Solveig Bergslien (1919–1943)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
«Politifunksjonærar som ofra livet». Solveig Bergsliens nekrolog skrevet av kollega Olav Ravndal i 1ste Mai den 23. mai 1945, s. 2.
miniatyr
Foto: Solveig Bergslien fikk krigsmedaljen post mortem. Avisklipp fra forsida av avisa Rogaland, 06. desember 1948.
Solveig Bergslien og Otto Olsen. Bilder fra Per Asbjørn Holsts bok Patrioten, illegal avis i 1942.
Solvang aldershjem som nyoppført, flaggstangen er under maling til høyre.

Solveig Bergslien (født 4. januar 1919 i Stavanger, død 25. november 1943 samme sted) er først og fremst kjent som motstandskvinne under andre verdenskrig. I tillegg var hun sekretær, stenograf, radiooperatør og speiderleder.

Hun døde i arresten i Gestapos torturceller i kjelleren på Solvang aldershjem (Eiganesveien 17) kun 24 år gammel. Om det var selvmord eller tortur finnes det motstridende kilder til.[1] [2]

Familie

Hun var datter av Hilmar Bergslien (f. 1890 i Jelsa, d. 25.09.1930) og Dagny f. Olsen (f. 1892, d. 03.07.1982, Stavanger). Foreldrene gifta seg 1. november 1917 og bodde i Vålandsgate 74 i Stavanger med sine fire barn; Solveig (døpt 2. mars 1919 i Stavanger domkirke) og hennes tre yngre søsken Reidar (f. 26.10.1920, d. 17.03.2016), Aslaug (f. 1923?, giftet seg med politikonstabel Jakob Nygaard Olsen i 1946) og Odd (f. 1926, d. 1994, gift med Inger Johanne).

Hun var tante til Aslaug og Jakobs datter, Solveig Bergslien Imre, (f. 1950), som er oppkalt etter henne.

Ei grepa speiderjente

Solveig Bersglien var ei aktiv og friluftsinteressert jente. Hun var troppsfører i blåspeideren, leder for Ranger II og medlem i Røde Kors hjelpekorps. I tillegg drev hun med revy og teater. Hun blir omtalt med mange superlativer: populær, alltid blid, dyktig, effektiv, modig, smilende og vennlig. Venninnene Esther Jacobsen f. Helgevold og Sossen Brommedal, f. Kavli forteller at de som speiderjenter ble innprenta å kunne stole på andre og gjøre en innsats selv. Sammen med disse venninnene hadde hun også lest Wolfgang Langhoffs «Myrsoldater» og Douglas Reeds «Vanviddets verden», så hun visste hva nazismen allerede hadde skapt av terror i Tyskland før krigen kom til Norge.

Venninnene husker henne som ei som alltid nynna på «Alltid freidig når du går», der spesielt strofa «Kjemp for alt hva du har kjært, død om så det gjelder» trer ekstra sterkt fram. Mens lillesøster Aslaug husker at hun levde under mottoet «Det som du er, vær fullt og helt og ikke stykkevis og delt» (Henrik Ibsen).

Kort sagt var Solveig Bergslien ei grepa jente som var oppvokst med å ta ansvar, noe som ble lagt merke til av bl.a. Erling Berg Eriksen, sjefen hennes på Marnburg-magasinet (som Bergslien etter hvert skjønte drev med illegalt arbeid, bl.a. avisa Patrioten).

Motstandskvinne

Rett etter okkupasjonen oppfriska Bergslien sine gamle speideregenskaper i telegrafi og morse, det var det eneste venninne la merke til, men de forstod ikke da at hun levde et dobbeltliv. Allerede etter en måneds tid etter okkupasjonen var Bergslien i aktiv tjeneste, så mens andre flykta fra byen, ville hun gjøre en forskjell. Hun kom til å bli en nøkkelperson i flere illegale grupper og en stor inspirasjon for mange i motstandskampen. Det spekuleres i om at hun ble ekstra motivert til innsats av at en tidligere kjæreste, Hans Thorvald Erik Thorvaldssen, ble drept 9. april 1940 i kampene på Bergenhus.

Bergsliens krigsinnsats deles gjerne inn i to faser; den første der hun var «altetende» hva gjelder oppdrag, der hun tok alt av oppdrag som kom hennes vei. Hun reiste bl.a. som kurer mellom Bergen og Kristiansand. Den andre fasen der hun fra våren 1943 nesten bare jobba med å sikre XU både informasjon og utstyr.

