Anne Margrethe Strømsheim (1913–2008)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Anne Margrete Strømsheim, født Bang (født 4. desember 1913 i Trondheim, død 6. oktober 2008 i Bærum) var sykepleier og under andre verdenskrig motstandskvinnen som blei kjent som "Lotten fra Hegra". Hun vokste opp i en barnerik familie, var en vilter og vågal jente som sto faren nær. Etter endt grunnskole tok hun handelsutdanning, og fikk arbeid i Forretningsbanken.

Hun er dekorert med flere medaljer for sin krigsinnsats, deriblant Krigsmedaljen og Deltakermedaljen med rosett.

Resten av livet sitt var hun opptatt av blinde barn, nordsjødykkerne, krigsveteranenes og de krigsinvalides sak. Hun bidro til at disse gruppene fikk en mer avklart rettslig stilling, og at de fikk bedre økonomiske betingelser.

Hun fortsatte å være i god vigør det meste av sitt lange, innsatsfylte liv. Hun blei 94 år og døde etter lengre tids sykeleie.[1]

Familie

Datter av Helga Birch Bang, født Birch og kirurg, sanitetskaptein og stortingsmann Joakim Ludvig Sveder Rentler Bang (1868–1931). Søskenflokken var på åtte: Rakel Fredrikke Reichenwald-Birch Bang (1896), Elna Bang (1898), Fridthjof Birch Bang (1904–1911) (som døde av poliomyelitt), Skjalm Helge Bang (1907–1962), Dagny Hvide Bang (1909–2000), Joakim Sveder Bang (1909–2000), Anne Margrethe Strømsheim (1913–2008) født Bang og Helga Birch Taylor (1916–1996) født Bang.[2]

Gift 1) 22. august 1942 med Wilhelm Faye Klaveness. Ekteskapet oppløst i 1947. De fikk en sønn sammen: Pål Wilhelm Klaveness 21. september 1943 i Fredrikstad. Wilhelm var mye syk og fikk polio to ganger.

Gift 2) Peter Strømsheim, som også var i aktiv tjeneste under krigen. Sammen flytta de til Østlandet og fikk tvillingene Anne Louise og Jan Peter 22. mars 1948.

Motstandskvinne

Med sitt nære forhold til faren, som både var kirurg og sanitetskaptein, hadde hun fått være med ham når han arbeidet og hadde blant annet fått lære seg hvordan man forbandt, pleide sår og stelte syke. Som medlem av lotteforeningen fikk hun også sanitetsopplæring. Faren var overbevist om at en mulig krig var forestående.

Da tyskerne okkuperte Norge i april 1940 meldte hun seg derfor straks til motstandsarbeid. Hun deltok i evakuering av barn ut av Trondheim, og blei seinere med en transport til Selbu. Herfra kom hun seg videre til Stjørdalen, der hun slutta seg til de frivillige mannskapene som bemanna Hegra festning. Da hun meldte seg for kommandanten, major Hans Reidar Holtermann, sjef for 250 mann, meddelte han at «Vi har ikke plass for hysteriske kvinnfolk!» Etter 26 dager i kamp hadde hun gjort seg fortjent til hederstittelen «Lotten fra Hegra». Hun er også omtalt som Norges eneste kvinnelige soldat i 2. verdenskrig (hvilket ikke medfører riktighet, se f.eks. oversiktsartikkel om kvinnene i motstandsbevegelsen).

Etter overgivelsen ble Hegras besetning internert en periode på Berkåk. Tyskerne visste ikke helt hva de skulle gjøre med henne, så hun blei satt fri mot at hun lovte på ikke drive anti-tysk aktivitet. Men hun fortsatte med motstandsarbeid også etter at Hegra var overgitt, som kurer og kontakt-sentral. Dessuten fikk hun ytterligere medisinsk skolering ved Trondheim sykehus.

Da freden kom, fikk hun æren av å overrekke kronprins Olav blomster på vegne av hele Trondheim da han besøkte byen.

Som mange andre fikk hun selv varige men av krigen, hun måtte blant annet amputere flere tær. Men hun var ikke den som klaga, hun kjempa heller for krigsveteranenes sak.

Resten av livet var hun mye opptatt av krigsveteranenes og de krigsinvalides sak. Hun bidro tydelig til at disse gruppene fikk en mer avklart rettslig stilling, og derigjennom forbedrete økonomiske betingelser.[3] Hun fortsatte å være i god vigør det meste av sitt lange, innsatsfylte liv.

Priser og utmerkelser

For sin krigsinnsats er Strømsheim hedra med Krigsmedaljen, Deltakermedaljen med rosett pluss ytterligere fire medaljer, deriblant en amerikansk. Men hun fikk Krigsmedaljen først 10 år etter sine mannlige medsoldater, da det ikke var vanlig å hedre kvinner i slike roller.

For arbeidet hun i åra etter krigen har nedlagt for blinde barn, krigsinvalider og nordsjødykkere blei hun i 1965 hedra med Kongens fortjenstmedalje i gull "for innsats i krig og fred".

Hennes hederstegn blei donert til museet på Hegra i 2006.[4] 8. mai 2005 blei hun hedra ved at en gate i Stjørdal fikk navnet Anne Margrethe Bangs gate.

I 1984 blei hun æresmedlem i krigsveteranforeningen Hegra 1940. Hun arrangerte samvær for medlemmene og andre gjester både på sin 70- og 80-årsdag, henholdsvis på festningen og i Rustkammeret.[5][6]

Referanser

  1. ↑ Berg, John: Lotten fra Hegra. Cappelen, 1991. ISBN 8202133270. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Schmidt, Olaus: Familien Schive : raadmandsslegten fra Trondhjem : genealogiske og personalhistoriske oplysninger. Johan Christiansens boktrykkeri, 1917. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Lotten fra Hegra taler krigsinvalidenes sak. Sunnmørsposten, onsdag 15. mai 1963, s. 8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Brox, Karl H.: Hegra-lottens medaljer på plass. Adresseavisen, onsdag 23. august 2006, S. 19. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Krigsveteranforeningen Hegra 1940 i femti år. Foreningen, 1995, s. 6, 7. ISBN 8299355508. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Klaveness, Thv.: Sandarslekten Klaveness. Cammermeyer, 1951, s. 122–123. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anne_Margrethe_Strømsheim_(1913–2008)&oldid=2598833»