Margrethe Venæs (1913–1972)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Familiebilde med bl.a. Margrethe Venæs og sønnen Norvald
Foto: Falstadsenteret/Digitalt museum (1934?)
Margrethe Venæs med mannen Trygve og sønnen Norvald.
Foto: Falstadsenteret/Digitalt museum, ukjent fotograf (194?)

Margrethe Susanne Venæs, født Sørgård 26. mars 1913 på gården Sørgård i Stoksund i Sør-Trøndelag, død 20. september 1972 i Åfjord i Sør-Trøndelag var husmor. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne og havna på både Falstad og Grini som gissel for mannen.

Familie

Gift med telegrafist Trygve Venæs. Fire barn; Norvald, Erling, Turid Margrethe og Idar.[1]

Motstandskvinne og gissel for mannen

Ekteparet Venæs hadde sagt ja til å ha en radiosender på gården, men den blei peilet inn. Under "Operasjon Oleander (Aktion Oleander) på Fosen i pinsa 1944 greide mannen hennes å rømme på dramatisk vis da han skulle arresteres, og han greide å ligge i skjul på Tøsdalen gård fram til freden.[2]

Ei fortvila Margrethe gikk på gården og hørte ikke mer til mannen, annet enn skudd oppi lia. Hun var sikker på at Gestapo hadde skutt ham. Hun fikk besøk av sin svoger Ingolf, og svigerinne Jørgine som trøsta som best de kunne. Dagen etter dro Margrethe med ungene til svigerfamilien. Selv om sambygdingene leita og sokna etter Trygve, så fant de ham ikke. Det var stor uenighet blant bygdefolket om han hadde klart seg eller ikke. Etter noen dager måtte hun hjem for å hente mer klær og dro innom ei anna nabokone, men dit kom også Gestapo som pågrep henne. Hun blei arrestert sammen med svogeren, Ingolf Venæs, som gisler for Trygve. Først blei hun ført til Vollan, der hun blei sterkt forhørt av Oberststurmführer Josef Glatt. Hun blei overført og satt fengsla på Falstad i tre og en halv måned før hun blei sendt videre til Grini. På nattkjolen sin broderte hun inn navna til mannen og barna sine, samt steder og datoer fra fangenskapet. På ryggen av nattkjolen står det «Heim 25-4-45». Nattkjolen er donert til Falstadsenterets fysiske samling.

Det å være fange og ikke vite hva som skjedde med mannen og familien var en hard påkjenning både fysisk og psykisk. Hun blei kjent med Anna Kristoffersen fra Lurøy på Grini. Hun beskriver det som godt å ha noen som hun kunne betro seg til, spesielt siden også Anna var tatt som gissel for sønnen John Kristoffersen og hadde blitt arrestert omtrent samtidig som henne. Felles sskjebne, felles trøst. Hun lå blant annet på difteri-celle 10. til 29. januar 1945.

Det tok flere måneder før hun fikk høre nytt om mannen. Svigerinna Jørgine skreiv til henne: «Katten Mons lever i beste velgående ennå, men han har begynt å få hvit pels.»[3] En annen beskjed var: «Den gamle katten Lars har blitt langskjegget». Da skjønte hun at han levde.[4]

Margrethe Venæs blei satt fri fra Grini 21. april 1945, vel fjorten dager før frigjøringsdagen. Begrunnelsen var: «Frigivelse på grunn av Førerens godhet». Hun blei satt på porten med penger bare til transport ned til Oslo by, samt litt til telefon. Heldigvis visste alle at om en mangla noe, så var presten Fredrik Wisløff mannen å kontakte. Det var en bøyg for henne, for hun var ikke vant til å be om hjelp. Hun kom hjem i stillhet, mens de som blei satt fri 8. mai blei møtt med flagg og feiring. Det mente sønnen var litt sårt for henne.[5]

Etter krigen engasjerte hun seg i organisasjonslivet, blant annet i Fosen Fangesamband som hadde årlige stevner.