Høsten 1940 kom hun i kontakt med kamp- og etterretningsgruppa Milorg D19 (som omfatta Rogaland unntatt Haugesundhalvøya og Suldal), der advokat Leiv Lea var leder og der løytnant Johan Øvergaard og tekniker Ola Horve var svært aktive. I september 1941 satte Ola Horve opp den første illegale radiosenderen som var i virksomhet i Stavangerområdet. Den hadde kallerop «LKH» (Leve Kong Haakon) og ble betjent av både Bergslien og Otto Olsen, kjæresten og forloveden hennes. Olsen måtte imidlertid rømme til England, via Sverige, da Leiv Lea og Ola Horve og flere andre ble arresterte 28. april 1942.

I 1942 fikk Bergslien tilknytning til undergrunnsavisa Patrioten, hun videreformidla informasjon til det som blir betegna som den skarpeste skribenten Erling Berg Pedersen. Samme år kom hun også med i den lokale virksomheten til etterretningsorganisasjonen XU.

I juni 1943, returnerte Otto Olsen fra England, der han hadde blitt rekruttert av SIS - Secret Intelligence Service. Han hadde fått åtte ukers spesialtrening og utdannelse som radiotelegrafist og treninga ble avslutta med et fallskjermkurs. Nå hadde han med seg en ny og sterkere sender tilbake til Norge. Som forberedelse til at Olsen skulle komme hadde Harald Sem (XU) valgt ut Hovlandstølen ved gården Hovland i Bjerkreim, som base for radiosenderen. Nå ble Bergslien for en kort periode også en del av den britiske SIS-virksomheten i Rogaland. Radiostasjonen, som ble kalt «Aquarius» sendte flere ganger om dagen til SIS i London. Olsen tok også med seg Magne Brekka og Ernst Askildsen som assistenter og kurerer. «Aquarius» rapporterte om tyskkontrollert skipstrafikk, minesperringer, kanonstillinger og andre tyske anlegg. Ved hjelp av et gradvis utbygd etterretningsnettverk skaffa Olsen seg sikre opplysninger om skipstrafikken, noe allierte styrker kunne utnytte ved gjennomføring av angrep. Aquarius var oppe i perioden 27. juni 1943 til 2. november 1944 og ble til slutt evakuert.

Bergsliens forhold til Otto Olsen er det også ulike kilder på. Familien sier de ikke visste om at de var sammen, og at hun ikke gikk med noen ring. Mens det illegale nettverket rundt dem kjente til forholdet, og vi kan tenke oss at de mente at det ikke ville vært strategisk lurt å utbasunere at man var sammen med en ettersøkt hjemmefrontmann. Olsen var også speider og en friidrettsmann for Skjalg. Både speideren og Skjalg hadde revy- og teatergruppe som fikk låne teaterbygningen i Kannik. Der kamuflerte de både forråd, radiolytting og avisdistribusjon. Mens Olava Øverland sang, satt de på loftet og tyvlytta til London. De hadde også Skjalg-gruppas ammunisjonslager gjemt i gulvet under trappa der. Sossen Brommedal, f. Kavli, Otto Olsen og Andreas «Ajax» Jacobsen skrev tekster til revynumre. Så mens folk hygga seg på teater, var det stor illegal aktivitet andre steder i huset. Publikum ante heller ikke at flere pistoler var innsydde i sceneteppet! [3]

Etter at mange av hennes motstandsvenner hadde blitt arresterte skifta hun jobb og gikk inn i løvens hule og ble sekretær ved det nazifiserte Stavanger politikammers kriminalavdeling fra 1. mars 1943. Hun drev et farlig dobbeltspill og ga opplysninger til motstandsbevegelsen om tysk etterretning; hvem tyskerne spana på, hvem som var tyske informanter og hvem som stod i fare for å bli arresterte. Hun ble så ansatt i pass- og fremmedavdelinga ved politikammeret, der hun stjal blanketter og ID-papirer til pass og grenseboerbevis. Hjemmefronten brukte dette for å lage falske dokumenter til flyktninger og andre som trengte ny identitet. Passbildene ble tatt i et hemmelig studio i Døves Hus i Kongsteinsgata på Storhaug, der selveste sjefen for XU, Harald Sem, stod bak kameralinsa, mens de som skulle fotograferes stod bak et laken som var spent tvers over rommet.

