Theta-gruppen
Theta-gruppen var en motstandsgruppe i Bergen som bestod av ungdommer mellom 19-22 år under andre verdenskrig og var operativ fra desember 1941 til juni 1942. Gruppens kjernevirksomhet var maritim etterretning formidlet ved radiokontakt med den britiske etterretningen. Dette omfattet all tysk skipsfart langs kysten, både militær og sivil. Hovedkvarteret ble etablert i et lite rom i Enhjørningsgården på Bryggen i Bergen. En av gruppens store bragder var å fange opp at «Tirpitz» var i norske farvann, noe som førte til senking av skipet i november 1944.
Gruppen ble navngitt av den britiske etterretningstjenesten som ga navn til telegrafsenderne rundt omkring i Europa fra det greske alfabetet, hvor «Theta» den åttende bokstaven.
Historie
Gruppen ble initiert av den teknisk dyktige Jahn Dahm, elev ved Bergen tekniske skole, og som allerede under kampene i april 1940 hadde bygget en radio for sjøflystasjonen på Flatøy i Alver. Etter at kampene var over, bygget han sammen med noen kamerater en ny radio for å kunne varsle de allierte opm tyskerne igangsatte en invasjoon av De britiske øyer fra Vestlandet. Sommeren 1940 ble han arrestert i forbindelse med en større bøilge arrestasjoner, men løslatt utfra bevisets stilling. Til tross for at han hadde meldeplikt for Gestapo, var han i september igang igjen med å bygge opp en ny gruppe.
Medarbeiderne i gruppen ble varsomt plukket ut, medisinerstudenten Leif Utne og broren, filologistudenten Rolf Utne, den nyutdannede skredderen Hagbarth Schjøtt jr., gymnasist ved Sydneshaugen skole Bjarne Thorsen og filologistudenten Kristian Ottosen. Blant medelevene ved Bergen tekniske skole, fikk han med Sigurd Gran Blytt og Jacob Landsvik, sistnevnte var også utdannet telegrafisk fra byens sjømannsskole. Sommeren 1941 kom Wenche Stenersen fra Oslo med i gruppa etter at hun hadde tatt examen artium i hjembyen dette året. Det følgende årsskiftet kom Jans fetter Markus Wiig og en venn av ham, jernbanetelegrafisk Otto Nilsen med i gruppa.
Virksomhet
To store oppgaver måtte løses, etablering av kontakt med London og finne et sted som kunne fungere som kommandosentral og oppbevaring av radiosenteren og annet utstyr. Det siste fant de i Enhjørningsgården på Bryggen, som moren til Jahn Dahm eide 50 % av og driftet her en ingeniørvirksomhet. Dette forutsatte imidlertid rekruttering av gårdens vaktmester Frank Olsen som umiddelbart sa ja og innredningsarbeidene kunne begynne. Selve sendingen av meldingene ble gjort fra flere steder i byen, for å vanskeliggjøre peilingen. Wenche Stenersen overtok som koder av meldingene etter at Rolf Utne dro til over Nordsjøen i februar 1942.
Etablering av kontakt med London var vanskeligere. Men utpå høsten måtte Leif Utne flykte til Sverige og forsøkte å komme seg videre til London. Dette ble vanskelig, og høsten 1941 klarte Bjarne Winter Thorsen å ta seg over Nordsjøen og hadde med melding og dokumentasjon på hvem han var og hans opppdrag. Etter landkjenning i Shetland og de sedvanlige klaringsrunder ble kontakten med britisk etterettning opprettet, med grunnopplæring, kodebøker, våpen, penger og ekte rasjoneringskort som norske flyktninger hadde tatt med.
Gjennom et nettverk av personlige kontakter i tollvesenet, havnevesenet, losvesenet, fylkeforsyningsnemnda, oljetildelingskontoret og to skipsmeglerkontorer fikk gruppen inn omfattende opplysninger om den tyske skipstrafikken langs kysten.
Opphør
25. juni 1942 ble Kristian Ottosen arrestert av Gestapo og da han hadde en nøkkelstilling i gruppens etterretningssystem, gikk gruppens medlemmer i dekning i Bergen i høyeste alarmberedskap og ordren var at gruppens leder Jan Dahm og Wenche Stenersen (som var den eneste som kunne kodesystemet) måtte enten gå i totalt dekning i Bergen eller komme seg over til Sverige. Arrestasjonen av Ottosen førte imidlertid ikke til en opprulling av gruppen, da han til tross for omfattende tortur, klarte å ikke røpe de andre og ble til slutt sendt i konsentrasjonsleir som NN-fange.
Wenche Stenersen og Jahn Dahm reiste 8. juli med rutebåten til Bodø under falske navn, og unngikk å bli tatt til tross for kontroll som ble noe slurvete gjennomført da det ikke var samsvar mellom navnene på passasjerlisten og deres identifikasjonspapirer. Da de gikk iland i Bodø fire dager senere, ble identifikasjonspapirene igjen sjekket, men siden Ottosen ikke hadde røpet noen navn, var de ikke ettersøkte. Fra Bodø tok de buss til Russånes i Saltdal hvor de natt til 14. juli startet marsjen gjennom ulendt terreng og kunne krysse Riksgrensen 17. juli. Allerede i august fikk Jan Dahm plass på et fly til Storbritannia, mens Wenche Stenersen arbeidet i ventetiden for sin intetanende onkel Rolf Stenersen som også hadde flyktet til Sverige og bodde i Stockholm og arbeidet med analyser for de allierte.
