Aslaug Ellefsen (1919–2005)
Aslaug Lovise Ellefsen født 7. januar 1919 i Ålesund, Møre og Romsdal, død 16. februar 2005 i Bodø, Nordland. Var utdanna telegrafist og ansatt på telegrafstasjonen Moen i Målselv fra før krigen.
Motstandskvinne
Under andre verdenskrig var hun aktiv med i motstandsarbeidet. Hun blei telegrafist på «Venus II», en av de mange SIS-stasjonene, som Special Intelligence Service, SIS oppretta i Norge. Hun var antakelig den eneste kvinnelige SIS-telegrafisten i Norge.[1] Hun var med mannen sin, Olaf Ellingsen, som holdt på å sende et telegram til London 11. august 1944 om at arrestantene fra Porsa, Alta og Hammerfest var på vei sørover med Hurtigruta fra Tromsø. Hun rakk bare å skrike «Tyskerne kommer!», før det vrimla av tyskere i rommet og de to blei arrestert. Han greide seinere å rømme på dramatisk vis[2], mens hun, som gravid i niende måned ikke greide det. Opprinnelig skulle de sende fra Venus II i andre etasje i telegrafstasjonen, men de fikk tekniske problemer og ingen kontakt derfra. Da senderen var reparert blei den flytta til huset deres, som lå langt inni skogen, noe de mente var trygt. Planen var å ha senderen i en dobbel bunn i babysenga de hadde bestilt, men den kom ikke før de blei avslørt.[3]
Hun blei satt på Krøkebærsletta fangeleir utenfor Tromsø, med fangenummer 1848. Denne leiren blei brukt som transittleir for politiske fanger, før de skulle sendes videre sørover, gjerne til Grini eller deporteres til Tyskland. Hun satt der fra 12. august til 1. september 1944. Ellefsen blei videre transportert til Trondheim kretsfengsel avd. B i Munkegata 16 i Trondheim, som blei drevet som et kvinnefengsel. Der satt hun med fangenummer 3217 i perioden 4.–5. september 1944. Hun blei raskt videreført til ukjent fangested i Oslo, skriver Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945.[4] Flere kilder mener at det trolig ikke fantes filer på hvor i Oslo hun var «fanga», da hun fikk føde barnet sitt på Josefinegatens kvinneklinikk. Det skrives at antakelig skjønte ikke tyskerne at hun var utdanna telegrafist og aktiv agent, og trodde på mannens forsikringer om at han hadde drevet radiostasjonen mot hennes vilje. Hun fikk dermed dra hjem med barnet etter fødselen.[5][6]
Under hele fangeperioden var hun blitt nøye overvåka. I boka De gjorde sin plikt - og mer enn det! : telekvinnenes innsats under 2. verdenskrig av Lillian Krokan skrives det imidlertid at det var meningen at hun skulle sendes til Grini, men at det i siste liten kom en telefon til ham som skulle føre henne dit, Gestaposjef Zug, og hun fikk reise hjem sammen med sin mor og den lille buttebabyen, Olaf. Krigen gikk mot slutten og det virket som tyskerne besinnet seg.[7]
Etter krigen fortsatte hun som telegrafist og som pensjonister bodde hun og mannen delvis i Trondheim og delvis i Spania.
Priser og utmerkelser
Aslaug Ellefsen er dekorert med Haakon den VIIs Frihetskors og King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.
Referanser
- ↑ Sveri, Elisabeth: Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945.Norges hjemmefrontmuseum, 1991, s. 20–21. ISBN 8291107017. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Kolloen, Ingar Sletten : Hvis vi overlever : krigens sluttspill i Norge - og de menneskelige dramaene. Gyldendal, 2024, s. 252–254. ISBN 9788205600898. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Krokan, Lillian: De gjorde sin plikt - og mer enn det! : telekvinnenes innsats under 2. verdenskrig. Norsk telemuseum, 2000, s. 132. ISBN 8291335214. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ ''Aslaug Ellefsen på Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945. Fanger.no. Besøkt 20.12.2024.
- ↑ Nøkleby, Berit. Pass godt på Tirpitz! : norske radioagenter i Secret Intelligence Service 1940-1945 . Gyldendal, 1988, s. 108. ISBN 8205177058. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Kolloen, Ingar Sletten : Hvis vi overlever : krigens sluttspill i Norge - og de menneskelige dramaene. Gyldendal, 2024. ISBN 9788205600898. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Krokan, Lillian: De gjorde sin plikt - og mer enn det! : telekvinnenes innsats under 2. verdenskrig. Norsk telemuseum, 2000, s. 134. ISBN 8291335214. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Kolloen, Ingar Sletten : Hvis vi overlever : krigens sluttspill i Norge - og de menneskelige dramaene. Gyldendal, 2024, s. 250–252, 254–255. ISBN 9788205600898. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Krokan, Lillian: De gjorde sin plikt - og mer enn det! : telekvinnenes innsats under 2. verdenskrig. Norsk telemuseum, 2000, s. 131–134. ISBN 8291335214. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lein, Magne: Spioner i eget land : norske radiooperatører i Secret Service, Kompani Linge, XU, Milorg og sovjetisk tjeneste 1940-45. Genesis, 2003, s. 307–308. ISBN 8247602806. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Løken, Astrid: Da pasientene hadde telefonapparater på værelset. Aftenposten, mandag 11. januar 2016, s. 14– 15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nøkleby, Berit. Pass godt på Tirpitz! : norske radioagenter i Secret Intelligence Service 1940-1945 . Gyldendal, 1988, s. 108, 183. ISBN 8205177058. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sveri, Elisabeth: Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945. Norges hjemmefrontmuseum, 1991, s. 20–21. ISBN 8291107017. Digital versjon på Nettbiblioteket
Eksterne lenker
- Aslaug Lovise Ellefsen i Historisk befolkningsregister
- Aslaug Ellefsen på Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945. Fanger.no. Besøkt 20.12.2024.