Nettet snører seg

Gestapo var på konstant jakt etter å oppspore og knuse motstandsgruppene, og var godt i gang med mange i Rogalandsområdet. Høsten 1943 nærma de seg Bergslien, bl.a. ble Harald Sem arrestert 9. oktober. Han ble henta på sitt hemmelige kontor i St. Petri Daghjem på Storhaug. Mange ble arresterte og flere sprakk under tortur, men navnet hennes dukka ikke opp.

Bergslien hadde verva venninna si, chiffereksperten Anne Hansen, som sekretær for Harald Sem og hun måtte nå flykte etter arrestasjonen av Harald Sem. Selv nekta Bergslien å dra, da hun regna med at familien ville bli tatt som gisler. Hansen dro i dekning på gården Førre innerst i Jøssingfjorden hos ekteparet Jone og Fina Førre.

Men Gestapo skjønte at det måtte være en lekkasje enten hos dem eller på politikammeret, siden så mange fugler var fløyet når de kom for å arrestere folk. Da en politimann i Stapo kom på at den ettersøkte chiffereksperten Anne Hansen gikk på samme franskkurs som ham og Solveig Bergslien, foretok Gestapo en husundersøkelse hjemme som familien. Der fant de et brev undertegna den ettersøkte Otto Olsen. Hun ble arrestert 21. oktober 1943 og ført til Eiganesveien 17, der Gestapo hadde etablert torturceller i kjelleren på Solvang aldershjem. Hun fikk enecelle og ble utsatt for mange harde og lange forhør, for med brevet fra Olsen nytta det ikke for Bergslien å nekte for kontakt.

Ulike versjoner av dødsårsak

I følge intervju med Jorunn Housken, som satt på Solvang samtidig som Bergslien, hengte hun seg [4] Dette ble også spredt som informasjon i byen og mange mente at hun var en sann patriot som hadde ofra seg for å verne mange andre.

Dette ble den offisielle versjonen. Men i en arkivskuff på Hjemmefrontmuseet ligger det en rapport avgitt til britisk etterretning i 1944 som kan tyde på noe annet.

Der heter det:

«Hun ble funnet hengende i cellen, og det ble gjort kjent at hun hadde tatt livet av seg. Dr. Soma som undersøkte liket, fant at tungen hennes ikke var oppsvulmet, noe som tyder på at hun ikke døde av kvelning.»

London ble informert om dette funnet av Dr. Soma, men selve legeerklæringen er ikke å oppspore nå. Dr. Soma døde i 1957. [5]

Stavanger Aftenblad søkte i 2004 om innsyn i arkivet etter Den rettsmedisinske kommisjon, men fikk det ikke innvilga da.

Andre rykter gikk ut på at Solveig Bergslien skal ha blitt torturert ihjel av den beryktede SS-Hauptscharführer Arnold Hölscher. Familien fikk se henne, og de mente at hun ikke hadde synlige spor etter tortur. [6]

Begravelse og protest

Ryktene gikk i byen om Bergsliens oppofrelse og mange ville være med på å vise henne den siste ære. Selv om Gestapo hadde forbudt sammenstimling og både det nazifiserte statspolitiet og tyske Sicherheitspolizei sperra av ved Eiganes kirkegård, så kom 400 for å delta i begravelsen, selv om det kun var de nærmeste som fikk komme inn på selve kirkegården.

Begravelsesfølget ble en stille, mektig og taus protest mot okkupasjonsmakten, da de toget fra Stavanger sykehus, oppover Wessels gate og opp mot Eiganes kirkegård. De gikk ekstra sakte forbi Gestapos hovedkvarter.

Bergslien blir beskrevet som en varig inspirasjon for frihetskampen.

Sitater

Det er noen sitater som er tillagt til henne, men det kan også tenkes at de har kommet til ved at folk husker det slik:

«Jeg røper ingen, da dør jeg heller» og «Jeg tror ikke jeg klarer å holde tett lenger» (sagt til medfange) [7]

Da mor hennes spurte om hva hun drev med, skal hun ifølge broren Odd ha svart: «Det er best at du ikke vet det». [8]

