke fikk høre på skolen. littMelk, 2020. ISBN 9788269103243. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Jonassen, Mari: Alt hva mødrene har kjempet : kvinner i motstand 1940-45. Aschehoug, 2011. ISBN 9788203293023. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Kolloen, Ingar Sletten: Hvis vi overlever : krigens sluttspill i Norge - og de menneskelige dramaene. Gyldendal, 2024. ISBN 9788205600898. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • von Knorring, Göran: Utan kvinnorna hade det inte gått : Norge-Sverige 1940-1945. Furudal International : Svensk-norskt kulturcentrum, 2008. ISBN 9789163325939.
  • Krokan, Lillian: De gjorde sin plikt - og mer enn det! : telekvinnenes innsats under 2. verdenskrig. Norsk telemuseum, 2000. ISBN 8291335214. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Kvinner for Norges frihet og fred : en dokumentasjon om kvinners innsats for fred i motstandskampen 1940-45. Utgitt i forbindelse med FNs fredsår 1986. Kvinners frivillige beredskap, 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Lottene på Sørøya s. 78 i Grethe Vernø og Elisabethg Sveri (red): Kvinnenes forsvarshistorie. Kvinners frivillige beredskap, 1990. ISBN 8299171717. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Luihn, Hans: Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45 : en fortellende bibliografi. Nasjonalbiblioteket, 1999. ISBN 8279650105. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Ottem, Knut (red.): Fem år : kvinner forteller. Minnebanken, Selbu, 1995. ISBN 8291572003. Digital versjon på Nettbiblioteket. Skoleelever fra Sør-Trøndelag har intervjuet familiemedlemmer om krigen.
  • Ottosen, Kristian: Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene. Aschehoug, 1991. ISBN 8203260780, 8203167918. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Pryser, Tore: Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig. Cappelen, 2007. ISBN 9788202274627. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Ræder, Gudrun. De uunnværlige flinke. Personlige beretninger fra «Utefronten», der forfatteren vil gi en hyllest til de tause funksjonærene i det Kgl. Norske regjerings kontorer i London under andre verdenskrig. Om bl.a. familien Urbye. Gyldendal, 1975. ISBN 8205082847, 8205082839 Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Schjølberg, Oddvar: Utenfor porten : historien om de hvite bussene. Aktive fredsforlag, 2010. ISBN 9788292627136. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Skartveit, Andreas (red.): Vi valgte det vi ikke kjente : norske krigsdeltakere om dengang og nå. Forum, 1995. ISBN 8203290590. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Skaug, Tore: Siste tog til Belsen. Omhandler tysklandsfanger, bl.a. Gudbjørg Skaug. Målsmia, 2012. ISBN 9788299596756. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Sveri, Elisabeth: Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940–1945. Norges hjemmefrontmuseum, 1991. ISBN 8291107017. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Veum, Eirik og Torgeir Lindtvedt Dalen: De døde for Norge : nordmenn som ga sitt liv i alliert krigstjeneste 1940-1945. Kagge forlag, 2019. ISBN 9788248924456. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Værnø, Grethe: Kvinnenes forsvarshistorie. Kvinners frivillige beredskap, 1990, s. 77. ISBN 8299171717. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Værnø, Grethe: Kvinnenes forsvarshistorie. Bind II : 1990-2010. Kvinners frivillige beredskap, 2011. ISBN 9788299171724. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Wormdal, Celine: Kvinner i krig : gløtt inn i en forsømt samtidshistorie. Aschehoug, 1979. ISBN 8203100872, 8203100880. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Øverland, Margrete Aamodt: Kvinneavdelingen de to første årene. s. 321–350 I Griniboken, bind I. Gyldendal, 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Biografier

Film, TV- og radioprogram

  • Kvinner i krig. Produsert av FRO etter initiativ fra Kvinners Frivillige Beredskap, KFB. Forsvarets historiske filmarkiv,1987. Besøkt. 06.02.2024.
  • Svaar, Torill: "Antennetimen". I programmet fra november 1992 på NRK stod fire partisankvinner fram for første gang: Helen Hansen, Oddny Johnsen, Borgny Schanche og Dagny Sibblund fortalte om oppholdet i Murmansk som tolker og partisanvirksomheten sin under krigen. De fortalte også om forfølgelsen og trakasseringa de blei utsatt for i Finnmark etter krigen. Dokumentaren var laga av Torill Svaar.[1]
  • I 2021 sendte NRK filmen om Sonja Wigerts krigsinnsats. Hun ble presentert slik: Diva, datter – og dobbeltagent. Skuespiller Sonja Wigert sjonglerer mange roller under krigen. Én av dem krever nær omgang med nazisten Terboven.[2]
  1. ↑ Antennetimen - Fire partisankvinner. Besøkt 02.01.2025.
  2. ↑ Jonsson, Jens (regi):Spionen. Første gang sendt NRK1, søndag 21. november 2021.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kvinnene_i_motstandsbevegelsen&oldid=2729189»