Ettermæle

I 2025 ga Falstadsenteret ut en postkortserie i forbindelse med Trøndelag teaters oppsetning «Drontheim», som omhandler motstandssøstrene Thora og Johanna Matheson. Fokuset på postkortserien var spørsmålet – Hvorfor glemte De kvinnenes innsats?. Spørsmålet er en referanse til et leserbrev fra "Flere kvinner" rettet til biskop Arne Fjellbu i 1945, der de kritiserte ham for ikke å ha kvinnenes innsats med i sin fredspreken på en minnegudstjeneste i Nidarosdomen. [6]

Ett av kortene er via Margrethe Venæs.

Falstadsenteret skriver på kortene om de kvinnelige Falstadfangene:

215 kvinner satt fengslet i Falstad fangeleir på Ekne i perioden 1942 til 1945. Mange av dem var politiske fanger, arrestert for spionasje, sabotasje, smugling eller annet motstandsarbeid. Andre var arrestert for å a hatt ulovlig kontakt med krigsfanger, for å ha hjulpet desertører og engelske agenter, eller ytt annen hjelp til fiender av okkupasjonsmakta. Noen var tatt for å ha forsøkt å flykte eller ulovlig krysse grensen til Sverige. Flere var også arrestert som gisler for familiemedlemmer.

Referanser

  1. ↑ Hallem, Marte: Vargtimen : artikkelsamling om Operasjon Oleander. Leksvik historie- og museumslag, 2020, s. 15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Sæter, Arne: Villmannen fra fjellet regnet med Gud som en realitet. Rømte fra Gestapo og holdt seg skjult i over ett år. Dagsavisa (Trondheim:1945-1954), lørdag 28. juli 194, forsida og s. 8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ By, Terje: Hverdagsliv og dramatikk : minner fra krigsåra 1940-45 : Roan, Stoksund og Åfjord. Kapittel 5 Dramatikk rundt senderen til Trygve Venæs (s. 96–132 er via Trygve Venæs’ historie). Terje Agnar By, 2024, s. 121. ISBN 9788230365991. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Berg, Snorre: Her flyktet Erlings (81) far fra nazistene. Fosna-Folket, fredag 28. mai 2021, s. 28–29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ By, Terje: Hverdagsliv og dramatikk : minner fra krigsåra 1940-45 : Roan, Stoksund og Åfjord. Kapittel 5 Dramatikk rundt senderen til Trygve Venæs (s. 96–132 er via Trygve Venæs’ historie). Terje Agnar By, 2024, s. 123. ISBN 9788230365991. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Hr. fung. biskop Fjellbu. Leserinnlegg fra «Flere kvinner». Adresseavisen, tirsdag 18. september 1945, s. 4. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

  • By, Terje: Hverdagsliv og dramatikk : minner fra krigsåra 1940-45 : Roan, Stoksund og Åfjord. Terje Agnar By, 2024. ISBN 9788230365991. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Fagerberg, Inger: Operasjon Oleander. Falstadsenteret.no. Besøkt 03.03.2025.
  • Hallem, Marte: Foreningen Operasjon Oleander presenterer: Flukten : artikkelsamling om Operasjon Oleander. Leksvik historie- og museumslag, 2018. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Hallem, Marte: Muldvarpen : artikkelsamling om Operasjon Oleander. Leksvik historie- og museumslag, 2019. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Hallem, Marte: Vargtimen : artikkelsamling om Operasjon Oleander . Leksvik historie- og museumslag, 2020. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Moan, Johan. Rømte frå Rinnan. Snøfugl, 1980. ISBN 8270830992.Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Solstrand, Sverre: Minnerik turmarsj. Fosna-Folket, torsdag 3. juni 2004, s. 20. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Sæter, Arne: Villmannen fra fjellet regnet med Gud som en realitet. Rømte fra Gestapo og holdt seg skjult i over ett år. Dagsavisa, lørdag 28. juli 194, forsida og s. 8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Øksendal, Asbjørn: Lurøy-affæren : etterretningsoffiser ved F.O. II John Kristoffersen 1943-1944. :Nordenfjelske forlag, 1989. ISBN 8270050237. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Øksendal, Asbjørn: Operasjon Oleander : Gestapo i Trondheim og Leksvik-affæren 1942-44. Nordenfjelske,1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Margrethe_Venæs_(1913–1972)&oldid=2589136»