Priser og utmerkelser

Ettermæle

  • Speiderne har reist en bauta på Eiganes gravlund i Stavanger og ved den blir det markert hver 17. mai. Innskriften på bautaen er «Solveig Bergslien 4-1-1919. Hun døde for sitt land 25-11-1943. Reist av speidere».
  • Bergsliens venninner har hatt tradisjon for å samles ved gravstøtten hvert år på bursdagen hennes den 4. januar.
  • Et relieff av henne står like innenfor Politihuset i siddisbyen.
  • I 2019 var det 100 år siden Bergslien ble født. I den forbindelse ble det laget en enkel utstilling av Solveig Bergsliens virke på speidermuseet v/Våganes idrettsanlegg på Sola. Utstillingen var åpen hver torsdag, der speiderne markerte en storartet og modig speiderleder.
  • Veteranene i Vesterlen Speiderkrets markerte 100 årjubileum for Solveig Bergslien, fredag 4. januar 2019. Seremonien startet kl 12.30 4. januar 2019 på Eiganes kirkegård (inngang ved Skipper Worse/Ledaal), for deretter å fortsette med enkel lunsj på Skipper Worse.
  • Det er en pågående diskusjon om Bergslien fortjener en egen bauta i Stavanger. Så langt (2021) har det ikke blitt en realitet. [9]
  • Inngangen til Eiganes gravlund. På vei til Solveig Bergsliens gravplass inn til venstre. Foto: Eva Rogneflåten (2023)
    Inngangen til Eiganes gravlund. På vei til Solveig Bergsliens gravplass inn til venstre.
    Foto: Eva Rogneflåten (2023)
  • Inngangen til Eiganes gravlund. På vei til Solveig Bergsliens gravplass inn til venstre. Foto: Eva Rogneflåten (2023)
    Inngangen til Eiganes gravlund. På vei til Solveig Bergsliens gravplass inn til venstre.
    Foto: Eva Rogneflåten (2023)
  • Solveig Bergsliens gravplass med beplantning omkring. Foto: Eva Rogneflåten (2023)
    Solveig Bergsliens gravplass med beplantning omkring.
    Foto: Eva Rogneflåten (2023)
  • Solveig Bergsliens bauta med beplantning omkring. Foto: Eva Rogneflåten (2023)
    Solveig Bergsliens bauta med beplantning omkring.
    Foto: Eva Rogneflåten (2023)
  • Solveig Bergsliens bauta med innskripsjon. Foto: Eva Rogneflåten (2023)
    Solveig Bergsliens bauta med innskripsjon.
    Foto: Eva Rogneflåten (2023)
  • Portrettrelieff av Solveig Bergslien på hennes gravstein. Foto: Eva Rogneflåten (2023)
    Portrettrelieff av Solveig Bergslien på hennes gravstein.
    Foto: Eva Rogneflåten (2023)

Referanser

  1. ↑ Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 174-175, 472, 577. ISBN 978-82-03-26751-2
  2. ↑ Omdal, Sven Egil: Kvinnen som lurte Gestapo. Stavanger Aftenblad, 20.08.2004, forsiden, Plussartikkel s. 10-16. Digital versjon på Nettbiblioteket
  3. ↑ Omdal, Sven Egil: Kvinnen som lurte Gestapo. Stavanger Aftenblad, 20.08.2004, forsiden, Plussartikkel s. 10-16. Digital versjon på Nettbiblioteket
  4. ↑ Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 472. ISBN 978-82-03-26751-2.
  5. ↑ Hetland, Tom: Solveig Bergslien (1919-1943) er en av de største krigsheltene fra Rogaland. Stavanger Aftenblad, 23.11.2013, s. 15-17. Digital versjon på Nettbiblioteket
  6. ↑ Omdal, Sven Egil: Kvinnen som lurte Gestapo. Stavanger Aftenblad, 20.08.2004, forsiden, Plussartikkel s. 10-16. Digital versjon på Nettbiblioteket
  7. ↑ Omdal, Sven Egil: Kvinnen som lurte Gestapo. Stavanger Aftenblad, 20.08.2004, forsiden, Plussartikkel s. 10-16. Digital versjon på Nettbiblioteket
  8. ↑ Viksveen, Stein: Solveig Bergslien ble ener i illegalt arbeid. Spilte en avgjørende rolle i motstandskampen i Rogaland. Stavanger Aftenblad, 30.04.1958, s. 10. Digital versjon på Nettbiblioteket
  9. ↑ Brandslet, Steinar: Joda, Karlsen lever. Stavanger Aftenblad, tirsdag 4. januar 2005, s. 24. Digital versjon på Nettbiblioteket

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Solveig_Bergslien_(1919–1943)&oldid=2096152»