I London ble det arbeidet med en reorganisering av gruppen, men da tyskerne 17. oktober 1942 gjennomførte en razzia på Bryggen, tråkket en noe overvektig feldwebel gjennom en råtten gulvplanke i rommet over gruppens kommandosentral, og rommet ble kompromittert. Jan Dahms mor, alle ansatte, inklusive vaktmester Frank Olsen ble arrestert. Wenche Stenersen fikk i Stockholm høre om den omfattende razziaen på Bryggen av en nylig ankommet venn av faren, og fikk varslet London. I november fikk også Wenche Stenersen plass på fly til Storbritannia og kom seg dit.
Det ble besluttet at det da hadde blitt for risikabelt å gjenoppstarte gruppen i Bergen, og de øvrige gjenværende måtte gå i dekning eller kome seg unna. Gestapo var nå på sporet av flere av dem, både gjennom gjendstander som ble funnet her og ellers i byen, samt gjennom andre arrestasjoner. Bortsett fra Otto Kaurin Nilsen, som var såpass skjermet at han ikke var i søkelyset og ble igjen og fortsatte motstandsarbeid, kom de øvrige seg gjennom ulike reiseruter til ulike tider til Oslo, og derfra videre til Sverige og senere Storbritannia, bortsett fra Frank Olsen og Jacob Landsvik som ble arrestert og endte til slutt i konsentrasjonsleir.
Rommet ble skadet etter tyskerrazziaen på Bryggen, og alle gjenstander i rommet ble fjernet av tyskerne. Riksantikvaren bestemte i 1981 at Thetagruppens hovedkvarter skulle rekonstrueres og settes tilbake i den stand det var da det ble oppdaget og ødelagt av tyske okkupasjonsmyndigheter høsten 1942. Thetagruppens gjenlevende medlemmer assisterte Riksantikvaren i dette arbeidet. Til Thetamuseet er det blitt samlet inn gjenstander som er tilnærmet lik møblementet fra krigstiden. Gaver fra hele landet har kommet med gjenstander fra krigen for å utstille i rommet, men den eneste originale gjenstanden i rommet er et salongbord som ble funnet på et tysk kontor etter at okkupasjonstiden var over.
Medlemmer
| Navn | Født | Fra | Senere |
|---|---|---|---|
| Sigurd Gran Blytt | 9. mars 1920 | Bergen | Til Storbritannia via Sverige. Gikk inn i den norske marine, minerydder. |
| Jan Dahm | 5. april 1921 | Bergen | Britisk sjøkrigsskole, senere den norske marine. |
| Jacob Landsvik | 18. november 1919 | Bergen | Arrestert. Satt på Møllergata 19, Grini og Natzweiler som NN-fange, evakuert til Mauthausen i Østerrike |
| Otto Kaurin Nilsen | 30. mai 1917 | Bergen | Fortsatte motstandsarbeid, arrestert 8. desember 1944, Espeland fengeleir og Møllergata 19, dødsdom 5. mai 1945, ikke fullbyrdet. |
| Frank Olsen | 8. september 1910 | Bergen | Sendt i konsentrasjonsleir som NN-fange i Natzweiler. Evakuert til Dachau og Dautmergen. Døde 7. november 1944 |
| Kristian Ottosen | 15. januar 1921 | Solund | Satt på Grini, Sachsenhausen og Natzweiler som NN-fange, evakuert til Dachau, Dautmergen og Vaihingen. |
| Hagbarth Schjøtt jr. | 25. februar 1920 | Bergen | Til Storbritannia via Sverige. Gikk inn i Den norsk marinen. |
| Wenche Stenersen | 29. august 1922 | Oslo | Rekruttskole i Skottland, soldat i de norske styrkene på Island, så på Etterretningskontret i London, deretter tilbake til Skottland. |
| Bjarne Winter Thorsen | 9. januar 1922 | Bergen | Britisk sjøkrigsskole, senere den norske marine som telegrafist. |
| Leif Utne | 1. august 1919 | Bergen | I den norske marine, sikkerhetsoffiser på Shetland |
| Rolf Utne | 19. september 1920 | Bergen | Dro over Nordsjøen i februar 1942, utdannet bombesikter ved Little Norway. Døde under bombetokt over Tyskland 18. juli 1944 |
| Markus Wiig | 21. juli 1919 | Bergen | Til Storbritannia via Sverige. Britisk offisersutdannelse. Ingeniøroffiser i de engelske styrkene. |
Kilder
- Kristian Ottosen: Theta Theta : et blad fra motstandskampens historie 1940-1945, Aschehoug, Oslo 1991, ISBN 82-0316686-5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Thetamuseet
- Omtale av Thetamuseet